Er norsk kjøtt bærekraftig

Kjøttadvokatene underkjenner fakta

Kjøttindustrien sprer stadig myter, både om næringssottfer, dyrket mark i Norge og bærekraftig matproduksjon. En av kjøttindustriens talsmenn er professor i husdyrer-næring, husdyragronom Birger Svihus. Han fikk spalteplass i Aftenposten meniner, med en lang kronikk full av myter.

Derfor har jeg skrevet et svar. Her er den:

Vi må spise mindre kjøtt for å redde helsen og ha nok mat til alle. Dette sier både HelsedirektoratetHarvard Universitet, kreftforeninger og Danmarks, USAs og Canadas kostråd. Professor Birger Svihus spør likevel i Aftenposten 17. desember om dette er «ideologisk og i strid med fakta».

Hva med ham selv? Svihus er tidligere president i fjørfebransjens interesseorganisasjon WSPA. Han har jobbet ved Institutt for husdyrvitenskap (IHA), og doktorgraden hans er om kyllingfôr.

Og her er noen fakta som husdyrprofessoren Birger Svihus «glemmer», men burde ha visst

Det er ingen gress eller beite, men mye snø i Norge fra oktober til mai. Norske
husdyr spiser årlig to millioner tonn såkalt kraftfôr. Det meste er soya, erter, havre og bygg, som kunne bli mat for mennesker. Soyaen alene, 150.000 tonn, kunne gi nok protein til alle nordmenn.

80 prosent av landbrukstilskuddene, mange milliarder kroner, går til kjøtt- og meieriindustrien. Samtidig koster overspising av kjøtt og dyrefett omtrent like mye. 92.000 tonn vitaminer og mineraler tilsettes husdyrfôret. Kunstig vitamin A puttes også i leverpostei. Så «næringsrik» er mat fra dyr.

En lengre versjon, med utdyping av fakta, er her (4000 tegn):

Les også hva Helle Margrete Meltzer, Helle Margrete Meltzer er dr.philos., ernæringsfysiolog, tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og medlem av Nasjonalt råd for ernæring) skriver om Svihus sin omgang med vitenskap, i Norsk tidsskrift for ernæring  https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ntfe.14.4.14 

Her er en lengre versjon:

De som forsvarer kjøttforbruk utelater fakta og har bindinger til industrien

Å spise en del mindre kjøtt er noe vi nødt til hvis vi vil løse vår tids største helseutfordringer og produsere mat på bærekraftig vis. Allerede i 2017 sa Helsedirektoratets og Ernæringsrådets rapport at kosthold som er sunt og bærekraftig kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønt og fullkorn, og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.

Budskapet er siden blitt gjentatt av Verdens helseorganisasjon, EAT-Lancet-rapporten, Harvard Universitet, kreftforeninger, samt Danmarks, USAs, Belgias og Canadas kostråd. Og nå, i 2022, av arbeidsgruppen for nye fellesnordiske kostråd NNR 2022, ved Nordisk ministerråd.

Birger Svihus spekulerer likevel i sin kronikk (Aftenposten 17/12) om dette er «ideologisk og i strid med fakta». Men hva med Svihus sin ideologi og bruk av fakta? 

Fram til 2018 var Svihus president i fjørfeindustriens interesseorganisasjon WSPA, avdeling Europa. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) der Svihus jobber «favner de tradisjonelle husdyrfagene avl, ernæring og etologi». Doktorgraden hans er om kyllingfôr. 

Hadde Svihus sett ut av vinduet, ville han oppdaget at Norge er dekket med snø. Det er ingen husdyr ute, ei heller gress og beite fra oktober til mai. Svihus skriver dog at «husdyrene dominerer i gresslandet Norge og står for tre fjerdedeler av inntektene i landbruket.» 

Når det gjelder inntektene, burde han nevne at hele 80 prosent av alle landbruks-tilskuddene, som er mange milliarder av våre felles skattekroner, går nemlig til kjøtt-, egg- og meieri-industriene. (Ivar Gaasland, 2020) Herfra burde han trekke alle de helseutgiftene på grunn av overspising av kjøtt og dyrefett. Nordmenn spiser per i dag omtrent tre ganger så mye kjøtt som de nyeste kostrådene, fra Danmark, har satt som øvre grense.

Hva spiser norske husdyr?

Fôrstatistikken fra staten viser at både griser, sauer, kuer, høner og kyllinger spiser til sammen to millioner tonn såkalt kraftfôr per år. Halvparten av råvarene kommer fra utlandet, resten – fra Norge. Mesteparten av kraftfôr-råvarene er raps, soya, erter, havre, bygg. De er sunne og næringsrike, og attraktive for norsk matindustri.

Halvparten (minst) av norsk dyrket jord er god nok til å dyrke plantekost for mennesker. I praksis brukes hele 90 prosent av landbruksarealet til å dyrke husdyrfôr, både kraftfôr og gress.

Dette er lite bærekraftig bruk av matressurser

Å dyrke menneskemat direkte er mye mer ressurseffektivt  enn å dyrke husdyrfôr. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og annen næring selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Bare den soyaimporten alene, omtrent 150 000 tonn, ut av de totalt 2 millioner tonn råvarer som blir til husdyrfôr, kan dekke proteinbehovet til hele Norges befolkning. Svihus glemmer også dette når han er tilsynelatende bekymret over barn og kvinner på verdensbasis som ikke får nok næring.

Det er fullstendig feil fra Birger Svihus

at vitamin A-mangel skjer «som følge av et lavt konsum av husdyrprodukter”. Plantekost gir mye mer A vitamin enn mat fra fjøs (pattedyr kan ikke selv lage vitaminet i kroppen), og forskning viser at til og med veganere får mer enn nok. Den offentlige matvaretabellen.no viser ser vi at det er ganske mye vitamin A i norske gulrøtter, spinat, gresskar og grønnkål, samt i aprikoser, mango og mange andre vekster fra varmere strøk.

Vitamin A kan også lages kunstig, og det tilsettes faktisk både kraftfôr og leverpostei i Norge, og meieriprodukter i mange land.

Det blir mye mer mat, og vi får bedre helse og sparer milliarder, om vi halverer vårt kjøttforbruk. Alt dette er godt nok dokumentert. Det er derfor så pinlig at tidligere aktør fra fjørfebransjen, med underskrift «Professor i ernæring, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet«, sprer myter i sin kronikk i Aftenposten.

Tanja Kalchenko, lege

Lenkene og sitatene for avsnitt 2 er samlet her Evidens om kosthold og hesle – hva sier helseorganisasjoner – Physicians Association for Nutrition Norway (pan-norway.org)