Agrianalyse ved bl.a. Anton Smedshaug sprer myter om at overgang til mer plantekost og mindre kjøtt vil føre til økt matimport. Dette er feil som er svært enkelt å motbevise hvis man har kalkulator. Det er sikkert at matimporten ikke må øke til og med hvis alle nordmenn teoretisk sett (ikke realistisk scenario i praksis) plutselig blir veganere.
Agrianalyse, som eies av Norges Bondelag og landbrukssamvirket, forsøker (blant annet Nationen 11/12-2020) å gjeninnføre urgamle myter. Han antyder at hvis nordmenn spiser mindre kjøtt og mer plantekost, vil dette kreve økt import av mat. Dette er påstander totalt løsrevet fra realiteten. Les mer om planteprotein her og om bærekraftig landbruk her
Vi vet ikke helt sikkert (ingen har regnet på dette fordi dette ikke er realistisk) om norskdyrket plantekost alene kan dekke behovet for protein. Det vi vet helt sikkert, at også hvis hele husdyrholdet i Norge plutselig blir lagt ned (noe som også er kun teoretisk scenario), kan norsk plantekost, sammen en brøkdel av norsk villfanget fisk dekke behovet for protein og alle aminosyrene. I dag fanges det nemlig hele 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag. Se NIBIOs utredning Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030. Type: Oppdragsrapport Utgitt:01.03.2020 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/
Anton Smedshaug ved Agrianalyse glemmer at nordmenn spiser allerede for mye protein
Nordmenn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver (Norkost3 tabell 22 og vedlegg 7.7 side 66), dermed kan minst halvparten av kjøttinntaket kuttes ut uten at proteinet må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, poteter og kål, noe 80% nordmenn spiser for lite av og som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde. Kjøtt bidrar kun med 27% av det totale proteininntaket for nordmenn, ifølge samme rapporten Norkost 3.
Til og med mange norske spedbarn spiser for mye
Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet Spedkost 3 (fra 2020) viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt inntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet.
Smedshaug burde regne ut at poteter, havre og erter kan hver for seg alene gi nok
Det er pinlig at Smedshaug ved Agrianalyse ikke kan regne. Norsk havre alene, potet alene og erter alene kan dekke dagsbehovet for lysin, som er den begrensende/ mest sjeldne essensiell aminosyre i plantekost, uten å overskride kaloribehovet. Er behovet for lysin dekket, er det svært enkel å dekke behovet for alle de andre aminosyrene. Det er protein i absolutt alle planter, men vanlige norske råvarer som poteter, havre, spinat, erter og kål har spesielt god balanse mellom de essensielle aminosyrene.
Hele dagsbehovet for aminosyren lysin (den mest sjeldne aminosyren i plantekost) (dagsbehovet er ca 2,1 – 2,4 gram lysin per dag for en person på 60 – 70 kilo) og nesten hele behovet fint kan dekkes med hver av disse matvarene alene: 2,5 kilogram poteter, 350 gram havre og 200 gram erter.
Innhold av lysin i 100 gram råvare er følgende:
- Potet 100 mg
- Grønne og gule erter, tørkede 1620 mg
- Havre 600 mg
- Fisk 1500 mg
- Kjøtt 1700 mg
- Ost 2500 mg
- Spinat 88 mg
- Hodekål 72 mg
Behov for både protein, alle de viktige aminosyrene og de fleste andre næringsstoffer kan dekkes med kombinasjon av vanlige norske matvarer som poteter, havre, kål og erter. Og hvis man supplerer med små mengder villfisk, så kan man faktisk dekke behovet for alle de næringsstoffene mennesker behøver. I Norge fanges det så mye som 900 gram villfisk per nordmann per dag. Strengt tatt, er husdyrholdet ikke nødvendig for å dekke nordmennenes næringsbehov.
Rapport ved NMBU og NIBIO om erter og bønner i Norge
Den andre rapporten sier følgende: (Unni Abrahamsen, Anne Kjersti Uhlen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO Korn og frøvekster, NMBU. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2605814/019
NIBIO anslår også at
«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»
https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799
Og en utredning fra NIBIO til Landbruksdirektoratet: Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030 Type:Oppdragsrapport Utgitt:01.03.2020 er tydelig på at overgang til mer planter fra rødt kjøtt vil gi store samfunnsgevinster lenke https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/
Skremselspropaganda fra kjøttindustriens Animalia og AgriAnalyse
Argumentasjonen til institusjoner eid av kjøttindustrien (Animalia AS) og bondeorganisasjoner (som finansierer AgriAnalyse) understøtter forretningsideen og organisasjonenes målsetting om å ivareta industriens og bøndenes kortsiktige økonomiske interesser og undergraver befolkningens behov for å ivareta klima og folkehelse. Les også: NutriRec og kjøttindustrien, Matprat og Matopedia – statens kjøttreklame
Agrianalyse og Animalia sprer myter om mangel på protein og lysin og behov for økt matimport ved kjøttkutt
Likevel fremmer etater eid av kjøttindustrien og bondeorganisasjoner, tendensiøse påstander om mangel på protein inkludert aminosyren lysin, samt behov for økt matimport ved redusert forbruk av kjøtt og økt inntak av plantekost. Dette gjelder blant annet
- Chr. Anton Smedshaug og Martin H. Inderhaug ved AgriAnalyse (som er eid av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag) (Nationen lenke),
- Torill Emblem Nysted ved Animalia AS (lenke) (som er eid av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF)),
- Karianne Spetaas Henriksen ved Animalia (se side 50 i Kjøttets tilstand 2021). Disse har ved flere anledninger delt bekymring over mangel på protein og behov for økt matimport ved redusert kjøttforbruk i Norge.
Utredning om kjøttkutt og mer plantekost ved NIBIO, Nofima, NMBU, regjeringen
Dette spørsmålet er godt utredet av flere instanser, og det vises til følgende utredninger og rapporter:
- Prosjekt FoodProFuture, som er samarbeid mellom NMBU, NIBIO, Nofima, SIFO, NTNU med flere, har forsket på dyrkning av belgvekster og utvikling av matprodukter med norsk planteprotein. «Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn», konkluderer NMBU som har intervjuet prosjektleder Anne Kjersti Uhlen (anne.uhlen@nmbu.no)
- NMBU/NIBIO: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene.
- NOFIMA/NIBIO: The plant protein trend in Norway Market overview and future perspectives
- NIBIO 2017 Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge – lenke.
- Arnoldussen med flere, Agri Analyse 2014. Økt matproduksjon på norske arealer.
I tillegg er det viktig å ta i betraktning følgende når man snakker om overgang fra kjøtt til mer plantekost:
- Nordmenn spiser per i dag minst 50 % mer protein enn det som er behovet (0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag), særlig menn (Norkost 3, 2011, tabell 22-24) og de minste barna (Spedkost 3, 2020).
- Det fanges omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag, samtidig som fiskeinntak blant nordmenn er lavere enn det som er anbefalt av helsemyndighetene.
Redusert forbruk av kjøtt vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.
Konklusjon: Det er mer enn nok lysin i fisk og norsk plantekost
AgriAnalyse og Animalia sin “bekymring” over mangel på lysin ved overgang fra rødt kjøtt til mer av norsk plantekost er derfor totalt grunnløs. Beregninger viser dog at lysinbehovet enkelt kan dekkes med en god del lavere kjøttforbruk enn i dag.
Ingen proteinmangel uten kjøtt
Basert på hvor mange kilo råvarer som kan høstes fra et dekar jord, kan man regne ut at bare snaue 4 millioner dekar jordareal og 8 prosent av norsk villfanget fisk er nok for å dekke behov for absolutt alle næringsstoffer. Dette illustrerer muligheten for matforsyning med norske ressurser, uten import av mat eller kraftfôr.
I tillegg er det mye vilt i norske skoger og tamrein. Det er også en del gress og kvist i norsk utmark som kan utnyttes av enkelte saueraser som er ute hele året, både sommer og vinter.
5,5 mill dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke mer plantekost
Ved å legge om bruken av norsk dyrket mark kan man produsere mye mer protein til mennesker. Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes å dyrke menneskemat direkte – noe som er mye mer ressurseffektivt. La oss se på noen tall.
Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge (av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte, jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014),– både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær. Les også: Dyrke mer plantekost og protein i Norge og Foredrag om norskdyrket planteprotein og kjøttkutt
I dag brukes dog kun 0,8 – 1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte, skriver regjeringen.no. Dette betyr at så mye som 80 % av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. Forbrukerpreferansene og etterspørselen etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk kjøttreklame via Matprat.
Kilder:
- Mittenzwei med flere. Klimakur 2030: «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk». NIBIO 2020 lenke
- Landbruksdirektoratet. Kraftfôrstatistikk.
- Kostholdsplanleggeren.no. og matvaretabellen.no Helsedirektoratet og Mattilsynet
- Arnoldussen med flere. Økt matproduksjon på norske arealer. Agri Analyse. 2014.
- Fiskeridirektoratet https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art
- Abrahamsen med flere. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO, NMBU 2018
- Norkost 3
- Spedkost 3
- Livsmedelsverket. Aminosyrer per 100 gram Aminosyrorper-100g.pdf
- Helsedirektoratet. Nnæringsrik vegetarkost lenke
- Mittenzwei med flere. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. NIBIO 2017
- Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, sivilagronom. Feil fra NMBU om EAT-Lancet og norsk landbruk. Kronikk på forskersonen.no
- Regjeringen.no Jordvern lenke
- NRK.no Etterspør mer dyrking av grønn menneskemat, men det går kyrne lenke
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.