Flere etater og fagpanel ønsker et grønnere kosthold, med betydelig kjøttreduksjon. I mars ble det Sveriges helsemyndigheter, Nordisk ministerråd, FNs klimapanel og Helsedirektoratet. Regjeringen har lansert Folkehelsemeldingen og anerkjenner at “Tobakksbruk og usunt kosthald er blant dei viktigaste årsakane til sjukdom og tidleg død”, men mangler konkrete tiltak for å fremme et sunnere kosthold.
Sveriges matsirkel: plantemelk og vegetarkjøtt er sunne og miljøvennlige erstatninger
Sveriges mat-sirkel blir nå mer plantebasert og inkluderer nå plantemelk, planteyoghurt og vegetarkjøtt.
“Nu har Matcirkeln uppdaterats till en grönare version! För att vi ska kunna ställa om till ett mer hållbart sätt att leva är det bra att äta mer växtbaserat. Därför finns det numera växtbaserade alternativ i alla delar av Matcirkeln. De växtbaserade alternativen är markerade med en liten grön symbol.”
Les mer om havremelk her og kjøtterstatninger her
Nordiske kostråd 2023 anbefaler å minst halvere kjøttforbruk. Dette vil gi bedre matberedskap i Norge
Nordic Nutrition Recommendations, NNR 2022, er kunnskapsgrunnlag til egne kostråd i nordiske og baltiske land. 31.mars 2023 er den avsluttende rapporten til NNR 2022 lansert. Det kommer fram at norsk kjøttforbruk burde minst halveres, både av helse- og klima/bærekraftshensyn. Rune Blomhoff, leder for NNR og professor i ernæring skriver i Aftenposten om dette om prosjektet:
“Den internasjonale NNR-rapporten skal gi vitenskapelige råd til myndighetene.” “I disse dager sendes det fem år lange arbeidet til 400 forskere i åtte land ut på høring. I rapporten Nordic Nutrition Recommendations (NNR) har vi gransket helseeffekten av 36 næringsstoffer og 15 matvaregrupper.” Det endelige utkastet /rapporten er her
Det er både sunt og trygt å kutte ned på kjøtt, ost og smør
Nordmenn spiser per i dag 1 kilo kjøtt per uke (54 kilo per år, data for 2021, såkalt beregnet reelt kjøttforbruk), der ca. 230 gram er hvitt kjøtt og ca. 800 gram er rødt kjøtt, i rå vekt, før tilberedning. Spiseklart kjøtt veier litt mindre enn rått kjøtt.
Nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som menneskekroppen behøver, og kjøtt bidrar kun med 27 prosent av det totale proteininntaket. Kjøtt kan kuttes ut, og det er ingen behov for å erstatte det “tapte” proteinet.
Anbefaler (mye) mindre enn 350 gram rødt kjøtt per uke, og mindre enn 230 gram hvitt kjøtt
Dette er skjermdump fra rapporten, Helsedirektoratets utkast 31.mars 2023, side 61:
På side 61 kan vi lese:
“Red meat Intake above 350-500 gram/week increases the risk of CRC, CVD and T2D.” “For health reasons, consumption of red meats hould be low and not exceed 350 gram/week (ready-to-eat weight). Processed red meat should be as low as possible.
For environmental reasons, the consumption of red meat should be considerably lower than 350 grams/week (ready-to eat). The reduction of red meat consumption should not result in an increase in white meat consumption.
To minimize environmental impact, meat consumption should be replaced with increased consumption of plant foods such as legumes.“
“To minimize environmental impact, consumption of white meat should not be increased from current levels, and preferentially be lower.
Processed whit emeat should be as low as possible.”
Sjekk enkle og sunne oppskrifter uten kjøtt, for nybegynnere, her
Kjøttkutt er bærekraftig og vil gi økt matberedskap i Norge – fordi det brukes mye menneskemat til å fôre husdyrene – les mer her
Landbruksdirektoratets statistikk viser tydelig: Norske husdyr spiser årlig, i form av kraftfôr, en hel million tonn av sunne og næringsrike importerte matvarer. Halvparten av norsk dyrket jord er godt egnet til å dyrke menneskemat direkte. På grunn av sitt høye kjøttforbruk bruker nordmenn hele 90 % av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr.
Les mer: Bærekraftig matproduksjon i Norge
Næringsrik mat er samtidig bærekraftig
Norske grønnsaker og erter er ikke mindre men mer næringsrike og næringstette enn meieri- og kjøttprodukter. Disse er også mye mer arealeffektive og ressurseffektive, og miljøvennlige.
Den beste vitenskapen vi har i dag er tydelig: Kjøttkutt vil gi store gevinster – både for folkehelsen, klima og matproduksjon. Det er derfor synd at NTB og andre medier ukritisk gjentar kjøtt-pr, uten spørsmål.
Framtiden i våre hender har en egen rangering av blant annet norske råvarer
Innholdet av protein og andre næringsstoff finnes i den offentlige matvaretabellen.no og er lett å beregne. Også her kommer vanlig norsk plantekost, som blant annet kål, rapsolje og havre, best ut, mens drøvtyggerkjøtt er taperen. Villfanget fisk som sild og sei kommer betydelig bedre ut enn kjøtt og meieriprodukter.
Klikk her for å sjekke hvor bærekraftig og areal-effektivt du spiser!
Liste over næringstett, næringsrik og bærekraftig norsk mat
- Kål – som brokkoli, hodekål, rosenkål og grønnkål,
- rotgrønnsaker – gulrot, potet og kålrot, samt neper
- Erter og åkerbønner
- Frukt – epler, pærer, plommer
- Flere typer bær – blåbær, bringebær, rips, solbær, boysenbær, tyttebær
- Havre og bygg.
Les mer Hvordan spise næringsrikt og næringstett? og Hvordan spise sunt
Folkehelsemeldingen 2023 anerkjenner, men mangler tiltak
Regjeringen har lansert Folkehelsemeldingen 2023, som setter usunt kosthold sammen med tobakksbruk, men Les mer om den her “Tobakksbruk og usunt kosthald er blant dei viktigaste årsakane til sjukdom og tidleg død,” sier Folkehelsemelding 2023
Meldingen mangler dessverre konkrete tiltak. Det er mange som er skuffet. Blant annet er LHL er skuffet over forsiktigheten og manglende handlekraft
“Denne meldingen var en stor mulighet hvor regjeringen kunne stake ut en konkret plan for bedre folkehelse, men dessverre inneholder meldingen få nye tiltak og mange nye utredninger.”
Dette sier Frode Jahren, generalsekretær i LHL. LHL mener også at ytterlige utredningsarbeid om virkemidler for å fremme et sunt kosthold er unødvendig. LHL er en ideell pasientorganisasjon, for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag og afasi – og deres pårørende.
Les rapport ved WHO om folkehelse globalt, publisert i The Lancet
Vi i Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen er enige med LHL, og savner spesielt tiltak for å fremme kjøttreduksjon og et mer plantebasert kothold.
Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 skriver at «Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.» «Kostens innhold av mettet fett og salt er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.»
Kjøttindustrien forsøker å utvanne budskapet og forvirre
Kjøttindustriens talsmenn og pr-byråer snakker mye om norsk klima, gress og beite. Mens at norske husdyr spiser årlig en hel million tonn av sunne og næringsrik menneskemat, blir dessverre «glemt».
Kjøttindustri-eide Matprat og Animalia har blant annet protestert mot kunnskapsgrunnlaget til nordiske kostråd i Aftenposten https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Q7gLKW/kjoettindustrien-maa-slutte-aa-motarbeide-et-sunnere-og-mer-baerekraftig-kosthold
7. april markeres som verdens helsedag – les om konsekvensene av usunt kosthold her
Mindre kjøtt for klima – FNs klimapanel
FNs klimapanel fremhever betydningen av hovedsakelig plantebaserte og bærekraftige kosthold for å håndtere klimaendringer, i sin synteserapport, side 74 i The longer report:
“4.5.5 Health and Nutrition
Human health will benefit from integrated mitigation and adaptation options that mainstream health into food, infrastructure, social protection, and water policies (very high confidence).
Balanced and sustainable healthy diets99 and reduced food loss and waste present important opportunities for adaptation and mitigation while generating significant co-benefits in terms of biodiversity and human health (high confidence).
Public health policies to improve nutrition, such as increasing the diversity of food sources in public procurement, health insurance, financial incentives, and awareness-raising campaigns, can potentially influence food demand, reduce food waste, reduce healthcare costs, contribute to lower GHG emissions and enhance adaptive capacity (high confidence).”
Et sunt kosthold består hovedsakelig av fullkorn, belgfrukter, frukt, grønnsaker og nøtter kan også gi løsninger på planetens helse ved å redusere miljøpåvirkning og transformere matsystemer. Et skifte mot plantebasert kosthold er et viktig skritt mot å sikre en levelig fremtid for alle. Les hele IPCC-rapporten her: https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-cycle/
Rapporten Changing behaviour for net zero 2050 er publisert i British Medical Journal i oktober 2022. Her skriver forfatterne at vestlige kostholdsvaner står for 26% av klimagassutslippene. Kjøttforbruket i Europa må ned med 68% for å nå internasjonale utslippsmål. Redusert forbruk av animalske produkter vil gi lavere forbruk av vann og jordbruksareal, i tillegg til redusert inntak av mettet fett. Utbredt global omlegging av kosthold må til for å nå målet om netto null klimagassutslipp innen 2050, skriver forfatterne.
Fullkorn er sunt og bærekraftig – internasjonalt år for hirse
FNs matorgan FAO har erklært 2023 som “The International Year of Millets” #IYM- internasjonalt år av hirse. Dette på grunn av de ernæringsmessige egenskapene og hirse-avlingenes motstandsdyktigheten og god tilpasningsevne til klimaendringer.
Hirse er en viktig kilde til næring for millioner av mennesker i Afrika sør for Sahara og Asia.
Hirse har et høyt næringsinnhold sammenlignet med andre vanlige kornsorter som hvete, ris eller mais. Faktisk er de gode kilder til mineraler, kostfiber, antioksidanter og protein. Hirse har lav GI og er også en glutenfri og kostnadseffektiv kostholdskilde til jern.
Vi vet at mer fullkorn er spesielt viktig for helsen. Les mer om Hva er fullkorn og hvorfor spise mer av det
Les mer om #iym2023 på FAOs hjemmeside: www.fao.org/millets-2023
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.