Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk er av et så høyt omfang at det legger beslag på
90 % av norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene der menneskematen kan dyrkes direkte
import av 1 million tonn råvarer for å lage kraftfôr til norske husdyr, inkludert 160 000 tonn soya – den soyaen alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn (se Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk)
80 % av dagens landbrukssubsidier, mange milliarder skattekroner årlig, går til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon.
Vi har sendt flere innspill til flere kapitler i NNR 2022 – Nordiske ernæringsanbefalinger 2022, som etter planen kommer sommer 2023. NNR 2022 er et forarbeid, eller vitenskapelig grunnlag, til fellesnordiske kostholdsråd.
5. april 2019 ble Folkehelsemeldingen 2019 Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn lansert. Vi leverte innspill, der vi oppfordret til at redusert kjøttforbruk er viktig for folkehelse. Og burde være et eget politisk mål.
Dyrket mark i Norge er en knapp ressurs, men – blir dette ressurset brukt på en smart og ressurseffektiv måte. Av totalt 10 millioner dekar dyrket jord kan 5,5 mill dekar brukes til å dyrke menneskemat direkte. Dessverre blir kun 0,8 mill dekar brukt til dette, resten brukes til husdyrfôr, både gress, høy/surfôr og kraftfôr.
Opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller Matprat, er kjøttindustriens generiske reklame-organ (pr-byrå). Det fremmer kjøttforbruk, med hjemmel i omsetningsloven – og er dermed statspålagt. Det er bred faglig enighet om at dagens høye kjøttforbruk gir mye sykdom og for tidlig død.
Kan vi dyrke mer planteprotein i Norge som blir til menneskemat og ikke dyrefôr? Hva med norsk proteinforsyning? Vi oppfordres av samtlige faginstanser til å spise mer grønnsaker, frukt, fullkorn og belgvekster, og mindre kjøtt og fete meieriprodukter.
Kraftfôr, som er mat for norske landbruksdyr, lages av både norske og importerte matvarer. Det importeres 1 million tonn av næringsrike råvarer, der det meste egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr. Lang vinter og kort sommer gir kort beitesesong. Mesteparten av husdyrfôret må derfor dyrkes og høstes med traktor.
Matsvinn er ikke bare det å kaste mat i søpla. Fakta er at mange milliarder av våre skattekroner går til å produsere lite ressurseffektiv mat. Staten pålegger bønder til å bruke over 100 millioner på reklame for denne maten. Statistikken viser at det importeres 1 million tonn råvarer til å lage husdyrfôr. Og 90 % av norsk dyrket jord går til husdyrfôr.
Gressfôret kjøtt fra ammeku, ku-raser som Angus, kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk, er ikke så gressfôret som noen tror. Det finnes to typer kuraser i Norge. De som både produserer kjøtt og melk, og de som kun gir kjøtt, såkalte ammekyr, eller spesialisert storfe.
Vi må tenke bærekraft, og Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. Kostråd i mange land tar hensyn til bærekraft og klima, i tillegg til helsen. Vitenskapelige rapporter viser at det er stort samsvar mellom mat og kosthold som er sunt og som er bærekraftig, ressurseffektiv og klimavennlig. Les også Innspill til NNR 2022 Consultation Response – Food consumption and environmental sustainability considerations in the Nordic and Baltic region.
Agrianalyse ved bl.a. Anton Smedshaug sprer myter om at overgang til mer plantekost og mindre kjøtt vil føre til økt matimport. Dette er feil som er svært enkelt å motbevise hvis man har kalkulator. Det er sikkert at matimporten ikke må øke til og med hvis alle nordmenn teoretisk sett (ikke realistisk scenario i praksis) plutselig blir veganere.
Framtidens mat bør være sunnere, mer arealeffektiv, gi mindre utslipp av klimagasser og bærekraftig. Hva er framtidens kilder til protein? Norges landbruk kan dyrke mye mer av plantekost som erter, bønner, raps og grønnsaker. Det er ikke uten grunn at FN erklærte 2016 for det internasjonale året for belgvekster/belgfrukter. Samt Norges største matforsknings-institutt Nofima har harr FoodProFuture-prosjekt om dyrkning av planteproteinkilder i Norge.
Hvordan spise næringsrikt og samtidig bærekraftig? Norske grønnsaker er ikke mindre men mer næringsrike og næringstette enn meieri- og kjøttprodukter. Disse er også mye mer arealeffektive og ressurseffektive, og miljøvennlige.
Kjøttforbruk i Norge er 1 kilo kjøtt per uke, i gjennomsnittet. Dette er helseskadelig høyt og bør reduseres. Dessverre er forbruk av kjøtt politisk styrt, og staten har ansvaret for at dette øker. Milliardsubsidier til husdyrhold og lovpålagt kjøttreklame er staten politikk.
Klimakur 2030 ble lansert 31. januar 2020. Miljødirektoratet foreslår et eget tiltak: Overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost og fisk. Figur A.49, «Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag», viser at tiltaket står for hele 50 % av gevinsten ved landbruket. (lenken til rapporten Klimakur er her)
Helsevesenet bør gå foran som et godt eksempel. I dag anbefaler samtlige seriøse fagetater overgang til grønnere kost, med mindre animalia og mer grønt. Dette kan forebygge de største sykdommene og redusere klimagassutslipp.
Norsk landbrukspolitikk, nemlig 1) subsidier til kjøttindustrien, bl.a produksjonstilskudd, og 2) omsetningsloven, skader folkehelsen og forhindrer mer bærekraftig matproduksjon. Staten subsidierer, med mange milliarder kroner, kjøtt- og meieriindustrien. 80 prosent av alle tilskudd til landbruket går nettopp til husdyrproduksjon. Kjøttet blir billigere. Kjøttreklame er i tillegg lovfestet i norsk lov. Begge delene øker kjøttforbruket i Norge.
Det er stort samsvar mellom mat som er sunn, i tråd med norske kostholdsråd, og mat som er bærekraftig. Mindre kjøtt og meieri, og mer grønnsaker, fullkorn, erter, bønner og frukt, og rapsolje fremfor smør
Hvorfor grønnere skolemat? Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker og frukt, mens hele 80 % av nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett.
Mat og helse er et fag i skolen. Det er viktig fordi elevene skal lære om sunt og bærekraftig kosthold, matproduksjon og forbruk. Læreplanene og kompetansemål lages av Utdanningsdirektoratet. Bok (en av bøkene) og digitalt opplegg Matopedia er blant annet utarbeidet av reklameorganet for norsk kjøtt, egg og meieriprodukter. Vi har sendt høringsinnspill til Utdanningsdirektoratet.
EAT-Lancet-rapporten, en av vår tids største oppsummeringer om kosth og helse, kom januar 2019. For å redusere den enorme sykdomsbyrden – av NCD – anbefales betraktelig kutt i kjøtt og meieriprodukter
Her finner du våre innspill til statens folkehelsemelding 2023 og 2019. Usunt kosthold er påvirkbar risikofaktor nummer to, etter høyt blodtrykk, som tar flest liv i Norge (Folkehelseinstituttet, kilder 1 og 2).
Hva er opplysningskontorene? Staten er engasjert i generisk markedsføring av kjøtt, egg og meieri, via matprat.no og melk.no. Norsk lov krever reklameavgift av norske bønder. Dette er i strid med kostråd om å spise mindre dyremat og mettet fett.
ESBL- og MRSA-smitte og antibiotika-resistens er alvorlig folkehelseproblem. Intensiv, industriell kjøttproduksjon i høyt omfang skaper gode vilkår for utvikling av disse. Samt nye bakterie-mutasjoner. Antibiotika er legemidler som brukes for å behandle sykdom som forårsakes av bakterier.
Statens mat-politikk stimulerer til høyt kjøttforbruk gjennom milliardsubsidier og pålagt generisk kjøttreklame via Matprat og Melk.no, noe som bidrar til helseskadelig kosthold. Vi vil endre på dette
