Utviklingen norsk kosthold 2021

Rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2021

Den 6. desember 2021 kom rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2021. Det er lett økning av forbruket av korn og grønnsaker, men lavere forbruket av frukt og bær. Fortsatt betydelig mer salt og mettet fett (som hovedsakelig kommer fra meieri og kjøtt). For mye rødt og bearbeidet kjøtt og mye potetgull. Sukkerinntaket nærmer seg anbefalt nivå.

Proteininntaket ligger innenfor normalområdet i gjennomsnittet, 15 energiprosent (andel av det totale inntaket av kalorier med kosten), men er 50 % mer enn det som er behovet. Dette betyr at inntaket av kjøtt og meieri trygt kan reduseres, uten fare for proteinmangel.

Kostholdet i Norge har over tid hatt en positiv utvikling, sier rapporten. Sett i forhold til mål i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, er det både positive og negative trekk. Covid-19-pandemien har påvirket matforsyningen i 2020.

Kosthold er viktig for folkehelsen, og det er fortsatt store utfordringer i norsk kosthold

I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) er det satt kvantitative mål for kostendringer innen 2023, skriver Helsedirektoratet i rapporten. Tallene tyder på at det er langt igjen for å nå målene om 20 prosent økning i forbruk av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat. Og videre skriver Utviklingen i norsk kosthold 2021:

«Kostens innhold av mettet fett og salt er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.
Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.»

Les også: Sunt å spise mindre kjøtt, meieri og egg og Mettet og umettet fett, plantefett, omega-3

Mettet fett er fortsatt et stort problem, og inntaket går ikke ned

«Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2020. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt.»

«Melk og meieriprodukter og kjøtt er de største kildene til mettede fettsyrer (Tabell 9). Av meieriproduktene er det ost som bidrar med mest mettede fettsyrer. Til sammen kommer om lag to tredjedeler av de mettede fettsyrene fra melk og meieriprodukter og kjøtt. Margarin og matoljer er de største kildene til flerumettede fettsyrer.»

Se også tabell på side 41 i Utviklingen i norsk kosthold 2021.

Selvforsyningsgrad

Den tekniske definisjonen av selvforsyningsgraden er komplisert. Og har svært lite å gjøre med næringsmessige og helsemessige behov for mat og næringsstoffer. Dagens tekniske definisjon av begrepet selvforsyningsgrad avspeiler kun dagens (luksiriøse?) forbruksmønster. Uten at all den store mengden fisken, både villfanget og oppdrettet, er tatt med i beregning.

Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer, regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon. I 2020 var selvforsyningsgraden 46,5 prosent (Figur 16). Anslag for grensehandel er inkludert i selvforsyningsgraden. Den potensielle selvforsyningsgraden i Norge ved en eventuell krisesituasjon er langt større. Dekningsgraden tar i tillegg hensyn til eksport av norske matvarer.

Utviklingen i norsk kosthold 2019 – vår kommentar fra 2019

Den 20. november 2019 lanserte Helsedirektoratet rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2019. Kosthold har en stor betydning for god folkehelse og forebygging av sykdommene som tar flest liv for tidlig. Og som påfører lidelse, ødelegger livskvalitet og legger beslag på flere milliarder skattekroner som brukes på helsetjenester, sykehjem og sykehus. Tallene finnes i de to andre rapporter – Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, s. 27, og Sykdomsbyrden i Norge 2016, s. 28.

Hele rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2021 kan du lese her

Usunt kosthold koster samfunnet milliarder og tar mange liv for tidlig

Helsedirektoratets rapport sier følgende om statens mål:

«Et usunt kosthold er blant de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden. Norge følger opp Verdens helseorganisasjons (WHO) globale handlingsplan for ikke-smittsomme syk-dommer (2013–2020). Målet er å redusere forekomsten av for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kols med 25 prosent innen 2025. Dette målet er forlenget til en tredjedels reduksjon innen 2030 i FNs bærekraftsmål.

Det er også en utfordring å sikre bærekraftig matforbruk og produksjon, slik det er beskrevet i FNs bærekraftsmål nummer 12. Fokuset på sammenhengen mellom kosthold og bærekraft er økende.

Vi savner nedskrevet mål om redusert forbruk av kjøtt og meieri (ikke bare «mettet fett»)

Staten burde understreke at 80 % spiser helseskadelig mye mettet fett, og hva som er hovedkilden for mettet fett i norsk kosthold – nettopp meieri og rødt kjøtt, og formulere et tydelig mål om reduksjon av storfekjøtt, sauekjøtt, svinekjøtt og ost, smør og helmelk.

Videre bør staten informere at mesteparten av de mange milliarder kroner som brukes til landbrukssubsidier, går til produksjon av nettopp rødt kjøtt og meieriprodukter. Helsemyndighetene bør ha et mål at disse milliardene bør enten kuttes ut helt eller vris om til å dyrke plantekost mennesker kan spise direkte.

I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende, vår utheving, og dette bør følges:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Helsedirektoratet: Sunt kosthold er bærekraftig kosthold!

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Vi savner råd om å erstatte kjøtt med belgvekster, og ost og smør – med nøttesmør

Det ser ut at det er viktig å (fortsette å) jobbe for et mer plantebasert kosthold, med kjøttkutt, kutt på fete meieriprodukter og økt inntak av fullkorn, grønnsaker, frukt og bær. HePla mener også, i likhet med de nylig publiserte kostrådene fra Begia, Canada og Australia, uten å snakke om EAT-Lancet-rapporten, samt Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2014, at det bør anbefales å erstatte kjøtt og animalsk protein og fett generelt med belgvekster, planteprotein og flytende plantefett.

Ser vi på statens kostråd under lupen, så finnes det ingen oppfordring om å spise enten kjøtt eller egg eller ost. Dette mener vi burde kommuniseres mye mer tydelig til befolkningen, at disse matvaregruppene er ikke nødvendig sett helse- eller ernæringsmessig.

Kort oppsummert, er dette endringene i norsk kosthold i 2019, sitert Utviklingen i norsk kosthold 2019

«Kornforbruket går noe ned»
«Forbruket av grønnsaker, frukt og bær bør øke»
«Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men økningen har ikke fortsatt de senere årene. Fra 2017 til 2018 har forbruket av grønnsaker og frukt og bær gått noe ned.
«

«Mer potetprodukter enn matpoteter»

«Mindre melk og mer ost

Det samlede forbruket av melk (helmelk, lettmelk og skummet melk) har gått betydelig ned over tid. Nedgangen fortsatte også i 2018, for alle melketyper. Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper siden 1980-årene. Forbruket av ost har økt betydelig over tid, og økte også noe i 2018. Forbruket av fløte, inkludert rømme, har gått noe ned de senere årene.»

«Omsetningen av matoljer har økt betydelig over tid.»

«Kjøttforbruket går ned

Forbruket av kjøtt har økt betydelig over tid, særlig fram til 2008. Både forbruket av kjøtt totalt (inkludert kjøttbiprodukter) og av rødt kjøtt har gått noe ned i 2017 og 2018. Forbruket av hvitt kjøtt har gått ned i 2018.»

«Fiskeforbruket går ned og er vesentlig lavere enn kjøttforbruket»

HePla sin kommentar om fisk: På grunn av miljøgifter og EFSA sin rapport fra 2019, mener vi at ut fra føre-var-prinsippet så burde kvinner som i framtiden kan få barn, begrense sitt inntak av fisk. Gravide, ammende og barn under to år, (altså befolkningsgruppene som har behov for nettopp marine omega-3 fettsyrer – vi vil understreke at i henhold til NNR og norske offentlige kostråd, så behøver ikke folk flest, altså alle de andre enn gravide, ammende og barn under to år, få i seg marine omega-3 fettsyrer EPA og DHA, men kun omega-3 fra planter, ALA, som vokser på land, som rapsolje, nøtter og kjerner), bør velge tilskudd av marine omega-3 fettsyrer EPA og DHA i form av algeolje fremfor fisk.

«Kostens innhold av mettet fett er vesentlig høyere enn anbefalt. I perioden 2010–2018 har kostens fettinnhold økt fra 35 til 38 energiprosent. Kostens innhold av mettet fett var mellom 15 og 16 energiprosent i perioden 2000–2013, men har siden ligget mellom 14 og 15 energiprosent. I 2018 var innholdet av mettet fett rundt 15 energiprosent. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt.»

«Fortsatt nedgang i sukkerforbruket»
«Saltinntaket er betydelig høyere enn anbefalt Det gjennomsnittlige saltinntaket er på omtrent 10 gram per dag for menn og noe lavere hos kvinner. Saltinntaket er betydelig høyere enn anbefalt.»

Vår kommentar:

30 % av saltinntaket kommer fra kjøttprodukter. 30 % – fra kornprodukter.

«Mange spedbarn ammes, men andelen bør øke» Vår kommentar: Mor kan ha et 100 % plantebasert kosthold, eller vegansk kosthold, og amme. Kosttilskudd av jod, vitamin B12, vitamin D og marine algeoljer bør gis til både mor og barn. Les mer om dette på våre nettsider her

«Kjennskap og tillit til Helsedirektoratets kostråd og Nøkkelhullet Andelen med kjennskap til Helsedirektoratets kostråd har økt fra 45 til 52 prosent fra 2018 til 2019.»

Det er viktig å fremme kostholdets betydning for folkehelsen. Slik rapporten skriver, er det stort helsepotensiale i et riktig kosthold:

«Kostholdet er viktig både for å forebygge sykdom og for å fremme god helse. Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Norge har forpliktet seg til å følge opp WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025. I FNs bærekraftsmål er dette forlenget til en tredjedels reduksjon innen 2030. Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.»

Viser også til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, side 27. Ser man på tabellen, er det nettopp et mer plantebasert kosthold, inkludert redusert forbruk av rødt og bearbeidet kjøtt, som gir disse enorme gevinstene!

Inntaket av belgvekster og nøtter bør øke

I likhet med Nordisk ministerråd, mener HePla at inntaket av nøtter og belgvekster bør øke. Samtidig som inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt og fete meieriprodukter bør reduseres. Derfor mener vi at myndighetene bør lansere to nye kostråd: Å erstatte kjøtt med belgvekster og ost – med nøttesmør og hummusvarianter. Og så bør staten jobbe for å iverksette dette rådet i praksis – når omtrent halvparten nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett – fettypen der meieri og rødt kjøtt er hovedkilden i norsk kosthold.

«Belgvekster og nøtter De siste ti årene har det samlede forbruket av tørre erter, bønner, linser og andre belg-vekster holdt seg på samme nivå (Figur 6). Forbruket av nøtter har også endret seg lite, mens forbruket av oljeholdige frø og frukter har økt noe de siste ti årene.

Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter inngår ikke i Helsedirektoratets kostråd om fem om dagen, men de har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. En håndfull usaltede nøtter om dagen kan gjerne også inngå i kostholdet.»

Målet burde være lavere kjøttforbruk

Først vil vi sitere Folkehelsemeldingen 2019, side 121, vår utheving:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Sitert rapporten:

«Helsedirektoratet anbefaler at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrenser mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Det anbefales at mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt begrenses til 500 gram per uke (ca. 750 gram regnet som rå vekt). Dette tilsvarer 2–3 middager og litt kjøttpålegg.

I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det mål om å øke andelen som følger Helsedirektoratets kostråd om kjøtt.

I Ungkost 2015–16 var gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (regnet som rå vekt) rundt 55 gram, 90 gram og 105 gram per dag blant henholds-vis 4-, 9- og 13-åringer.I Norkost 2010–11 var gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (regnet som rå vekt) ca. 815 gram i uken blant voksne, ca. 620 gram i uken blant kvinner og ca. 1020 gram i uken blant menn. Førtifem prosent av mennene og 67 prosent av kvinnene spiste i samsvar med kostrådet om å begrense mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt. «
«Fordeling av engrosforbruk av kjøtt etter dyreslag og over tid viser at det har vært høyest forbruk av kjøtt fra svin over lang tid (Figur 10).»

Selvforsyning på et mer plantebasert kosthold?

Utviklingen i norsk kosthold 2018 sier følgende:

» Norskprodusert andel av matvareforbruket –selvforsyningsgrad – selvforsyningsevne Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer (regnet på energibasis) som kommer fra norsk produksjon. Selvforsyningsgraden er således basert på fordeling av forbruket på norske og importerte produkter i det enkelte år. Denne fordelingen vil være påvirket av priser, kvalitetskrav, internasjonale handelsavtaler mv. Selvforsyningsgraden gir ikke et fullstendig bilde av mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlandsk produksjon, for eksempel både eksporteres og importeres det betydelige mengder mat som f. eks. ost. Eksporten av ost kommer ikke til uttrykk i selvforsyningsgraden, mens importen kommer til uttrykk. Eksport av fiskeolje som kunne vært brukt til margarinproduksjon og import av soya-bønner/planteoljer til margarinproduksjon, blir behandlet på samme måte. Det samme gjelder eksport og import av fisk. Når evnen til å dekke matvarebehovet med norsk produksjon (selvforsyningsevnen) skal vurderes, bør det derfor tas hensyn til matvareeksporten (dekningsgrad).

Heller ikke dekningsgraden med matvareeksporten gir et fullstendig bilde av selvforsyningsevnen. Dette skyldes at forbruket i krisesituasjoner vil kunne legges om til større andel planteprodukter. Energitapet er stort når planteprodukter som kunne nyttes direkte til mat, blir brukt til fôr.

Det må også tas hensyn til at en del av kraftfôret som nyttes i husdyrproduksjonen er importert, og at det både i fiskeriene og i jord-bruket også nyttes andre importerte innsatsfaktorer. I tillegg vil man kunne redusere krav til kvalitet til det som går til matproduksjon (for eksempel mat som i dag går til fôr, kan man benytte som menneskeføde).

Effektene av å endre matvareforbruket i retning av planteprodukter er store og vil i kortvarige kriser (varighet 2–3 år) til dels kunne overstige virkningen av bortfall av importerte innsatsfaktorer. Nettoeffekten vil derfor være positiv og gjøre at egendekningen i en krisesituasjon vil være høyere enn også dekningsgraden med matvareeksporten inkludert.»