Foredrag om norskdyrket planteprotein og kjøttkutt

Interessen for å spise mindre kjøtt og mer plantekost øker stadig. Organisasjonen Grønn Fremtid har arrangert Tromsø VegFest lørdag den 29. oktober.

Foredrag om hvordan alle nordmenn får nok protein ved å erstatte kjøtt kun med norske planter – last ned som pdf her

Hvor mye protein behøver vi mennesker for god helse og optimal funksjon? Hva er de beste og sunneste kildene? Kan vi få nok protein om vi kutter ned på kjøttinntak? Kan vi få nok protein om vi spiser vegansk? Er det bærekraftig å kutte ned på mat fra drøvtyggere, i Norge som er et gressland? Dyrke mer plantekost og protein i Norge

Må vi importere mer mat for å dekke proteinbehovet for befolkningen? Les også: Import av mat for å lage husdyrfôr – kraftfôr

Statistikken og kostholdsundersøkelser, noe som også er bekreftet av kjøttindustriens reklameorgan Matprat, sier at nordmenn får i seg mer enn nok protein. Vi kan altså i det minste halvere proteininntaket vårt, når vi sammenligner med et gjennomsnittlig norsk kosthold, uten at vi får mangel på protein.

Kjøtt bidrar med 27% av proteininntaket i norsk kosthold. Meieri – også med 27. Fisk med 10%.

Kjøtt kan egentlig kuttes ut fullstendig, uten at man må erstatte det «tapte» proteinet. Om man ønsker å spise mye protein uten kjøtt, er det lurt å huske at der fanges ca 1 kilo villfisk per nordmann pr dag. Man kan eventuelt erstatte kjøttproteinet med denne fisken.

Proteinbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt (ideell vekt, normal vekt) per dag. Overskuddet blir enten omdannet til og lagret som fett på kroppen, eller blir omdannet til sukker og brukt som energikilde.

En kvinne som veier 60 kilo, for eksempel, behøver 48 gram protein per dag. En mann som er 180 cm høy behøver ikke mer enn 64 gram protein per dag. Nordmenn i gjennomsnittet spiser 96 gram protein per dag. Altså nesten som toppidrettsutøvere.

Toppidrettsutøvere behøver dobbelt så mye – altså 1,6 gram per kilo kroppsvekt. Nordmenn I gjennomsnittet spiser omtrent 50-90% mer protein enn det som er behovet.

Er det slik at jo mer protein jo sunnere man blir?

La oss se hva forskningen viser. Finnes det øvre grense på hvor mye protein man bør spise om man vil holde seg sunn? Hva skjer hvis man spiser mer enn nødvendig/enn det som er anbefalt limit?

Hva om man ikke bare kutter ut kjøtt, men har et tilnærmet vegansk eller 100%  vegansk kosthold?

Vi vet at protein fra planter tas noe dårligere opp enn fra animalske produkter. Hvilken praktisk betydning har dette? Kan vi få nok protein bare fra planter? Hva slags planter i så fall? Og hvor mye? Er behovet fortsatt 0,8 gram protein per kroppsvekt per dag?

Er det bærekraftig å bare spise protein fra planter? Det er jo mye skog og gress i Norge, og drøvtyggere kan fordøye gress og kvister, og omgjøre dem til mat for oss mennesker? Les også: Hva er gressfôret kjøtt, fra ammeku som Angus-rase

Må vi øke matimport for å dekke proteinbehovet? Ikke hvis vi kutter ned , men hvis vi kutter ut all mat fra dyr? Også fisk.

La oss se hvor mye mat som importeres til Norge per i dag. Og hva brukes norsk dyrket jord til?

Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at det brukes totalt 2 millioner tonn råvarer til såkalt kraftfôr. Halvparten er norsk og halvpart er importert.

Hva slags råvarer er det? Mye av disse kan brukes til å lage menneskemat isteden. Bare soya som gis til husdyrene (her er ikke laksefôr medregnet) kan dekke proteinbehovet til hele Norge. Soya utgjør ca 1/10 del av kraftfôrmengden i vekt.

Drøvtyggere forbruker omtrent halvparten av kraftfôret

Hvorfor? Fordi mesteparten av året, når det ikke er gress på bakken, står kyrne og sauene inne og spiser det som er dyrket med traktor. Heller ikke alle kyr beiter i utmark. En del beite på arealer der menneskemat kan dyrkes direkte.

90% av norsk dyrket jord brukes allerede til å dyrke husdyrfôr, både gress (til sommerbeite og vinterfôr) og kraftfôr. Halvparten av disse arealene er virkelig av dårligere kvalitet, men på den andre halvparten Kn man dyrke menneskemat isteden.

Vi kan altså ikke dyrke enda mer kraftfôr for dyrene enn i dag.

Siden husdyrhold i dag legger beslag på matjord, blir det en del mer mat for mennesker hvis man bruker dyrket jord, både i Norge og i utlandet, til å dyrke menneskemat istedenfor å dyrke husdyrfôr.