Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. I 2023 ga ut FNs klimapanel (IPCC) rapport AR6, og fremhevet betydningen av plantebasert kosthold for klima: “Balanced and sustainable healthy diets and reduced food loss and waste present important opportunities for adaptation and mitigation while generating significant co-benefits in terms of biodiversity and human health.”
Et sunt kosthold basert på mest fullkorn, belgfrukter, frukt, grønnsaker og nøtter reduserer miljøpåvirkning. Et skifte mot plantebasert kost er et viktig skritt mot å sikre en levelig fremtid for alle. Les hele IPCC-rapporten her: https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-cycle/
Norsk mat- og landbrukspolitikk – kjøtt er lite ressurseffektiv
Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk er av et så høyt omfang at det legger beslag på
- 90 % av norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene (kilde)
- import av 1 million tonn råvarer for å lage kraftfôr til norske husdyr, inkludert 160 000 tonn soya – den soyaen alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn (se Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk – lenke )
- 80 % av dagens landbrukssubsidier, mange milliarder skattekroner årlig, går til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon.
Staten pålegger norske bønder til å drive generisk kjøttreklame (budsjett ca. 75 mill kroner årlig) via matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven. Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer ressurseffektiv matproduksjon enn kjøtt og meieri. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.