Bærekraft og matpolitikk

Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk er av et så høyt omfang at det legger beslag på

  • 90 % av norsk dyrket jord, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene der menneskematen kan dyrkes direkte
  • import av 1 million tonn råvarer for å lage kraftfôr til norske husdyr, inkludert 160 000 tonn soya – den soyaen alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn (se Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk)
  • 80 % av dagens landbrukssubsidier, mange milliarder skattekroner årlig, går til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon.

Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer ressurseffektiv matproduksjon enn kjøtt og meieri. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

80 % – 50 % av nordmenn spiser samtidig helseskadelig mye dyrefett og kjøtt, og kun 20 % av nordmenn spiser nok frukt og grønt. Staten pålegger likevel norske bønder til å drive generisk kjøttreklame (budsjett ca. 75 millioner kroner årlig) via matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven.

Soya er sunt og trygt

Import av mat for å lage husdyrfôr

Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes (istedenfor å dyrke mat til mennesker) til å dyrke gress og kraftfôr. I tillegg importeres 1 million tonn av næringsrike råvarer som egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr. Lang vinter og kort sommer gir kort beitesesong. Mesteparten av husdyrfôret må derfor dyrkes og høstes med traktor.

EAT-Lancet plate

EAT-Lancet-rapporten: verken kjøtt eller meieri må inngå i et sunt kosthold

EAT-Lancet-rapporten, en av vår tids største oppsummeringer om kosthold og helse, kom januar 2019. For å redusere den enorme sykdomsbyrden – av hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og fedme, og noen typer kreft – anbefales det et betydelig lavere forbruk av kjøtt og meieriprodukter enn det er i Vesten i dag.

Kjøttproduksjon bidrar til smitte og resistens

Vi må redusere på kjøttproduksjon og dermed risikoen for fremtidige pandemier. SARS og CoV 2 viser oss hvor sårbare vi er, både helsemessig og økonomisk, overfor en slikl sykdom. Husdyrindustrien og forbruket av animalsk mat er nøkkelfaktorer i utvikling av pandemier og antibiotikaresistens. Derfor er plantebasert kosthold igjen en nøkkelfaktor for å beskytte verden fra fremtidige utbrudd.