Bærekraft og matpolitikk

Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk er av et så høyt omfang at det legger beslag på

90 % av norsk dyrket jord, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene der menneskematen kan dyrkes direkte
import av 1 million tonn råvarer for å lage kraftfôr til norske husdyr, inkludert 160 000 tonn soya – den soyaen alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn (se Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk)
80 % av dagens landbrukssubsidier, mange milliarder skattekroner årlig, går til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon.

Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer ressurseffektiv matproduksjon enn kjøtt og meieri. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

80 % – 50 % av nordmenn spiser samtidig helseskadelig mye dyrefett og kjøtt, og kun 20 % av nordmenn spiser nok frukt og grønt. Staten pålegger likevel norske bønder til å drive generisk kjøttreklame (budsjett ca. 75 millioner kroner årlig) via matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven.

Dyrke mer plantekost og protein i Norge

Kan vi dyrke mer planteprotein i Norge som blir til menneskemat og ikke dyrefôr? Hva med norsk proteinforsyning? Vi oppfordres av samtlige faginstanser til å spise mer grønnsaker, frukt, fullkorn og belgvekster, og mindre kjøtt og fete meieriprodukter.

Import av mat for å lage husdyrfôr

Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes (istedenfor å dyrke mat til mennesker) til å dyrke gress og kraftfôr. I tillegg importeres 1 million tonn av næringsrike råvarer som egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr. Lang vinter og kort sommer gir kort beitesesong. Mesteparten av husdyrfôret må derfor dyrkes og høstes med traktor.

Landbrukspolitikk i Norge gir matsvinn

Dagens landbrukspolitikk bruker mange milliarder av våre skattekroner på produksjon av mat som er lite ressurseffektiv, lite bærekraftig og miljøskadelig. Staten pålegger bønder til å bruke titalls millioner på reklame for denne maten. Det importeres 1 million tonn råvarer til å lage husdyrfôr. Og 90 % av norsk dyrket jord går til husdyrfôr.

Er gressfôret storfekjøtt bærekraftig mat?

Det finnes to typer kuer i Norge. De som både produserer kjøtt og melk, og de som kun gir kjøtt, såkalte ammekyr, eller spesialisert storfe. Såkalt gressfôret storfekjøtt er betegnelse på kjøtt fra ku-raser som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk, såkalte ammekyr.

Bærekraftig mat og kosthold

Vi må tenke bærekraft, og Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. Kostråd i mange land tar hensyn til bærekraft og klima, i tillegg til helsen. Vitenskapelige rapporter viser at det er stort samsvar mellom mat og kosthold som er sunt og som er bærekraftig, ressurseffektiv og klimavennlig.

Read More «Bærekraftig mat og kosthold»

Hvis nordmenn spiser mindre kjøtt og mer plantekost, kan man dekke protein- og aminosyrebehovet uten (økt) matimport?

Hvordan spise næringsrik og bærekraftig?

Hvordan spise bærekraftig og samtidig velge næringsrik mat? Norske grønnsaker er ikke mindre men mer næringsrike og næringstette enn meieri- og kjøttprodukter. Disse er også mye mer arealeffektive og ressurseffektive, og dermed bærekraftige.

Redusert kjøttforbruk i Norge: hva er konsekvensene for helsen, miljøet, bærekraft og jordbruk i Norge?

Store fagpanel og helsemyndigheter har konkludert med at overgang fra kjøtt til plantekost og fisk vil gi store samfunnsgevinster, mens dagens landbrukspolitikk stimulerer til produksjon av kjøtt og meieriprodukter

Klimakur 2030: Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert og fisk

Klimakur 2030 ble lansert 31. januar 2020. Miljødirektoratet foreslår et eget tiltak: Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk. Figur A.49, «Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag», viser at tiltaket står for hele 50 % av gevinsten ved landbruket.

Kjøtt, helse og norsk matpolitikk

Les mer

Bærekraftig matproduksjon i Norge

Det er stort samsvar mellom mat som er sunn, i tråd med norske kostholdsråd, og mat som er bærekraftig. Mindre kjøtt og meieri, og mer grønnsaker, fullkorn, erter, bønner og frukt, og rapsolje fremfor smør

Grønnere skolemat – samarbeid med Grønn Framtid og Helsedirektoratet

EAT-Lancet-rapporten: verken kjøtt eller meieri må inngå i et sunt kosthold

EAT-Lancet-rapporten, en av vår tids største oppsummeringer om kosthold og helse, kom januar 2019. For å redusere den enorme sykdomsbyrden – av hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og fedme, og noen typer kreft – anbefales det et betydelig lavere forbruk av kjøtt og meieriprodukter enn det er i Vesten i dag.

Statspålagt kjøttreklame via Matprat, og milliardsubsidier gir økt kjøttforbruk

Norsk landbrukspolitikk stimulerer til økt kjøttforbruk gjennom 1) generisk kjøttreklame via Matprat og 2) milliarder kroner i landbrukssubsidier. Samtidig spiser 50 – 80 % nordmenn helseskadelig mye kjøtt og fete meieriprodukter, og for lite plantekost.

Innspill til Folkehelsemeldingen 2019 – redusert kjøttforbruk gir bedre folkehelse og bør bli et eget politisk mål

Usunt kosthold er påvirkbar risikofaktor nummer to, etter høyt blodtrykk, som tar flest liv i Norge (Folkehelseinstituttet, kilder 1 og 2).

Innspill til faget Mat og helse (Fagfornyelsen – siste innspillsrunde kjerneelementer, Utdanningsdirektoratet)

Les mer

Staten bør trekke seg ut av kjøttreklame via matprat.no og melk.no

I dag krever staten inn en kjøttreklameavgift av norske bønder. Dette er i strid med statens kostråd om å spise mindre kjøtt

Les mer her

Kjøttproduksjon bidrar til smitte og resistens

Vi må redusere på kjøttproduksjon og dermed risikoen for fremtidige pandemier. SARS og CoV 2 viser oss hvor sårbare vi er, både helsemessig og økonomisk, overfor en slikl sykdom. Husdyrindustrien og forbruket av animalsk mat er nøkkelfaktorer i utvikling av pandemier og antibiotikaresistens. Derfor er plantebasert kosthold igjen en nøkkelfaktor for å beskytte verden fra fremtidige utbrudd.

Innspill til sunnere matpolitikk

Statens mat-politikk stimulerer til høyt kjøttforbruk gjennom milliardsubsidier og pålagt generisk kjøttreklame via Matprat og Melk.no, noe som bidrar til helseskadelig kosthold. Vi vil endre på dette

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette: