Havremelk er med i skolemelkordningen

Gryr havredrikk/-melk, like mye jod som i ku-melk, er med i skolelyst:

Det skjer stadig nye positive endringer i norsk matindustri. Vegansk kosthold er spennende for nordmenn, noe stadig økende tilbud fra produsenter, butikker, restauranter og kafeer bekrefter. Nylig har det skjedd følgend. Gryr Havremelk, eller slik industrien kaller den – Gryr havredrikk, med samme mengde jod og kalsium som ku-melk, er nå en av produktene i skolemelkeordningen (som har byttet navn til skolelyst). Gryr havredrikk kommer fra norsk meieriprodusent Tine SA.

Når havredrikk / havremelk med like mye jod og kalsium som i ku-melk, er med i skolemelkordningen, kan skolebarna bestille sunn, miljø- og dyrevennlig havreMELK istedenfor ku-melk. Kumelk og meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold. Og hele 80% nordmenn inkludert skolebarn spiser for mye, helseskadelig mye av. Kutt ned på, eller dropp ku-melk, og velg havremelk isteden! Les her hvorfor havremelk er sunnere enn ku-melk

Havremelk Gryr er med i skolemelkordningen – dette er positivt for alle som ikke liker eller ønsker å drikke ku-melk. Det å kutte ned på meieri og erstatte ku-melk med sunn plantemelk kan gi flere fordeler for helsen, miljøet og bærekraftig matproduksjon – les mer her Plantebasert melk (plantemelk, plantedrikk) er likestilt med ku-melk i Norge og internasjonalt – les mer her

Saken er fra 2019, er oppdatert og publisert på ny august 2021

Havredrikk med like mye jod som ku-melk

Norske kuer får kraftfôret beriket med jod, og det er derfor ku-melk er kilde til jod i norsk kosthold. Det er ingen vits å drikke eller produsere ku-melk hvis man kan tilsette jod i melk (havremelk, havredrikk) direkte. Enda bedre er det å ta kosttilskudd av jod, inntill videre. Inntil norsk matindustri ikke innført samme praksis som det er i hele verden: Å bruke jodberiket salt i for eksempel brødbaking. Les mer om Jodmangel i Norge, samt om at jodtilskudd anbefales av Ernæringsrådet og WHO.

Skolemelk-ordningen behøver ikke ku-melk – Gryr havredrikk er sunnere enn ku-melk

Mindre (animalsk) protein er en helsefordel for nordmenn

Gryr havremelk inneholder mindre protein enn ku-melk, men i norske forhold, for hele den norske befolkningen inkludert barn, er dette en fordel. Plantebasert protein (eller rettere sagt plantebaserte proteinkilder) er sunnere enn animalsk protein. Nordmenn spiser en god del mer protein, minst 50 %, enn det som er behovet. Behovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest, og 1 – 1,2 gram for gravide og eldre. I gjennomsnittet ligger nordmenn litt under øvre grense av det som er anbefalt inntak av protein. Dette betyr at mange spiser mer protein enn det som er anbefalt, altså helseskadelig mye protein.

Visste du at også norske spedbarn spiser for mye protein, og at barn over 1 år spiser for mye meieriprodukter? Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet Spedkost 3 fra 2020 viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt. Samtidig er behovet kun 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales derfor ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt proteininntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet. Les mer her Folkehelseinstituttet melder, i Spedkost 3 og Småbarnskost fra 2020, at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett (meieri er hovedkilden) og vitamin A (leverpostei er hovedkilden)

Gryr havredrikk er fri for mettet fett, nor 85% barn spiser for mye av

Meieriprodukter er samtidig hovedkilden til mettet fett, noe 80 % nordmenn inkludert barn får i seg helseskadelig mye av. Havremelk inneholder en del betaglukan, som er en type kostfiber som senker kolesterolet. Nordmenn spiser også for lite kostfiber i forhold til anbefalingene. Det er gode grunner til å erstatte mettet fett med umettet, noe en fersk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget viser.

Hormoner i ku-melken og IgF1 kan være et helseproblem

Ulempe med ku-melk er at melk samtidig inneholder kjønnshormoner, stoffer IgF1, kolesterol og mettet fett. Disse er forbundet med flere sykdommer. En gjennomgang av 172 studier utført av verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF viser at IgF1 øker risiko for kreft i prostata, og at det er usikkert hvor mye melk man kan drikke.
Siden mesteparten av kuer som melkes er drektige, inneholder kumelk kjønnshormonene østrogen og progesteron. Disse kan være knyttet til noen typer kreft.

Kilde om havremelk i skolemelkordningen: Tine SA https://gryr.no/artikler/na-kommer-havredrikk-i-skolemelkordningen

Jod er ingen grunn til å drikke ku-melk

Nasjonalt råd for ernæring ga ut rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» i 2016. Det står blant annet følgende i rapporten:

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

WHO anbefaler jod-tilskudd: jod-tabletter med 250 mikrogram jod per dag inntil videre

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Ku-melk er anbefalt at inngår i kosten. Men dette er ikke av helsegrunner, men kun av kulturelle årsaker, på grunn av dagens matkultur. Sitert side 308 i kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd fra 2011: «Råd 6 er hovedsakelig begrunnet ut fra næringsstoffanbefalingene. Mer enn 60 % av inntaket av kalsium og jod i kosten kommer fra melk og meieriprodukter. Et daglig inntak av magre meieriprodukter er derfor viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av disse næringsstoffene for de fleste.»

Og i kapittel 28 kan vi lese følgende. «Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både tilfredsstiller de matvarebaserte kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av ulike næringsstoff og energi. Rådene tar utgangspunkt i basismatvarer (faktaboks 28.1) og en matkultur som er vanlig i Norge». Kilde: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011 (IS-1881) https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag/

Helsedirektoratet fremhever et hovedsakelig plantebasert kosthold som sunt

Helsedirektoratets retningslinje for mat i barnehage og i skole fremhever plantemelk, inkludert havremelk, inkludert Gryr havredrikk, som erstatning for ku-melk.

I Norge har vi nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehager og tilsvarende – for måltider i skole. Sitert:

«For barn som har et vegansk kosthold, og barn som av ulike årsaker ikke kan drikke vanlig melk, kan usøtet plantedrikk tilsatt kalsium og vitamin B12 serveres (ikke risdrikk).»

Det er norske helsemyndigheter ved Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skole og barnehage , og disse fremhever et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig. I tillegg gis det gode, konkrete råd for hva mat burde inneholde. Sitert (samme anbefaling/tekst) for både barnehage og barne-, ungdoms- og videregående:

«Videregående skole kan bidra til en miljøvennlig praksis gjennom god planlegging av måltider tilbudt i kantine eller på annen måte og ved å gjøre elevene bevisste, engasjerte og handlekraftige.

Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.»

«Gjennom å integrere miljøhensyn som kriterium i innkjøpsordninger for mat, kan videregående skole eller fylkeskommunen bidra til bærekraftig utvikling gjennom å stimulere matprodusenter og leverandører i en bærekraftig retning.»

Det fremheves i retningslinjer for skoler at det er bra at det alltid tilbys et vegetarisk alternativ:

«Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter Anbefaling

Hvis det tilbys varm mat hver dag, bør fisk tilbys minst 1-2 ganger per uke og vegetarrett minst én gang i uka eller oftere. I kjøttretter bør det brukes magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Når det serveres kjøtt- eller fiskeretter er det bra om det alltid kan tilbys et vegetarisk alternativ.»

Les også: Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skole

Er det lovlig å kalle Gryr havredrikk for havremelk?

Og bruk gjerne ordet havreMELK fremfor havredrikk!  Meieriindustrien, lover eller forskrifter som gjelder for produsenter og distributører, kan ikke legge beslag på ytringsfriheten eller bestemme over hva du kaller din mat for. Ytringsfriheten gir oss alle rett til å bruke de begrepene vi vil i artikler, debatter og ellers i offentligheten. Det er kun i reklame, merking eller presentasjon at det (utrolig nok) er forbudt å bruke begrepet «melk» om produkter som ikke kommer fra pattedyr.

Alle som driver med omsetning, distribusjon, reklame, salg og lignende av vegetabilsk plantemelk, er underlagt regelverk som innskrenker bruken av begrepene plantemelk, planteyoghurt, plantefløte, planterømme og lignende. Disse er omfattet av matloven og Forskriften om kvalitet på melk og melkeprodukter, og er dermed såkalte lovens pliktsubjekter.

De som ikke driver med ovennevnte, er ikke underlagt føringene i norsk regelverk som innskrenker bruken av begrepene soyamelk, plantemelk, havrefløte og lignende. Her gjelder alminnelig ytringsfrihet. Les mer her: Å si plantemelk er lovlig for alle som IKKE driver med salg eller produksjon

Saken er fra 2019, oppdatert og publisert på ny august 2021

Les mer om melk og helse

Erstatt melk med havremelk
Melk, dødelighet, kviser og overvekt:
Er det viktig/sunt å drikke melk?
Er melk sunt for barn og idrettsutøvere?
Melk, politikk, reklame via melk.no og folkehelse