bærekraftig mat kosthold

Bærekraftig mat og kosthold

Vi må tenke bærekraft, og Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. Kostråd i mange land tar hensyn til bærekraft og klima, i tillegg til helsen. Vitenskapelige rapporter viser at det er stort samsvar mellom mat og kosthold som er sunt og som er bærekraftig, ressurseffektiv og klimavennlig.

Bærekraftig utvikling og bærekraftig mat og kosthold – definisjon

Hva er bærekraftig utvikling?  En kjent definisjon på bærekraftig utvikling lyder slik: «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov,» skriver FN sine nettsider.

FNs 17 bærekraftmål

 FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, har 17 bærekrafts-mål, som Norge har forpliktet seg å følge. Tre av FNs bærekraftsmål gjelder kosthold: Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

FN, FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, definerer et bærekraftig kosthold  som et kosthold som

  • har lav påvirkning på miljøet/er miljøvennlig,
  • bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og
  • til et sunt liv både for nåværende og framtidige generasjoner.
  • Bærekraftig kosthold beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer,
  • er kulturelt akseptabelt,
  • tilgjengelig,
  • økonomisk rettferdig og rimelig.
  • Samt ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt,
  • samtidig som bærekraftig kosthold optimaliserer naturens og menneskelige ressurser.

Hvilken mat er bærekraftig?

På nettsiden til Framtiden i våre hender kan du sjekke hvilken mat som er mest bærekraftig. Altså mest ressurseffektiv og best for miljøet. Her er en oversikt over matvarer slik at vi kan sortere etter matvare, matvaregruppe, hvor mye vann og jordareal produksjonen krever, samt klimafotavtrykk både per kilo og per kalorimengde. Vanlige norske råvarer har betydelig lavere klimaavtrykk enn kjøtt, spesielt kjøtt av storfe og sau, og er samtidig mye sunnere:

  • Erter og åkerbønner
  • havre
  • rapsolje
  • poteter, gulrøtter og kålrot
  • kålvekster som hodekål, blomkål, brokkoli og grønnkål
  • sild, makrell, sei og torsk.
Håkon Lindal i Framtiden skriver følgende:

«Matproduksjon står for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I denne tabellen ser du klimaavtrykket til ulike matvarer, og hvor mye vann og areal de ulike råvarene krever i produksjonen.

Grønnsaker, frukt og korn skiller seg ut ved å ha gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter. I tillegg krever plantene mindre ressurser som vann og areal enn det kjøttproduksjonen gjør. Villfanget fisk og sjømat gjør det også bra i klimaregnskapet.»

Les alle de bærekraftige kostrådene fra Framtiden i våre hender her. Les om sunne, miljøvennlige og bærekraftige nordiske råvarer: Havrebønner og erter

Ernæringsrådet om bærekraftig mat og kosthold – FNs definisjon

Flere land tar hensyn til bærekraft når det gjelder utarbeidelsen av kostholdsråd. Norge har begynt med dette allerede for 5 år siden.


Nina Cecilie Øverby (Universitetet i Agder),

Nina Cecilie Øverby, Universitetet i Agder, NRE og leder for rapporten, overleverer rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv til Henriette Øien ved Helsedirektoratet. Rapporten har hele 117 kilder.

Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv»

Rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, fra Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet 2017, har sett på hvor bærekraftig kosthold i henhold til statens kostholdsråd er. Konklusjonen er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er samtidig mer bærekraftig mat. Lenke til rapporten er her 

Bærekraftig kosthold er, ifølge FNs matsikkerhetsorgan FAO (se mer under) et kosthold som er

  • miljøvennlig – har lav innvirkning på miljøet,
  • ressurseffektiv – bidrar til mat- og ernæringssikkerhet
  • sunt – bidrar til et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner.

Stort samsvar: sunt kosthold er bærekraftig kosthold

Rapporten sier at det er gunstig å spise mer plantebasert. Og at plantekost, bl.a. erter og bønner, er en mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt. Samt at plantebaserte og vegetariske kosthold er mest miljøvennlig. Å spise mer plantebasert, mer erter og bønner og mindre kjøtt er i tråd med kunnskapsgrunnlaget til Nordiske ernæringsanbefalinger NNR 2012 ved Nordisk ministerråd. Les også: Sunn og bærekraftig matproduksjon i Norge: mindre kjøtt og meieri, og mer plantekost.

Blant annet skriver rapporten følgende:

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

Nasjonalt råd for ernæring forklarer kort fra FN definerer bærekraft og bærekraftig kosthold

i rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv:

«Bærekraft, slik FN definerer begrepet, er komplekst og inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter.

I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner.

Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»

Hvem er Nasjonalt råd for ernæring?

Fagrådet for ernæring skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd i arbeidet med kosthold, ernæring og helse. Ernæringsrådet består av 14 medlemmer, som er Norges fremste eksperter på helse, ernæring og matproduksjon. Ernæringsrådet har en egen blogg. Se nyheter, kommentarer og uttalelser på Ernæringsrådets blogg. Se oversikt over Ernæringsrådets medlemmer her

Publikasjoner fra Nasjonalt råd for ernæring i perioden 2019–2021

Hvor ressursefektive og miljøvennlige er ulike matvarer

Framtiden i våre hender ved Håkon Lindahl har lagd en tabell der det er beregnet følgende: 1) Hvor ressurskrevende (jordareal og vann) og  2) hvor miljøvennlig de ulike matvarene er. I denne tabellen kan vi velge og sortere de ulike matvarene etter følgende parametere:

  • CO2/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO2-ekvivalenter (alle klimagasser «omregnet» til CO2) per kilo produsert vare
  • CO2/1000kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier
  • Vann: Antall liter vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen
  • Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen.

Det finnes også tabeller som har beregnet arealbehov for å produsere bestemt mengde kalorier og protein, ikke bare vekt. Vann er et ressurs som det er mer enn nok av i Norge. Likevel vet vi at omtrent halvparten av kraftfôret norske husdyr spiser, kommer fra andre land. Derfor må vi ta vann i betraktning når vi vurderer ressurseffektivitet.

De mest ressurseffektive og miljøvennlige matvarene

som både er sunne, kan dekke proteinbehovet fullt ut, og som kan produseres/ dyrkes i Norge (tilfeldig sortering):

  • Erter
  • Poteter og andre rotgrønnsaker
  • Havre
  • Raps (rapsolje)
  • Kålvekster – hodekål, blomkål osv.
  • Villfanget fisk: makrell, sei, torsk og hyse.

De mest arealkrevende matvarene er samtidig de som gir størst utslipp av klimagasser per kilo råvare, og som nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av:

  • Storfekjøtt
  • Fårekjøtt
  • Smør
  • Ost