Først – vi har byttet navn, til norsk! Nå er vi Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen. Les mer om våre verdier og arbeid her
De nye nordiske kostrådene
Om noen måneder blir fellesnordiske kostholdsråd – NNR 2022 – publisert. De baseres på et solid, kanskje verdens beste og mest systematiserte og oversiktlige arbeid.
Våre innspill til NNR 2022
Vi i har sendt innspill til flere kapitler. Blant annet har vi påpekt at proteininntaket i Norden er betydelig høyere enn det som er behovet, og kan trygt reduseres uten at man behøver erstatte alt det “tapte” proteinet hvis man spiser mindre kjøtt og meieriprodukter. Frykt for proteinmangel fører til overspising. Nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som menneskekroppen behøver. Vi har ikke proteinlagre i kroppen vår.
Les våre innspill her Innspill til NNR 2022
Det er også begrenset hvor mye protein muskler kan ta opp etter et måltid. Overskuddet av protein lagres derfor ikke i muskler (slik at de blir større), men det lagres som fett på kroppen eller omdannes til sukker og brukes som energi.
Les vårt innlegg i Forskersonen.no For mye protein i kosten kan gi flere helseproblemer
Thomas Cottis, Høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, og Lars T. Fadnes, lege, professor
Kostrådet om mindre kjøtt møter motstand fra kjøttbransjens Matprat og Animalia
De nye kostrådene vil etter alt å dømme anbefale å spise mindre kjøtt og mer plantekost, både av hensynet til helse, miljøet og bærekraftig matproduksjon. Norsk kjøttindustri har protestert en god del i medier. Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet og Rune Blomhoff, professor, prosjektleder for Nordiske ernæringsanbefalinger, har gitt et svar, i Aftenposten.
Thomas Cottis, Høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høyskolen i Innlandet og Lars T. Fadnes, lege, Professor ved Universitet i Bergen og leder for forskningsgruppe ved Haukeland universitetssykehus, har svart kjøttindustrien i Aftenposten – Kjøttindustrien må slutte å motarbeide et sunnere og mer bærekraftig kosthold:
“Kjøttindustrien, med Animalia og Matprat i spissen, prøver gjennom flere kronikker å så tvil om kunnskapsoppsummeringen som skjer om kosthold og bærekraft gjennom de nye nordiske ernæringsanbefalingene. Disse vil igjen danne utgangspunktet for oppdatering av de norske kostrådene.
Motarbeidelsen fra kjøttindustrien er svært uheldig, siden kostrådene vil bidra til et sunnere og mer bærekraftig kosthold. Det vil også bidra til flere gode leveår for folk flest og til å imøtekomme globale natur og klimautfordringer. Selvforsyning vil også kunne økes betraktelig med et redusert kjøttforbruk.”
The Food4HealthyLife calculator – Estimating impact of food choices on life expectancy
Lars T. Fadnes er blant annet forfatter av denne studien: Estimating impact of food choices on life expectancy: A modeling study. Lars T. Fadnes, Jan-Magnus Økland, Øystein A. Haaland, Kjell Arne Johansson. https://journals.plos.org/plosmedicine/article/metrics?id=10.1371/journal.pmed.1003889 Sitert konklusjonen:
“A sustained dietary change may give substantial health gains for people of all ages both for optimized and feasible changes. Gains are predicted to be larger the earlier the dietary changes are initiated in life. The Food4HealthyLife calculator that we provide online could be useful for clinicians, policy makers, and laypeople to understand the health impact of dietary choices.”
Bruk kalkulatoren gratis her
Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen har bidratt til debatten. Vi har svart med et innlegg i Aftenposten, i tillegg til å ha sendt innspillene direkte til NNR2022-arbeidsgruppen.
Les innlegger: Kjøttadvokatene underkjenner fakta
Hvordan spise mer bærekraftig og næringsrikt?
Noen spør om grønnsaker, erter og fullkorn er virkelig mer areal-effektive og miljøvennlige enn kjøtt og meieri, siden “det er mer protein i en kilo kjøtt enn i en kilo kål og kålrot”.
Når man gjør vitenskapelige beregninger og sammenligner ulike matvarer, regner man ikke bare arealbruk og utslipp per kilo matvare, men også per mengden produsert protein og kalorier. Det blir mindre utslipp av klimagasser når man produserer 100 gram protein fra kål, kålrot og erter enn tilsvarende for kjøtt. Og man bruker mindre jordareal for å produsere 100 gram protein fra kål, kålrot, havre og erter enn fra kjøtt og ost.
Klima- og landbruksforskere har altså allerede beregnet klimagassutslipp og arealbruk per produsert mengde protein og kalorier, og ikke bare per vekt eller volum.
Les også: Hvordan spise næringsrikt og næringstett?
Til tross for at nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver, inkludert alle de essensielle aminosyrene, er protein-bekymringer ved redusert kjøttforbruk et stadig aktuelt tema.
Sjekk presentasjon om protein Foredrag om norskdyrket planteprotein og redusert kjøttforbruk.
Gjør påskematen sunnere – appelsin-desserter, omelett uten egg, og velg mørk sjokolade
Gå etter sunne påskefarger – gul, oransje og lysegrønn! Appelsiner, gulrøtter, søtpotet, røde linser, spinat og grønne erter. Gulrøtter, søtpotet og spinat er rike på vitamin A, eller betakaroten. To middelsstore gulrøtter dekker alene hele dagsbehovet for vitamin A. Om du spiser nøtter, frø, rapsolje eller annen fettkilde sammen med disse, tas betakaroten mye bedre opp i kroppen enn uten. Appelsiner er rike på vitamin C. Mørk sjokolade er rik på sunne plantestoffer.
Sjekk vår samling av oppskrifter til påskesjokolade, turmat, påskefrokost og påskeegg her
Appelsinsjokolade 50 g kakaomasse, 25 g kakaosmør, 0,5 appelsin (kun skallet), 20 g kokosblomstsirup, 0,5 ts vaniljepulver, 0,25 ts appelsinolje
Enda enklere, indisk linsesuppe – bruk curry paste
Er du glad i rask og enkel matlaging, linsesuppe og indisk mat? Erstatt mesteparten av krydderne med curry paste! Bruk oppskriften fra Niru Kumra og ferdiglagd curry paste på glass. Hun er forfatter av kokeboken «Indisk mat på norske fat» og grunder bak Masalamagic.
Linser, bønner og erter er en god erstatning for kjøtt. De er rike på protein og essensielle aminosyrer, samt jern, sink, selen og andre næringsstoffer. Røde linser behøver ikke bløtlegging (kun god skylling) og har kort koketid. Verdens enkleste linsesuppe – linser, curry paste på glass, spisskummen og litt rapsolje.
Debatt i Dagsnytt 18 om hva som er bedre og sunnere: vegetarpølser eller kjøttpølser?
Er vegetariske og veganske kjøttdeig, pølser og burgere sunnere og bedre enn tilsvarende kjøttprodukter? Dette var tema i Dagsnytt Atten 7. februar 2023. Leder i Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen stiller opp til debatten i Dagsnytt 18 den 7. februar (lenken er her https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202302/NNFA56020723/avspiller , se fra kl.18.50, siste innlegg i sendingen).
Ferdigprodukter av kjøtt – salami, alle typer skinke, kjøttdeig tilsatt salt, bacon, pølser o.l. – er, i motsetning til plantebaserte alternernativer, overbevisende kreftfremkalende for mennesker (såkalt karsinogen gruppe 1, noe som er anerkjent av verdens ledende kreftforskere, WHO, Harvard Universitet, norske og USAs kreftforeninger – for å nevne noen).
I tillegg er mye av slike kjøttprodukter ultraprosessert. Såkalte kjøtterstatninger kan være ultraprosessert, men ingen av plantekjøtt-produkter er klassifisert som sikkert kreftfremkallende – i motsetning til kjøttproduktene.
Og hva med næringsinnholdet? Her er Mattilsynets rapport soleklar: Like mye protein som i kjøtt og enda mer jern enn i kjøtt! Ikke minst er vegetarpølser og vegankjøttdeig kilde til kostfiber – et stoff som er helsefremmende og som kun finnes i planter. Les mer her https://pan-norway.org/2023/02/11/dagsnytt-18-debatt-om-plantekjott-vs-tilsvarende-kjottprodukter/
Oslo Vegetarfestival 27.-28. mai (lørdag og søndag) 2023, Kubaparken
Ellevte år på rad åpner Oslo Vegetarfestivalen. I år er det Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide som står for åpningen. Kl.11.00–18.00 hver dag, i Kubaparken (ved Vulkan), ved Maridalsveien 19, 0178 Oslo
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.