Helsedirektoratet har leder arbeidet med nye nordiske kostråd 2023. Kostrådene heter NNR 2022, eller nordiske ernærings-anbefalinger. Dette er vitenskapelig kunnskapsgrunnlag til egne kostråd i nordiske og baltiske land. 31.mars 2023 er den avsluttende rapporten til NNR 2022 lansert og sendt på høring, og sier at kjøttforbruk burde minst halveres.
Hva er kostråd og NNR 2022?
Helsediktoratets nye kostråd 2023, eller rettere sagt kunnskapsgrunnlag til nordiske og baltiske land sine egne kostråd. NNR er et omfattende arbeid på bestilling av Nordisk ministerråd. Det oppsummerer, analyserer, sammenstiller og systematiserer all den tilgjengelige vitenskapen om kosthold og helse. Det endelige utkastet /rapporten er her
Rune Blomhoff, Leder for NNR-prosjektet (vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for de nye kostrådene), professor i ernæring, Universitetet i Oslo, skriver i Aftenposten om dette om prosjektet:
“Den internasjonale NNR-rapporten skal gi vitenskapelige råd til myndighetene.”
“I disse dager sendes det fem år lange arbeidet til 400 forskere i åtte land ut på høring. I rapporten Nordic Nutrition Recommendations (NNR) har vi gransket helseeffekten av 36 næringsstoffer og 15 matvaregrupper.”
Les hele utkastet/rapporten her
Nye kostråd 2023 Anbefaler å halvere kjøttinntak, til 350 gram rødt kjøtt per uke, og gjerne mindre enn 230 gram hvitt kjøtt
Nordmenn spiser per i dag 1 kilo kjøtt per uke (54,9 kilo per år 2021 ifølge kjøttindustriens Animalia https://www.animalia.no/no/samfunn/kjottforbruk/), der ca. 230 gram er hvitt kjøtt og ca 800. gram er rødt kjøtt, rå vekt, før tilberedning. Dette er såkalt beregnet reelt kjøttforbruk korrigert for bein, sener og andre ikke-spiselige deler. Spiseklart kjøtt veier litt mindre enn rått kjøtt.
Dette sier kostrådene 2023 (Helsedirektoratets utkast 31.mars 2023), side 61:
På side 61 kan vi lese:
“Red meat Intake above 350-500 gram/week increases the risk of CRC, CVD and T2D.” “For health reasons, consumption of red meats hould be low and not exceed 350 gram/week (ready-to-eat weight). Processed red meat should be as low as possible.
For environmental reasons, the consumption of red meat should be considerably lower than 350 grams/week (ready-to eat). The reduction of red meat consumption should not result in an increase in white meat consumption.
To minimize environmental impact, meat consumption should be replaced with increased consumption of plant foods such as legumes.“
“To minimize environmental impact, consumption of white meat should not be increased from current levels, and preferentially be lower.
Processed whit emeat should be as low as possible.”
Les også: Norturas møte om kjøtt 5. juni 2023
Hva med protein? Behøver ikke erstattes
Dette vil ikke ha noen betydning for nordmenns inntak av protein. Nordmenn spiser per i dag nesten dobbelt så mye protein som man behøver, og kun 27% av proteininntaket kommer fra kjøtt. Halvparten av norsk kjøttinntak kommer fra bearbeidet kjøtt, noe kostrådene 2023 anbefaler å spise så lite som mulig. Dette betyr at de nye kostrådene anbefaler enda lavere kjøttforbruk enn halvering fra dagens nivå. Det er ikke behov for å erstatte den mengden med belgvekster eller lignende.
Kjøttindustriens Matprat opplyser dette om nordmenneness proteininntak, basert på Norkost 3: Proteiner | Artikkel – MatPrat
I en annen artikkel skriver Rune Blomhoff og Linda Granlund:
“Det er ikke nytt at vi anbefaler et mer plantebasert kosthold. Det gjør også forrige NNR, Verdens helseorganisasjon (WHO), rapportene fra FNs klimapanel, EUs klimastrategi for matsystemet og Klimakur 2030.”
Er Helsedirektoratets nye kostråd 2023 pålitelige?
Det er over 60 bakgrunnsartikler/kapitler i NNR 2022. 5 av dem handler om bærekraft og miljø. Det er blant annet kommet kritikk mot NNR, i forbindelse med husdyrhold, miljø og bærekraft. Her er et svar på denne, ved Linda Granlund og Rune Blomhoff:
“Åpen og grundig kostrådsprosess gir høy tillit
Kjøttspiser Lars Magne Sunnanå hevder i Aftenposten 26. november at Helsedirektoratet, direkte og uten konkurranse, endte opp med å velge en kjent aktivist for veganske dietter som forfatter i arbeidet med nordiske ernæringsanbefalinger (NNR). Det er ikke korrekt.
Kontrakten med Chatham House er gjennomført etter intensjonskunngjøring i tråd med standard prosedyre for anskaffelser til faglige rapporter.”
“Blant de 350 nasjonale og internasjonale ekspertene har vi veganere, fleksitarianere og kjøttspisere. Alle artikler blir gjennomgått av fagfeller. I tillegg gjennomføres høringer. Dersom noen argumenterer ut fra ideologiske prinsipper, blir det korrigert. NNR har mange kontroll- og sjekkpunkter.”
Videre skriver Linda Granlund og Rune Blomhoff:
“Reknes og Ruud kritiserer også artikkelen for ikke å drøfte temaer som matsikkerhet og selvforsyningsgrad. Det er imidlertid utenfor NNRs mandatet til artikkelen. Nasjonale helsemyndigheter vil bruke NNR-rapporten, men også gjøre sine egne vurderinger, forformulering av nasjonale kostråd.” Les også: Bærekraftig matproduksjon i Norge
Er NNR – de nye kostrådene 2023 – bærekraftige? Hva med matforsyning?
De kommende kostrådene 2023 anbefaler å halvere kjøttspisingen. Dette vil gi økt matberedskap i Norge – fordi norske husdyr spiser opp 1 million tonn importert menneskemat. Det kom en god del protester fra både kjøttindustriens interesseorganisasjoner som Animalia og Matprat, samt fra noen politikere.
Les svaret (Aftenposten) på kjøttindustriens kritikk, svaret er skrevet av Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet og Rune Blomhoff, professor, prosjektleder for Nordiske ernæringsanbefalinger:
“I Aftenposten 17. november 2022 uttrykker direktør Dag Henning Reknes i Matprat og administrerende direktør Tor Arne Ruud i Animalia bekymring for alvorlige svakheter i arbeidet med de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR).
Dokumentasjon og transparens står høyest på vår agenda når vi utvikler anbefalinger og er grunnlaget for den høye tilliten. Omkring 400 forskere fra ulike fagfelt er involvert i arbeidet. I tillegg konsulteres et internasjonalt faglig råd med noen av de fremste fagpersonene i verden, vi publiserer bakgrunnsartikler i åpne vitenskapelige tidsskrifter, og mer enn 60 bakgrunnsrapporter legges ut til åpen høring. NNR-arbeidet er unikt i verden, og mange land ser til i Norden for å lære av prosessen.”
Vi i Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen har sendt mange innspill til NNR 2022, de nye nordiske kostrådene. Se innspillene her Innspill til NNR 2022
Mindre kjøtt vil gi økt matberedskap i Norge – fordi det brukes mye menneskemat til å fôre husdyrene
Landbruksdirektoratets statistikk viser tydelig: Norske husdyr spiser årlig, i form av kraftfôr, en hel million tonn av sunne og næringsrike importerte matvarer. Halvparten av norsk dyrket jord er godt egnet til å dyrke menneskemat direkte. På grunn av sitt høye kjøttforbruk bruker nordmenn hele 90 % av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr.
Nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som menneskekroppen behøver, og kjøtt bidrar kun med 27 prosent av det totale proteininntaket. Kjøtt kan egentlig kuttes ut fullstendig, uten noen som helst fare for Klinges «protein-mangel».
Den beste vitenskapen vi har i dag er tydelig: Kjøttkutt vil gi store gevinster – både for folkehelsen, klima og matproduksjon. Det er derfor synd at NTB og andre medier ukritisk gjentar kjøtt-pr, uten spørsmål.
Hva viser Landbruksdirektoratets kraftfôr-statistikk
Norske husdyr forbruker totalt 2 millioner tonn råvarer (1 million norske og 1 million importerte) i form av kraftfôr. Bare soyaen alene, 150 000 tonn, kan forsyne nesten hele Norge med protein. Det meste av de andre råvarene kan også spises av mennesker direkte: mais, erter, havre, hvete, raps, bygg.
Råvarer brukt i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr i 2022 https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk
Kvantum er oppgitt i tonn.
Mesteparten, hele 90 %, av norsk dyrket jord, inkludert den med god jordsmonn, brukes til å dyrke dyrefôr og ikke menneskemat
Sitert regjeringen.no:
“Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel.
90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.
Det totale jordbruksarealet i Norge har økt de siste 25 årene, men den beste jorda – hvor vi kan produsere korn, poteter og grønnsaker – er blitt redusert. Forklaringen er at det er blitt mer innmarksbeite, mens fulldyrket jord mange steder er blitt omdisponert eller tatt ut av drift.”
Rapport ved NIBIO fra 2017, Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Mittenzwei, Klaus; Milford, Anna Brigitte; Grønlund, Arne, side 10, https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799
«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»
Dyrking av erter i Norge kan mangedobles
NIBIO og NMBU har blant annet beregnet at det kan dyrkes så mye erter i Norge at det blir 40 gram erter per nordmann per dag (sitert denne saken ved NMBU/forskning.no basert på denne rapporten: –Abrahamsen U. m.fl: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Rapport fra NIBIO. (2019):
«Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.
Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.»
Les mer her: Dyrke mer plantekost og protein i Norge
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.