Bærekraft og matpolitikk

Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. I 2023 ga ut FNs klimapanel (IPCC) rapport AR6, og fremhevet betydningen av plantebasert kosthold for klima: “Balanced and sustainable healthy diets and reduced food loss and waste present important opportunities for adaptation and mitigation while generating significant co-benefits in terms of biodiversity and human health.”

Et sunt kosthold basert på mest fullkorn, belgfrukter, frukt, grønnsaker og nøtter reduserer miljøpåvirkning. Et skifte mot plantebasert kost er et viktig skritt mot å sikre en levelig fremtid for alle. Les hele IPCC-rapporten her: https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-cycle/

Norsk mat- og landbrukspolitikk – kjøtt er lite ressurseffektiv

Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk er av et så høyt omfang at det legger beslag på

90 % av norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene (kilde)
import av 1 million tonn råvarer for å lage kraftfôr til norske husdyr, inkludert 160 000 tonn soya – den soyaen alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn (se Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk – lenke )
80 % av dagens landbrukssubsidier, mange milliarder skattekroner årlig, går til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon.

Staten pålegger norske bønder til å drive generisk kjøttreklame (budsjett ca. 75 mill kroner årlig) via matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven. Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer ressurseffektiv matproduksjon enn kjøtt og meieri. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Kraftfôr – import av mat for husdyr

Kraftfôr er næringsrik mat for husdyr, lages av soya, korn, mais, erter, raps o.a. Norge importerer 1 million tonn råvarer, der det meste egner seg som menneskemat, for å fôre husdyrene og produsere “norsk” kjøtt og melk.

Bærekraftig mat og kosthold

Bærekraftig mat og kosthold er viktig for å oppnå både bedre helse og redusere utslipp av klimagasser.

Read More “Bærekraftig mat og kosthold”

Bærekraftig matproduksjon i Norge

Det er stort samsvar mellom mat som er sunn, i tråd med norske kostholdsråd, og mat som er bærekraftig. Mindre kjøtt og meieri, og mer grønnsaker, fullkorn, erter, bønner og frukt, og rapsolje fremfor smør

Matprat og Matopedia – statens kjøttreklame

Opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller Matprat, er kjøttindustriens generiske reklame-organ (pr-byrå) som fremmer kjøttforbruk, med hjemmel i omsetningsloven. Budsjettet i 2022 var 82,7 millioner kroner.

Dyrke mer plantekost og protein i Norge

Kan vi dyrke mer planteprotein i Norge som blir til menneskemat og ikke dyrefôr? Hva med norsk proteinforsyning? Vi oppfordres av samtlige faginstanser til å spise mer grønnsaker, frukt, fullkorn og belgvekster, og mindre kjøtt og fete meieriprodukter.

Hva er gressfôret Angus kjøtt, fra ammeku

Gressfôret kjøtt fra ammeku, ku-raser som Angus, kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk, er ikke så gressfôret som noen tror. Det finnes to typer kuraser i Norge. De som både produserer kjøtt og melk, og de som kun gir kjøtt, såkalte ammekyr, eller spesialisert storfe.

Kjøttforbruk i Norge: klima, folkehelse og jordbruk – innspill

Kjøttforbruk i Norge er 1 kilo kjøtt per uke, i gjennomsnittet. Dette er helseskadelig høyt og bør reduseres. Dessverre er forbruk av kjøtt politisk styrt, og staten har ansvaret for at dette øker. Milliardsubsidier til husdyrhold og lovpålagt kjøttreklame er staten politikk.

Innspill til NNR 2022 – Nordic Nutrition Recommendations

Vi har sendt flere innspill til flere kapitler i NNR 2022 – Nordiske ernæringsanbefalinger 2022, som etter planen kommer sommer 2023. NNR 2022 er et forarbeid, eller vitenskapelig grunnlag, til fellesnordiske kostholdsråd.

Dyrket mark i Norge

Dyrket mark i Norge er en knapp ressurs, men – blir dette ressurset brukt på en smart og ressurseffektiv måte. Av totalt 10 millioner dekar dyrket jord kan 5,5 mill dekar brukes til å dyrke menneskemat direkte. Dessverre blir kun 0,8 mill dekar brukt til dette, resten brukes til husdyrfôr, både gress, høy/surfôr og kraftfôr.

Framtidens mat

Framtidens mat bør være sunnere, mer arealeffektiv, gi mindre utslipp av klimagasser og bærekraftig. Hva er framtidens kilder til protein? Norges landbruk kan dyrke mye mer av plantekost som erter, bønner, raps og grønnsaker.

Klimakur 2030: fra kjøtt til planter

Klimakur 2030 ble lansert 31. januar 2020. Miljødirektoratet foreslår et eget tiltak: Overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost og fisk. Figur A.49, «Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag», viser at tiltaket står for hele 50 % av gevinsten ved landbruket. (lenken til rapporten Klimakur er her)

Matsvinn i Norge

Matsvinn er ikke bare det å kaste mat i søpla. Fakta er at mange milliarder av våre skattekroner går til å produsere lite ressurseffektiv mat. Staten pålegger bønder til å bruke over 100 millioner på reklame for denne maten. Statistikken viser at det importeres 1 million tonn råvarer til å lage husdyrfôr. Og 90 % av norsk dyrket jord går til husdyrfôr.

Grønnere mat i helsevesenet er næringsmessig trygt

Grønnere mat i helsevesenet inkludert sykehus vil bidra til bedre helse og miljøet. I dag anbefaler samtlige seriøse fagetater overgang til grønnere kost, med mindre animalia og mer grønt. Dette kan forebygge de største sykdommene og redusere klimagassutslipp.

Norsk landbrukspolitikk og subsidier, eller -tilskudd

Norsk landbrukspolitikk, nemlig 1) subsidier til kjøttindustrien, bl.a produksjonstilskudd, og 2) omsetningsloven, skader folkehelsen og forhindrer mer bærekraftig matproduksjon. Staten subsidierer, med mange milliarder kroner, kjøtt- og meieriindustrien. 80 prosent av alle tilskudd til landbruket går nettopp til husdyrproduksjon. Kjøttet blir billigere. Kjøttreklame er i tillegg lovfestet i norsk lov. Begge delene øker kjøttforbruket i Norge.

Les m

Agrianalyse og Smedshaug – myter om proteinmangel

Agrianalyse ved bl.a. Anton Smedshaug sprer myter om at overgang til mer plantekost og mindre kjøtt vil føre til økt matimport. Dette er feil som er svært enkelt å motbevise hvis man har kalkulator. Det er sikkert at matimporten ikke må øke til og med hvis alle nordmenn teoretisk sett (ikke realistisk scenario i praksis) plutselig blir veganere.

Grønnere skolemat – samarbeid

Hvorfor grønnere skolemat? Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker og frukt, mens hele 80 % av nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett.

Mat og helse i skolen – innspill til Utdanningsdirektoratet

Mat og helse er et fag i skolen. Det er viktig fordi elevene skal lære om sunt og bærekraftig kosthold, matproduksjon og forbruk. Læreplanene og kompetansemål lages av Utdanningsdirektoratet. Bok (en av bøkene) og digitalt opplegg Matopedia er blant annet utarbeidet av reklameorganet for norsk kjøtt, egg og meieriprodukter. Vi har sendt høringsinnspill til Utdanningsdirektoratet.

Les mer

EAT-Lancet-rapporten

EAT-Lancet-rapporten, en av vår tids største oppsummeringer om kosth og helse, kom januar 2019. For å redusere den enorme sykdomsbyrden – av NCD – anbefales betraktelig kutt i kjøtt og meieriprodukter

Politikere bør jobbe for kjøttkutt pga helsen – hvorfor og hvordan

Hva kan samfunnet gjøre mer av for å fremme gode levevaner og forebygge ikke-smittsomme sykdommer? Dagens landbrukspolitikk, nemlig fordeling av subsidiene, samt omsetningsloven/Matprat og Matopedia opprettholder utfordringene i norsk kosthold. Her finner du våre innspill til statens folkehelsemelding 2023 og 2019. Usunt kosthold er påvirkbar risikofaktor nummer to, etter høyt blodtrykk, som tar flest liv i Norge (Folkehelseinstituttet, kilder 1 og 2).

“Opplysningskontorene” – statens kjøttreklame

Hva er opplysningskontorene? Staten er engasjert i generisk markedsføring av kjøtt, egg og meieri, via matprat.no og melk.no. Norsk lov krever reklameavgift av norske bønder. Dette er i strid med kostråd om å spise mindre dyremat og mettet fett.

Les mer her

ESBL- og MRSA-smitte og antibiotika-resistens

ESBL- og MRSA-smitte og antibiotika-resistens er alvorlig folkehelseproblem. Intensiv, industriell kjøttproduksjon i høyt omfang skaper gode vilkår for utvikling av disse. Samt nye bakterie-mutasjoner. Antibiotika er legemidler som brukes for å behandle sykdom som forårsakes av bakterier.

Innspill

Statens mat-politikk stimulerer til høyt kjøttforbruk gjennom milliardsubsidier og pålagt generisk kjøttreklame via Matprat og Melk.no, noe som bidrar til helseskadelig kosthold. Vi vil endre på dette

Norsk mat- og landbrukspolitikk – kjøtt er lite ressurseffektiv

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette: