Bærekraft og matpolitikk

Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk er av et så høyt omfang at det legger beslag på

  • 90 % av norsk dyrket jord, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene der menneskematen kan dyrkes direkte
  • import av 1 million tonn råvarer for å lage kraftfôr til norske husdyr, inkludert 160 000 tonn soya – den soyaen alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn (se Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk)
  • 80 % av dagens landbrukssubsidier, mange milliarder skattekroner årlig, går til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon.

Staten pålegger norske bønder til å drive generisk kjøttreklame (budsjett ca. 75 millioner kroner årlig) via matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven. 80 % – 50 % av nordmenn spiser samtidig helseskadelig mye dyrefett og kjøtt, og kun 20 % av nordmenn spiser nok frukt og grønt.

Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer ressurseffektiv matproduksjon enn kjøtt og meieri. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Matprat og Matopedia – generisk, statspålagt kjøttreklame

Opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller Matprat, er kjøttindustriens generiske reklame-organ (pr-byrå). Det fremmer kjøttforbruk, med hjemmel i omsetningsloven – og er dermed statspålagt.
Det er bred faglig enighet om at dagens høye kjøttforbruk gir mye sykdom og for tidlig død.

Soya er sunt og trygt

Import av mat for å lage husdyrfôr – kraftfôr

Kraftfôr, som er mat for norske landbruksdyr, lages av både norske og importerte matvarer. Det importeres 1 million tonn av næringsrike råvarer, der det meste egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr. Lang vinter og kort sommer gir kort beitesesong. Mesteparten av husdyrfôret må derfor dyrkes og høstes med traktor.

fremtidens mat

Fremtidens mat

Framtidens mat bør være sunnere, mer arealeffektiv, gi mindre utslipp av klimagasser og bærekraftig. Hva er framtidens kilder til protein? Norges landbruk kan dyrke mye mer av plantekost som erter, bønner, raps og grønnsaker. Det er ikke uten grunn at FN erklærte 2016 for det internasjonale året for belgvekster/belgfrukter. Samt Norges største matforsknings-institutt Nofima har harr FoodProFuture-prosjekt om dyrkning av planteproteinkilder i Norge.

Kosthold med belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter, kjerner, frukt og bær gir flere helsefordeler eog er sunnere enn et typisk norsk kosthold

Kjøttforbruk i Norge: klima, folkehelse og jordbruk – innspill

Kjøttforbruk i Norge er helseskadelig høyt og bør reduseres. Dette vil ha positive konsekvenser: samfunnsgevinster som bedre folkehelse, budsjettinnsparinger, mer bærekraftig jordbruk i Norge og lavere klimagassutslipp. I dag spiser 50 % nordmenn helseskadelig mye rødt kjøtt og 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett (hovedkildene er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt).

Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer

Norsk landbrukspolitikk skader folkehelsen

Norsk landbrukspolitikk, nemlig subsidier og omsetningsloven, gjenspeiler ikke utfordringer i norsk kosthold. Dagens kjøttinntak er høyt, skader folkehelsen og bør reduseres. Samtidig gir staten milliarder av våre skattekroner til kjøttindustrien, slik at kjøttet blir billigere. Dette øker forbruket.

EAT-Lancet plate

EAT-Lancet-rapporten: verken kjøtt eller meieri må inngå i et sunt kosthold

EAT-Lancet-rapporten, en av vår tids største oppsummeringer om kosthold og helse, kom januar 2019. For å redusere den enorme sykdomsbyrden – av hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og fedme, og noen typer kreft – anbefales det et betydelig lavere forbruk av kjøtt og meieriprodukter enn det er i Vesten i dag.

Kjøttproduksjon bidrar til mer smitte og resistens

Vi må redusere på kjøttproduksjon og dermed risikoen for fremtidige pandemier. SARS og CoV 2 viser oss hvor sårbare vi er, både helsemessig og økonomisk, overfor en slik sykdom. Husdyrindustrien og forbruket av animalsk mat er nøkkelfaktorer i utvikling av pandemier og antibiotikaresistens. Derfor er plantebasert kosthold igjen en nøkkelfaktor for å beskytte verden fra fremtidige utbrudd.