å spise bærekraftig sunt næringsrikt

Hvordan spise bærekraftig – og næringsrikt og sunt samtidig?

Det å spise bærekraftig er næringsrikt, arealeffektivt og sunt samtidig. Grønnsaker som brokkoli, rosenkål og grønnkål, som alle vokser godt i Norge, er ikke mindre men mer næringstette enn meieri- og kjøttprodukter. Disse er samtidig mye mer arealeffektive og ressurseffektive, og dermed bærekraftige, enn meieriprodukter og kjøtt.

Liste over bærekraftige, sunne og næringsrike norske matvarer:

  1. Kål – som brokkoli, hodekål, rosenkål og grønnkål,
  2. rotgrønnsaker – gulrot, potet og kålrot, samt neper
  3. Erter og åkerbønner
  4. Frukt – epler, pærer, plommer
  5. Flere typer bær – blåbær, bringebær, rips, solbær, boysenbær, tyttebær
  6. Havre og bygg

Det er både sunt og trygt å kutte ned på kjøtt og meieri

Mange nordmenn spiser helseskadelig mye av følgende:

– derfor er det både trygt og sunt å kutte ned på alle disse, altså spise mindre kjøtt og meieri. Dette sammenfaller med det å spise bærekraftig.

Samtlige fagpanel: Det å spise bærekraftig er både sunt og næringsrikt

Det er ikke overraskende at samtlige fagpanel, på bakgrunn av solid vitenskapelig dokumentasjon, har konkludert med at det er et stort samsvar mellom kosthold som er sunt og bærekraftig. Både matsikkerhet, altså tilstrekkelig med næring, og rasjonell bruk av (lokale) ressurser, er med i kriteriene for FNs definisjon av hva et bærekraftig kosthold er.

Danmarks kostråd fra februar 2021, som både tar hensyn til helsen og bærekraft, anbefaler at kjøttinntaket ikke overskrider 350 gram kjøtt per uke. FN har, både av hensyn til helse og bærekraft, erklært 2021 som det internasjonale året for frukt og grønnsaker. Norges nasjonale råd for ernæring sa allerede i 2017 i sin rapport Bærekraftig kosthold at det virket «… rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag, er bærekraftig». Det samme sier EAT-Lancet-rapporten i 2019.

Å vite om hvordan spise bærekraftig er enkelt

Men Hanne Fjerdingby Olsen, Daniel Bieniek og Ellen Kathrine Ulleberg (den siste fra Opplysningskontoret for meieriprodukter) skaper inntrykk av at ovennevnte rapporter og råd ikke har lagt vekt på hva slags næring de ulike matvarene bidrar med i kostholdet vårt. Vi har derfor et svar til dem på forskersonen.no, publisert 12. august 2021. Tekst under er publisert på forskersonen.no den 12, august 2021, i forkortet versjon.

Hvordan spise bærekraftig – definisjon til FN og FAO

FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, har en definisjon på engelsk her. Helsedirektoratet og Norges Ernæringsråd har oversatt denne til norsk slik i sin rapport

«Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»

Forveksler nærings- og energitett mat

Næringstett mat er den som gir mest næringsstoffer (Ikke bare/ikke nødvendigvis protein, karbohydrat og fett men også vitaminer, mineraler og sporstoffer) per gitt kalorimengde råvare. Dette ihht blant annet Hjerteforeningen USA som i sin tur viser til Academy of Nutrition and Dietetics. Vi tror at Olsen, Bieniek og Ulleberg forveksler næringstett mat med energitett kost, som tilfører mye kalorier per en porsjon mat, noe kjøtt og meieriprodukter gjør. Næringstett kost behøver ikke tilføre kalorier, men kun mye næringsstoffer.

Det er lett å forveksle næringstett mat med energitett kost (se side 44 i Kosthåndboken). Energitett kost, som tilfører kalorigivende næringsstoffer som protein, fett og karbohydrat, gis for å behandle eller forebygge underernæring. Slike mennesker behøver, i tillegg til vitaminer, mineraler og sporstoffer, også mye protein, fett og karbohydrater, altså kalorier, i ganske lite volum/vekt mat. Behovet for en slik kost gjelder ikke nordmenn flest. Tvert imot.

Næringstett mat kommer ikke dårligere, men bedre ut i bærekraft-regnestykket

Grønnsaker som kål, spesielt brokkoli, rosenkål og grønnkål – som alle vokser godt i Norge, er ikke mindre men mer næringstette enn meieri- og kjøttprodukter. Fra brokkoli kommer for eksempel 46 prosent av kaloriene fra protein, mens i kjøttdeig, noe som er den vanligste valgte type kjøtt, har 38 prosent. Grønnkål er en minst like god kilde til både jern og kalsium som melk og kjøtt (målt mot kaloriinnhold). Vitamin C og kostfiber, noe nordmenn spiser for lite av, finnes ellers kun i plantekost. En stor gulrot dekker dagsbehovet for vitamin A.

For å sikre dagens høye omfang av kjøtt- og meieriproduksjon i Norge, blir to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukt til å dyrke husdyrfôr.

Å spise norske grønnsaker betyr å spise bærekraftig

Det er derfor feil på flere måter at nærings-tett mat kommer dårligere ut i bærekraftregnestykket. Grønnsaker kommer, ut fra bærekraft-rangering, bedre ut enn meieriprodukter, og meieriprodukter er ikke nødvendigvis mer næringstette enn grønnsaker.

Proteininnhold er med i bærekraft-rangering av råvarer

Flere studier har sett på hvor mye klimagasser kommer fra en gitt mengde produsert protein fra ulike råvarer, ikke bare per kalorimengden. Harvard har en god rangering her, og plantekost er den klare vinneren. Det er derfor feil å si at bærekraft-rangeringer ikke har sett på hva slags næringsstoffer maten bidrar med i kostholdet vårt.

Framtiden i våre hender har en egen rangering av blant annet norske råvarer. Innholdet av protein og andre næringsstoff finnes i den offentlige matvaretabellen og er lett å beregne. Også her kommer vanlig norsk plantekost, som blant annet kål, rapsolje og havre, best ut, mens drøvtyggerkjøtt er taperen. Villfanget fisk som sild og sei kommer betydelig bedre ut enn kjøtt og meieriprodukter.

Nordmenn spiser for mye dyrefett, kjøtt og kalorier

Dessuten spises det i Norge allerede gjennomsnittlig mer protein, dyrefett og kalorier enn det som er behovet. 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. 23 prosent av nordmenn har fedme, mens 65 prosent er overvektige. Derfor er det både sunt, bærekraftig og trygt å spise mindre kjøtt og meierivarer.

Jod og kalsium, samt mange andre vitaminer, mineraler og sporstoffer er lite relevante her. Årlig blir det tilsatt 92 449 tonn av mange ulike vitaminer og mineraler, inkludert både jod og kalsium, i fôret til norske kuer, sauer, fjørfe og svin.

På samme måte kan matindustrien tilsette jod i både havremelk, brød og bordsalt, slik både Nasjonalt råd for ernæring og WHO har anbefalt.

Økonomiske interesser gjør at norske grønnsaker blir glemt

Norske råvarer ellers er sterkt undervurdert både ut fra bærekraft, næringstetthet og sunnhet. “Ny nordisk diett”, med norske grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, raps og erter, er anerkjent som omtrent like sunt som middelhavskostholdet. Vi mener at norsk plantekost komme i skyggen av  kjøtt og meieriprodukter nettopp fordi det brukes betydelig mindre penger på markedsføring av plantekost- sammenlignet med kjøtt, meieri og egg. Les mer om dette på side 69 i rapporten gjort av Norges største landbruksforskningsorgan NIBIO

Storfekjøtt og meieri krever mye matimport og -svinn

For å sikre dagens høye omfang av kjøtt- og meieriproduksjon i Norge, blir to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukt til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres store mengder næringsrike råvarer til Norge for å lage kraftfôr til husdyrene. Og mye av disse kunne blitt spist av mennesker direkte.

Mengden soya som årlig importeres til Norge for å lage husdyrfôr kan faktisk alene dekke proteinbehovet til tre millioner nordmenn. Derfor blir det meningsløst å snakke om at redusert kjøtt- og meieriforbruk i Norge vil gi økt matimport.

Det å produsere meieriprodukter i Norge innebærer enten matsvinn (magre) eller helseskade (fete meieriprodukter)

For å produsere lettmelk og magre (og ikke fete) meieriprodukter, noe som er anbefalt ut fra hensynet til helsen i og med at 80 prosent nordmenn allerede spiser helseskadelig mye mettet fett, må melkefettet skummes og fjernes. Heller ikke dette er god utnyttelse av ressurser.

Mat på lokale ressurser: grønnsaker er mer ressurseffektive enn meieri

Selv om dyrkbar jord-areal utgjør en liten andel av Norges land-areal, så er det ikke så lite dyrkbar areal sett per innbygger, ifølge beregninger gjort av regjeringen (kilde). Dette har uansett liten betydning når vi se på hva vår dyrkbare areal brukes til. 

Storfekjøtt og meieri – ikke så lokale ressurser som meieriindustrien vil få det til

Ja, noen jordarealer i Norge egner seg ikke til noe annet enn dyrking av husdyrfôr. Vi vet også at det er mye skog og utmark i Norge der kyrne kan beite – om sommeren. Den lange vinteren i Norge setter dessverre begrensninger her. Omtrent to tredjedeler av året er norske drøvtyggere inne i fjøs. Da spiser de det som er dyrket og høstet med traktor. Men fordi dagens kjøtt- og meieriproduksjon er av et så høyt omfang, strekker ikke disse, bærekraftige og norske, ressursene til.

I dag brukes dessverre mye av dyrket jord av beste kvalitet, både i Norge og utlandet, til å produsere mat til husdyrene. Det er derfor ingen motsetning mellom følgende:

  • Det å redusere kraftig på produksjonen av animalsk mat i Norge, og
  • Samtidig utnytte norsk utmark til beite om sommeren og jordsmonn av dårlig kvalitet – til vinterfôr. 

Soya – ikke bare i kraftfôret til kyllinger men også kuer og sauer

Statistikken fra Landbruksdirektoratet viser at det importeres store mengder kraftfôr til Norge, og drøvtyggere forbruker omtrent halvparten av dette. I 2019 ble importert svimlende 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til norske griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan faktisk alene dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn. 

Når denne store mengden protein istedet fôres til husdyrene, går over halvparten av protein og kalorier tapt. Dette fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv. Mye mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt. Derfor blir det meningsløst å snakke om at redusert kjøtt- og meieriforbruk i Norge vil gi økt matimport.

Norsk jordsmonn av god kvalitet brukes til å dyrke husdyrfôr

Det er totalt 10 millioner dekar dyrket jord i Norge. 5,5 millioner av disse kan brukes til å dyrke denne næringstette maten: kål, kålrot, frukt og bær, og havre. Dyrking av erter og åkerbønner i Norge kan økes med 10 ganger, ifølge NIBIO og NMBU

I dag brukes dog kun 0,8 – 1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte, noe som betyr at så mye som 80 % av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. 

Etterspørsel etter kjøtt og meieri skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk reklame for kjøtt og meieriprodukter, via Matprat og Melk.no (eller de såkalte opplysningskontorene). Det at staten gir mange milliarder av våre skattekroner til landbrukssubsidier som støtter husdyrhold, bidrar neppe til bedre matkultur. 

Kultur og matvaner kan endres hvis man gir god opplysning om bærekraftig matproduksjon i og forbruk, noe som er en av FNs bærekraftsmål. Dette er noe staten har forpliktet seg til å følge. Lovpålagt generisk reklame for kjøtt- og meieriprodukter er neppe i samsvar med denne forpliktelsen, slik vi ser det. Over 100 millioner kroner årlig brukes av Matprat og Melk.no til å framsnakke, eller fremme omsetning/salg, eller generisk reklame av kjøtt, egg og meieri.

Ja, det å spise bærekraftig er det samme som å spise sunt

På spørsmålet om det å spise bærekraftig er det samme som å spise sunt, er svaret derfor selvsagt og åpenbart: ja. Rapporten fra Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv konkluderer med følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.»