Sunn og bærekraftig mat og matproduksjon i Norge

Bærekraftig matproduksjon i Norge

Hva er bærekraftig matproduksjon i Norge? Ved å dyrke mer plantekost og mindre husdyrfôr, utnytter man denaturgitte ressursene på mest mulig effektiv måte. Det betyr å produsere mer næring med lavere utslipp av klimagasser – på samme jordareal.

Bærekraftig matproduksjon i Norge betyr å dyrke mer plantekost og produsere mindre kjøtt. Dette er både bærekraftig, miljøvennlig og bra for folkehelsen. Produksjon av norsk matkorn, erter, bønner, kål og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles. For å få dette til, må det dyrkes mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.

Er det muligheter for å produsere mer plantekost i Norge? Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord. Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Hva sier norske klimaforskere om bærekraftig matproduksjon i Norge

Forskere ved CICERO – senter for klimaforskning skriver følgende om muligheter for mer bærekraftig matproduksjon i Norge i Aftenposten:

«Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge enn vi gjør i dag, blant annet ved å omdisponere en del areal som i dag brukes til fôrproduksjon, eller å bruke veksthus, som kan plasseres nesten hvor som helst og kan gjøre jordbruket mer klimatilpasset, skriver innleggsforfatterne.»

Full versjon er på https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

Les også: Bærekraft og matpolitikk

Ernæringsrådet (under Helsedirektoratet) om sunn og bærekraftig matproduksjon i Norge

Nasjonalt råd for ernæring sier følgende på forskning.no om bærekraftig matproduksjon i Norge, i en kronikk på forskning.no:

«Nødvendigheten av tilpasninger til lokale forhold er et gjennomgangstema i rapporten, men like fullt går store deler av kritikken på at budskapet ikke passer for norske forhold.

Vi mener at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost vil gjøre oss mer selvberget og legge mindre beslag på klodens felles ressurser, i tillegg til de positive helseeffektene.»

EAT-Lancet-rapporten om sunn og bærekraftig matproduksjon:

EAT–LANCET: THE PLANETARY HEALTH DIET

«A planetary health plate should consist by volume of approximately half a plate of vegetables and fruits; the other half, displayed by contribution to calories, should consist of primarily whole grains, plant protein sources, unsaturated plant oils, and (optionally) modest amounts of animal sources of protein.»

Les også: Er norsk kjøtt og melk bærekraftig?

Lang vinter og kort sommer – kort beitesesong, mesteparten av husdyrfôret må dyrkes.

Dette setter begrensninger på hva slags mat kan produseres i Norge. Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren. Resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. I motsetning til det mange tror, er det derfor lite arealeffektivt å produsere store mengder kjøtt og meieriprodukter i Norge. Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke gress og kraftfôr. I tillegg importeres enorme mengder næringsrike råvarer som som egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr.

Hvis disse mat-/arealressursene isteden var brukt til å dyrke menneskemat direkte, ville man produsere mye mer menneskemat, både i Norge og i utlandet. Dagens høye volum på kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet. Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv og dermed bærekraftig bruk av dyrket jord. Sammenlignet med dyrkning av husdyrfôr. Årsaken er at plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp per produsert gram protein, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.

NIBIO har utgitt en rapport ifm Klimakur 2030

Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, har konkludert med følgende. Det å legge om til et mer plantebasert matproduksjon i Norge vil redusere utslipp av klimagasser og er bærekraftig. Regjeringens utredning/rapport Klimakur 2030 har et eget tiltak om kosthold. Overgang til mindre rødt kjøtt og mer vegetabilsk og fisk, som et av tiltakene for å motvirke klimaendringene.

Blir norsk dyrket mark brukt til å dyrke bærekraftig mat?

Norges fremste forskere på landbruk og klima har en kronikk om dette temaet i Nationen. Den mest bærekraftige matproduksjonen, altså ressurseffektive, med lite klimagassutslipp og sunne, maten er plantekost som rotgrønnsaker, erter, poteter, raps og havre. Samt villfanget fisk – sild, makrell, og sei. Hvordan brukes norsk dyrket jord i dag?

  • Det er totalt 10 millioner dekar dyrket jord i Norge.
  • 5,5 av dem kan brukes til å dyrke menneskemat direkte, ihht blant annet rapporten Økt matproduksjon på norske arealer fra 2014, produsert for kjøttindustri-eide Agrianalyse.
  • I dag brukes dog kun 0,8 millioner dekar til å dyrke menneskemat direkte (les også utredningen av kostholdstiltaket i regjeringen Klimakur 2030 her).
  • Resten brukes til å dyrke husdyrfôr, både gress og såkalt kraftfôr.
  • 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke husdyrfôr, både gress og kraftfôr. På regjeringen.no kan vi lese følgende:

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Plantekost er en mer ressurs- og arealeffektiv, og dermed bærekraftig, mat enn kjøtt

Produksjonen av såkalte grove frilandsgrønnsaker som kålvekster, poteter og rotgrønnsaker, samt erter og korn genererer betydelig lavere utslipp av klimagasser og bruker mindre dyrket jordareal og vann enn produksjonen av kjøtt og andre matvarer fra dyreriket, både målt per produsert kalori og per produsert gram protein (13, 14).

Det er på tide å anerkjenne at myten «Norge er et grasland» ikke stemmer. Norsk husdyrproduksjon legger beslag på verdifull matjord, både i Norge og i utlandet, og reduserer matforsyning, i tillegg til å bidra til helse- og miljøskader. Det er gode muligheter til å produsere mer menneskemat i Norge, hvis man bruker dyrket jord til å dyrke plantekost istedenfor husdyrfôr. Ved å bruke relevante midler (subsidier, informasjon, insentiver, kjøttavgift o.a.) kan man vri om norsk matproduksjon til å produsere mer grove grønnsaker, poteter, erter, frukt og bær, og mindre husdyrfôr.

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» – Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, NIBIO

Kilder om bærekraftig og sunn matproduksjon:

1. Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

2. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

3. Skog og landskap. Dyrkningsklasser

4. NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

5. Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

6. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

7. Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/

8. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. 

Statistikk

9. SSB. Fiskeri https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art

10. Landbruksdirektoratet. Kraftfôrtatistikk

Rapporter om bærekraftig matproduksjon både i Norge og intnernasjonalt

11. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

12. The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 . Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/

13. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf

14. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533

15. Paul Behrens, Jessica C. Kiefte-de Jong, Thijs Bosker, João F. D. Rodrigues, Arjan de Koning, and Arnold Tukker. Evaluating the environmental impacts of dietary recommendations. PNAS 2017 114 (51) 13412-13417; published ahead of print December 4, 2017, doi:10.1073/pnas.1711889114 http://www.pnas.org/content/114/51/13412.full (omtale https://www.livekindly.co/vegan-food-healthy-body-planet/)

Flere kilde – Universitet Nord, NIBIO og Landbruksdirektoratet

Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning – les mer på https://forskning.no/

Et prosjekt ved NIBIO forsker på dyrkning av soya i Norge lenke

NIBIO. Lågbu med flere. Jordsmonnstatistikk Norge

Landbruksdirektoratet: Mer om de enkelte tilskuddsordningene. Tabellen viser hvilke delordninger som inngår i produksjons-, avløser- og pristilskudd, når det kan søkes om det enkelte tilskudd og budsjett for 2019 og 2020.

Hva sier forskere, etater og fagfolk om bærekraftig og sunn matproduksjon, kjøttforbruk og matsikkerhet?

Lenker for statistikk