Bærekraft og matpolitikk

Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk er av et så høyt omfang at det legger beslag på

  • 90 % av norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene der menneskematen kan dyrkes direkte
  • import av 1 million tonn råvarer for å lage kraftfôr til norske husdyr, inkludert 160 000 tonn soya – den soyaen alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn (se Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk)
  • 80 % av dagens landbrukssubsidier, mange milliarder skattekroner årlig, går til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon.

Staten pålegger norske bønder til å drive generisk kjøttreklame (budsjett ca. 75 millioner kroner årlig) via matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven. 80 % – 50 % av nordmenn spiser samtidig helseskadelig mye dyrefett og kjøtt, og kun 20 % av nordmenn spiser nok frukt og grønt.

Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer ressurseffektiv matproduksjon enn kjøtt og meieri. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt. les vårt innspill 2023 Innspill til NNR 2022 Consultation Response – Food consumption and environmental sustainability considerations in the Nordic and Baltic region

folkehelse

Folkehelse

5. april 2019 ble Folkehelsemeldingen 2019 Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn lansert. Vi leverte innspill, der vi oppfordret til at redusert kjøttforbruk er viktig for folkehelse. Og burde være et eget politisk mål.

Ku storfe kjøttfe drøvtygger

Dyrket mark i Norge

Dyrket mark i Norge er en knapp ressurs, men – blir dette ressurset brukt på en smart og ressurseffektiv måte. Av totalt 10 millioner dekar dyrket jord kan 5,5 mill dekar brukes til å dyrke menneskemat direkte. Dessverre blir kun 0,8 mill dekar brukt til dette, resten brukes til husdyrfôr, både gress, høy/surfôr og kraftfôr.

Soya er sunt og trygt

Import av mat for å lage husdyrfôr – kraftfôr

Kraftfôr, som er mat for norske landbruksdyr, lages av både norske og importerte matvarer. Det importeres 1 million tonn av næringsrike råvarer, der det meste egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr. Lang vinter og kort sommer gir kort beitesesong. Mesteparten av husdyrfôret må derfor dyrkes og høstes med traktor.

bærekraftig mat kosthold

Bærekraftig mat og kosthold

Vi må tenke bærekraft, og Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Tre av dem gjelder mat og kosthold. Kostråd i mange land tar hensyn til bærekraft og klima, i tillegg til helsen. Vitenskapelige rapporter viser at det er stort samsvar mellom mat og kosthold som er sunt og som er bærekraftig, ressurseffektiv og klimavennlig. Les også Innspill til NNR 2022 Consultation Response – Food consumption and environmental sustainability considerations in the Nordic and Baltic region.

plantebasert tallerken

Agrianalyse og Smedshaug – myter om proteinmangel

Agrianalyse ved bl.a. Anton Smedshaug sprer myter om at overgang til mer plantekost og mindre kjøtt vil føre til økt matimport. Dette er feil som er svært enkelt å motbevise hvis man har kalkulator. Det er sikkert at matimporten ikke må øke til og med hvis alle nordmenn teoretisk sett (ikke realistisk scenario i praksis) plutselig blir veganere.

fremtidens mat

Framtidens mat

Framtidens mat bør være sunnere, mer arealeffektiv, gi mindre utslipp av klimagasser og bærekraftig. Hva er framtidens kilder til protein? Norges landbruk kan dyrke mye mer av plantekost som erter, bønner, raps og grønnsaker. Det er ikke uten grunn at FN erklærte 2016 for det internasjonale året for belgvekster/belgfrukter. Samt Norges største matforsknings-institutt Nofima har harr FoodProFuture-prosjekt om dyrkning av planteproteinkilder i Norge.

Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer

Norsk landbrukspolitikk og subsidier, eller -tilskudd

Norsk landbrukspolitikk, nemlig 1) subsidier til kjøttindustrien, bl.a produksjonstilskudd, og 2) omsetningsloven, skader folkehelsen og forhindrer mer bærekraftig matproduksjon. Staten subsidierer, med mange milliarder kroner, kjøtt- og meieriindustrien. 80 prosent av alle tilskudd til landbruket går nettopp til husdyrproduksjon. Kjøttet blir billigere. Kjøttreklame er i tillegg lovfestet i norsk lov. Begge delene øker kjøttforbruket i Norge.

grønn mat og politikk

Innspill

Statens mat-politikk stimulerer til høyt kjøttforbruk gjennom milliardsubsidier og pålagt generisk kjøttreklame via Matprat og Melk.no, noe som bidrar til helseskadelig kosthold. Vi vil endre på dette