De nye nordiske kostrådene NNR2023 integrerer bærekraft, i tillegg til helsen. De anbefaler å spise mye grønnere. Det betyr å ikke spise mer enn 350 gram rødt kjøtt (svin, lam og storfe), spiseklar vekt, per uke, og ikke mer kylling og kalkun enn i dag. Og gjerne enda mindre enn dette, for miljøets del. Inntaket av prosessert kjøtt, som pølser, pålegg, kjøttdeig tilsatt salt o.l., av alle typer kjøtt, bør være så lavt som mulig – for helsens del.
Kostrådene anbefaler å spise mer frukt og grønt, mer poteter, og å inkludere belgvekster (bønner, linser og erter) i kosten sin.
Kjøttet bør erstattes med plantekost, og hvis man spiser lite kjøtt, er bønner, linser og erter (belgvekster) et godt alternativ.
Mindre kjøtt er viktig både helsen og klimaet
Les også vårt innlegg i legeforeningens tidsskrift: Leger bør jobbe for et lavere kjøttforbruk | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
NNR 2023 er verdens nyeste og kanskje mer solide oppsummering av all eksisterende kunnskap om helse og kosthold. Og det er lurt å lytte til det!
Bilde over: Mia Sommer og Veganerutfordringen

Sjekk her to foredrag på politisk møte 2023 i Ringsaker, som pdf/powerpoint av hva de nye kostrådene betyr for matforsyning og helsen.
5 tips: Slik tilpasser du kostholdet ditt til nye kostrådene
Hvordan tilpasser vi kostholdet vårt til disse rådene?
- Det er trygt næringsmessig å halvere sitt kjøttinntak, uten å tenke på næringsstoffer. Nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver, og kun 27 % av proteininntaket i norsk kosthold kommer fra kjøtt. Kjøtt bidrar kun med 20% jern, mens det er kornprodukter som er hovedkilden.
- Om du kutter betydelig ned på kjøtt og meieriprodukter, er linser, bønner og erter en ypperlig erstattning. Lag taco med moste bønner eller linser, og bruk disse i wraps, salater, gryter og som pålegg. Erstatt leverpostei med plante-pålegg – sjekk tipsene her
- Bruk peanøttsmør uten sukker (økologiske typene) som pålegg. Peanøttsmør er like proteinrik som ost (25 – 30 prosent protein), men fettsyreprofilen er mye sunnere. Lag gjerne annet nøttesmør selv, som for eksempel mandelsmør!
- Erstatt ku-melk med norskprodusert havremelk – det er flere norske produsenter, og de fleste norske havremelktypene gir like mye jod og kalsium som ku-melk.
- Spis enda mer frukt, grønt og bær, og spis gjerne mer av kokte og bakte poteter! Salater, gryter, havregrøt/frokostblanding, ovnsbakte o.a. – sjekk tipsene her

Sunnere og bærekraftige matpakker
Det samme gjelder matpakker.
- Bruk nøttesmør og hummus som pålegg – istedenfor kjøttpålegg (som er bearbeidet/prosessert kjøtt) eller ost.
- Bruk havremelk som drikkemelk, og soyamelk i havregrøten.
- Bruk kokte linser, bønner eller erter i lunsj-salaten, middagsgryten eller fredags-tacoen!
Sjekk 15 tips til sunne matpakker – både for voksne, studenter og barn!

Hva med kjøtterstatninger?
Bearbeidet kjøtt, som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt i våre butikker, samt kjøttdeig tilsatt salt, er anerkjent som overbevisende kreftfremkallende, og frarådes. Kjøtterstatninger som erstatter pølser og annet bearbeidet kjøtt er derfor alltid sunnere.
I tillegg er det stor forskjell på sunnhets-graden ved de ulike kjøtterstatningene. Les om sunn ferdigmat her

Hva med ultraprosessert mat?

Dette begrepet, ultraprosessert mat, er dårlig definert og forvirrende. Likevel, her har vi lag oversikt og veiledning for hvordan skille ultraprosessert mat fra den som ikke er ultraprosessert – klikk her for å lese. De nye kostrådene anbefaler å begrense denne type maten. Kort fortalt, er verken brød fra butikk, knekkebrød eller planteoljer ultraprosessert. Det er hvis de tre første ingrediensene er sukker, modifisert stivelse, herdet fett eller isolert protein, og er tilsatt noen tilsettings-stoffer, er matvaren ultraprosessert.
Les mer om dette her på forskersonen.no: Ultraprosessert mat er et intetsigende begrep og bør derfor ikke brukes. Mateksperter bør hjelpe publikum med å gjøre sunne valg og ikke forvirre eller skape myter ved å bruke begrepet ultraprosessert mat.
Les også: Valg 2023: Hvilke partier bryr seg mest om sunt kosthold, bærekraft og selvforsyning?
Er sunnere mat, klima, bærekraft, rettferdig matfordeling i verden, framtid og helse viktig for deg? Se gjerne hva de ulike partiene stemte for, på Stortinget i juni i år.
AP, SP og SV stemte 16/6-2023 NEI til følgende:
- “å øke norsk produksjon av korn, frukt og grønt betydelig“,
- “styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat for å øke selvforsyningen”, samt
- “å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de norske kostholdsrådene.”
Kun en stemme i SP sa til disse forslagene. Alle de andre partiene på Stortinget, unntatt SV, AP og SP, stemte ja til dette. Les mer her
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.