Bærekraft og matpolitikk

Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. I 2023 ga ut FNs klimapanel (IPCC) rapport AR6, og fremhevet betydningen av plantebasert kosthold for klima: “Balanced and sustainable healthy diets and reduced food loss and waste present important opportunities for adaptation and mitigation while generating significant co-benefits in terms of biodiversity and human health.”

Et sunt kosthold basert på mest fullkorn, belgfrukter, frukt, grønnsaker og nøtter reduserer miljøpåvirkning. Et skifte mot plantebasert kost er et viktig skritt mot å sikre en levelig fremtid for alle. Les hele IPCC-rapporten her: https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-cycle/

Norsk mat- og landbrukspolitikk – kjøtt er lite ressurseffektiv

Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk er av et så høyt omfang at det legger beslag på

Staten pålegger norske bønder til å drive generisk kjøttreklame (budsjett ca. 75 mill kroner årlig) via matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven. Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer ressurseffektiv matproduksjon enn kjøtt og meieri. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Ku storfe kjøttfe drøvtygger

Dyrket mark i Norge

Dyrket mark i Norge er en knapp ressurs, men – blir dette ressurset brukt på en smart og ressurseffektiv måte. Av totalt 10 millioner dekar dyrket jord kan 5,5 mill dekar brukes til å dyrke menneskemat direkte. Dessverre blir kun 0,8 mill dekar brukt til dette, resten brukes til husdyrfôr, både gress, høy/surfôr og kraftfôr.

Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer

Norsk landbrukspolitikk og subsidier, eller -tilskudd

Norsk landbrukspolitikk, nemlig 1) subsidier til kjøttindustrien, bl.a produksjonstilskudd, og 2) omsetningsloven, skader folkehelsen og forhindrer mer bærekraftig matproduksjon. Staten subsidierer, med mange milliarder kroner, kjøtt- og meieriindustrien. 80 prosent av alle tilskudd til landbruket går nettopp til husdyrproduksjon. Kjøttet blir billigere. Kjøttreklame er i tillegg lovfestet i norsk lov. Begge delene øker kjøttforbruket i Norge.

tallerkenmodell

Agrianalyse og Smedshaug – myter om proteinmangel

Agrianalyse ved bl.a. Anton Smedshaug sprer myter om at overgang til mer plantekost og mindre kjøtt vil føre til økt matimport. Dette er feil som er svært enkelt å motbevise hvis man har kalkulator. Det er sikkert at matimporten ikke må øke til og med hvis alle nordmenn teoretisk sett (ikke realistisk scenario i praksis) plutselig blir veganere.

lysin kjøttproduksjon

Politikere bør jobbe for kjøttkutt pga helsen – hvorfor og hvordan

Hva kan samfunnet gjøre mer av for å fremme gode levevaner og forebygge ikke-smittsomme sykdommer? Dagens landbrukspolitikk, nemlig fordeling av subsidiene, samt omsetningsloven/Matprat og Matopedia opprettholder utfordringene i norsk kosthold. Her finner du våre innspill til statens folkehelsemelding 2023 og 2019. Usunt kosthold er påvirkbar risikofaktor nummer to, etter høyt blodtrykk, som tar flest liv i Norge (Folkehelseinstituttet, kilder 1 og 2).

grønn mat og politikk

Innspill

Statens mat-politikk stimulerer til høyt kjøttforbruk gjennom milliardsubsidier og pålagt generisk kjøttreklame via Matprat og Melk.no, noe som bidrar til helseskadelig kosthold. Vi vil endre på dette