leverpostei - sunt og bra? Mye næring? ultraprosessert? Tilsat karragenan, natriumnitritt, og det var funnet et giftstoff.

Leverpostei er ikke sunt, spesielt ikke for barna

Er leverpostei så sunt og bra som mange tror? Det at den inneholder jern, har gjort det til ett av de mest solgte påleggene til barn her i landet. (Ifølge en sak i VG). Hva sier Mattilsynet og Folkehelseinstituttet om dette populære pålegget? La oss se hva denne populariteten og reklamen har ført til, og om posteien virkelig er en så stor bidragsyter til jern som produsenten forteller.  

Leverpostei er ikke sunt. Den inneholdt helsefarlig mye vitamin A – en brødskive overskred øvre trygg grense (noe som nå er redusert pga. rapporten). Så fant man giftstoffet etylenoksid, som også gir kreft. (Hva finner man neste?) Dette produktet hører inn under kategorien bearbeidet kjøtt, i samme kategori som bacon og pølser. Samt er ultraprosessert. Postei bidrar med salt og mettet fett, noe nordmenn allerede spiser for mye av.

Leverpostei kan gi kreft – to grunner

Produktet lages som regel av svinelever eller lever fra kylling, ispedd svinefett, flesk, kjøtt, ister og svor. Ofte tilsettes også hvete-, potet-, mais, eller tapiokastivelse, hvetemel, sukker, glukose eller melkesukker. Sist, men ikke minst inneholder leverpostei konserveringsmidler som natriumnitritt, eller E250. 

Leverpostei er bearbeidet kjøtt, anerkjent kreftfremkallende av WHO og Kreftforeningen

Dette gjør at postei havner i kategorien for bearbeidet kjøtt, sammen med bacon, pølser, salami, skinke og i praksis alle de andre ferdigprodukter av kjøtt i våre butikker.  Både WHO, verdens ledende kreftforskere (WCRF) Harvard universitetet, og kreftforeninger i mange land, inkludert Norge, fraråder å spise bearbeidet kjøtt i det hele tatt, på regelmessig grunnlag, spesielt på grunn av fare for utvikling av kreft. Barn er spesielt sårbare her, fordi deres kropp vokser og de har et langt liv foran seg. Kreft utvikler seg ikke på en dag eller måned, men gjennom flere år. I tillegg inneholder ferdigprodukter av kjøtt en del salt.

Dette gjelder ikke ferdigprodukter fra plantekost som nå er blitt stadig mer av i våre butikker. Les mer om her om hvorfor plantebaserte kjøtterstatninger er sunnere enn bearbeidet kjøtt.

gilde leverpostei god og mager
Gilde leverpostei – skal være god og mager, står det på pakningen. Men den kan gi kreft – både fordi det er ultraprosessert, bearbeidet kjøtt, inneholder natriumnitritt og kanskje et ulovlig giftstoff. Veier det lille jerninnholdet opp for kreftrisikoen?

Leverpostei trekkes tilbake etter at kreft-fremkallende stoff etylenoksid er oppdaget

05.august 2021 meldes det i tillegg på bl.a. NRK.no om at «Kreftframkallande og ulovleg giftstoff funne i ei rekkje matvarer. Mattilsynet har i sommar blitt varsla om fleire matvarer som inneheldt det ulovlege og giftige plantevernmiddelet etylenoksid. No er dei uroa over auka bruk av stoffet. Leverpostei, sardinar, iskrem, rømmedressing, fløytegratinerte poteter og bearnéssaus.»

Leverpostei er kilde til mettet fett, noe 85 prosent barn spiser helseskadelig mye av 

Kombinasjonen av dyrefett og flesk gjør også at pålegget inneholder god del mettet fett. Dette er ikke farlig i seg selv i begrensede mengder. Men landsdekkende undersøkelser av kostholdet til norske toåringer viser at hele 85% av småbarna får i seg uheldig mye av dette usunne mettede fettet, i henhold til blant annet Småbarnskost 3. Det høye inntaket av fett skjer ofte på bekostning av umettet fett og variasjon i kostholdet. Leverpostei fortrenger dermed andre sunnere matvarer.   

Vegetabilsk fett eller fett fra fisk tilsettes riktignok kunstig i enkelte varianter for en mer sunn fettprofil, men dette sunne fettet er det bedre å få i seg gjennom andre kilder enn fra leverposteien. 

Ved å erstatte en del av barnas inntak av leverpostei og andre kjøttprodukter med mettet fett fra nøtter, kjerner og rapsolje, vil kostholdet bli langt sunnere. Nøtter og kjerner gir, i tillegg til sunt fett, fiber og sunne plantestoffer, noe som ikke finnes i mat fra dyreriket. Helsedirektoratets rapport om fett fra 2017 konkluderer med at i norsk kosthold er det lurt å erstatte en del av mettet fett med umettet fett.

Helsefarlig mye retinol i leverpostei. Øvre trygg grense for inntak per dag er 800 RAE per dag for barn mellom 1 og 3 år, ifølge EU, 2002. Kilde: Mattilsynet/VKM. Bildet: Skjermdump fra dokumentet Formell bestilling til VKM – Vitamin A og D i kosttilskudd. Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 11.10.2012.
Leverpostei ovnsbakt jern næringsinnhold
Leverpostei ovnsbakt – jern og næringsinnhold. 240 kilocalorier per 100 gram

Leverpostei og jern: Ganske lite jern per trygg porsjon

Leverpostei anbefales ofte for sitt jerninnhold, men som bildet illustrerer vil 20 gram leverpostei kun tilføre 1.1 mg jern. Dette er 14 prosent av det som er nødvendig å få i seg. Samtidig som den samme mengden postei gir hele 286 prosent (!) av anbefalt inntak av vitamin A. Derfor er det neppe lurt å satse på leverpostei som kilde til jern. Det er samtidig ikke den eneste kilden til jern (kornprodukter er den største) og langt i fra den sunneste (bearbeidet kjøtt, salt og mettet fett). 

Leverpostei på et par brødskiver om dagen, hver dag over tid, kan gi et uheldig høyt inntak av vitamin A. Vitamin A er et fettløselig vitamin, som lagres i kroppen. Derfor bør ikke barnets inntak overskride denne grensen stadig vekk, det er ikke gunstig og kan i verste fall føre til forgiftning.  Et for høyt inntak av vitamin A over tid kan  blant annet gi økt risiko for benskjørhet (osteoporose). USA helsemyndigheter skriver følgende om uheldige helseeffekter ved for høyt inntak av vitamin A (retinol-formen, eller animalsk vitamin A):

«Because vitamin A is fat soluble, the body stores excess amounts, primarily in the liver, and these levels can accumulate. Although excess preformed vitamin A can have significant toxicity (known as hypervitaminosis A), large amounts of beta-carotene and other provitamin A carotenoids are not associated with major adverse effects [38].

The manifestations of hypervitaminosis A depend on the size and rapidity of the excess intake. The symptoms of hypervitaminosis A following sudden, massive intakes of vitamin A, as with Arctic explorers who ate polar bear liver, are acute [39]. Chronic intakes of excess vitamin A lead to increased intracranial pressure (pseudotumor cerebri), dizziness, nausea, headaches, skin irritation, pain in joints and bones, coma, and even death [2,4,5].»

Jern er viktig for barn, men hovedkilden til jern i norsk kosthold er plantekost, ikke kjøtt eller kjøttprodukter 

For det første, det at leverpostei er relativ rik på jern, oppveier ikke helseulempene ved å innta bearbeidet kjøttprodukter. Som så mange andre bearbeidet kjøttprodukter inneholder postei nemlig konserveringsmiddelet natriumnitritt som omdannes til nitrosaminer når vi spiser kjøttet. Kreftforeningen anbefaler å unngå bearbeidede kjøttprodukter med nitritt så langt det er mulig, grunnet den økte risikoen for kreft som dette innebærer. 

Les også: Kjøtt og evolusjon: bør ikke barn spise kjøtt for å være frisk?

For det andre, er kjøtt langt fra hovedkilden til jern i norsk kosthold, verken for voksne eller barn. Som blant annet Småbarnskost 3 viser, så bidrar kjøttprodukter kun med 12 prosent av dagsinntaket av jern for de minste barna. Hele 31 prosent av jerninntaket kommer fra kornprodukter, 12 % – fra barnegrøt og 12 % – fra grønnsaker og frukt.  Les også: Mangel på vitamin D, b12, jern og Næringsstoffer

Det er sant at jernformen i kjøtt tas bedre opp i kroppen enn jernformen som finnes i plantekost, men til gjengjeld kan kroppen regulere opptaket av jern fra plantekost. Spiser man for eksempel brødmat eller belgvekster sammen med bær, grønnsaker som for eksempel kål, paprika og bladgrønnsaker, så tas jernet mye bedre opp. Matvarer som melk reduserer jernopptaket fordi melk inneholder kalsium. Dette gjelder både ku-melk og plantemelk, som er tilsatt kalsium, derfor er det lurt å ikke drikke melk til måltider, men mellom måltidene.  

jern plantekost
Jern i plantekost – næringsstoffet det er mye av i fullkorn og belgvekster

Røde linser, tomatpure og fullkorn er langt sunnere kilder til jern enn leverpostei 

Vi anbefaler heller å få jern fra sunnere matvarer som fullkornprodukter, nøtter og belgvekster.  Røde linser, tørr vekt, inneholder for eksempel 7.4 gram jern per 100 gram matvare. Kokte linser inneholder 1.6 gram jern per 100 gram. Dette er litt mer enn leverpostei til en brødskive. Faktum er at én brødskive bakt med grovt mel gjerne inneholder mer jern enn leverposteien på toppen. Innholdet av jern og andre næringsstoffer kan du sjekke på den offentlige matvaretabellen.no

Helsefarlig mye retinol – en brødskive overskrider øvre trygg grense

Bildet, som er skjermdump fra kostholdsplanleggeren.no, viser beregning av mengde retinol A og jern i 20 gram leverpostei (til en brødskive), i Kostholdsplanleggeren.no . Den uthevede horisontale linjen viser anbefalt inntak for barn mellom 2-5 år. Søylene viser hvor mye i prosent matvaren bidrar med næringsstoffet.

Ifølge den norske undersøkelsen Småbarnkost 3 2020 har en stor andel norske to-åringer et inntak av retinol som ligger langt over det anbefalte/trygge. Toåringene får i seg over 1000 RAE (retinol ekvivalenter) Vit A per dag, mens de behøver ikke mer enn 350 RAE. Øvre trygg grense for inntaket av retinol er, ifølge USAs helsemyndigheter (ODS), 600 RAE per dag (såkalt tolerable upper intake levels (ULs) for barn mellom 1 og 3 år. Ifølge norske helsemyndigheter er denne grensen på 800 RAE. Ett år senere fjernet mange produsenter retinol-tilsettingen.

Leverpostei var den matvaren som bidro mest til vitamin A-inntaket ifølge denne undersøkelsen. Vi omtaler Spedkost og Småbarnskost -rapporten her Leverpostei var den viktigste kilden til vit A, og bidro til 47 % av totalt inntak av vitaminet (Småbarnkost 3 side 22), sitert:

«Den største kilden til vitamin A i 2019 var leverpostei, noe som også var tilfellet i 2007. I kostberegningssystemet KBS er innholdet av vitamin A i leverpostei justert høyere på grunn av nye analyser av leverpostei, noe som har bidratt til et høyere inntak av vitamin A. Inntaket av leverpostei er ikke endret siden 2007, og oppjusteringen av innholdet av vitamin A i leverpostei forklarer denne økningen.»

Ifølge den offisielle matvaretabellen.no og kostholdsplanleggeren.no (se bildet under), gir så lite postei som til en brødskive daglig, hele 1000 RAE retinol (vitamin A). Dette er ikke bare en del mer enn det som er nødvendig, eller daglig anbefalt mengde vitamin A, som er 350 RAE per dag for barn 2-5 år. Denne mengden leverpostei overskrider også den øvre trygge grensen for daglig inntak av retinol (vitamin A-formen som finnes i animalske matvarer). Som er 800 RAE for barn mellom 1 – 3 år.

Innholdet av vitamin A i leverpostei var for høyt

De negative helseeffektene man har sett ved for høyt inntak av vit A er kun knyttet til formen retinol (animalsk). 

Gulrøtter og spinat inneholder en tryggere, vannløselig, form for vitamin A – beta-karoten  

Spinat blader rå

Planter inneholder betakaroten, et såkalt previtamin A, som blir omdannet til retinol i kroppen ved behov. Vi anbefaler at barna heller spiser gulrøtter og andre grønne, gule grønnsaker og frukt, slik at man både får fiber, mange sunne plantestoffer og vitamin A i en vannløselig form. Måltidet bør inneholde litt fett, noe som er viktig for at beta-karoten omdannes til retinol i kroppen.

En gulrot om dagen eller 100 gram spinat (merk: spinat anbefales ikke til barn under ett år) er nok til å dekke dagsbehovet for plantevarianten av vitaminet (karotener) for små barn. Denne formen for vitamin A er vannløselig, noe som betyr at eventuelle overskuddet føres ut fra kroppen gjennom urinen. Vannløselig form finnes i mange grønnsaker og frukt.

Dersom man som foreldre likevel ønsker å servere barnet leverpostei, fordi dette er lettvint, så er en skive per dag mer enn nok.  

julegrisene
julegrisene

Konklusjonen er: Erstatt ultraprosessert gris med sunn plantekost 

Vi stiller oss dermed tvilende, for å si det forsiktig, til anbefalingen om at småbarn bør spise leverpostei, utifra en slik helhetsvurdering.  

Vi kan heller ikke si at leverpostei holder det reklamen lover. Det å erstatte postei med sunn plantekost er en mye bedre og sunnere måte å få i seg næringsstoffer på.  Flere oppkrifter finner du her

Flere oppskrifter på retter av bønner, linser, erter, nøtter, kjerner, spinat og gulrøtter finner du for eksempel i boken Plantebasert kosthold.

plantebasert pålegg
Plantebasert pålegg – mange typer, bilde fra boken Plantebasert kosthold, oppskrift av Mari Hult

Plantebasert pålegg kan du lage hjemme eller kjøpe fra butikken. Postei av nøtter, kjerner, rapsolje, gulrøtter, spinat, linser, bønner og erter vil gi både mange mineraler, sporstoffer og vitaminer inkludert trygg form for vitamin A, nok protein, fett og kalorier, og vil i tillegg bidra med utall sunne plantestoffer som kun finnes i planter, blant annet kostfiber.

Les også om flere funn i norske kostholdsundersøkelser:

Folkehelseinstituttet melder at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett (meieri er hovedkilden) og vitamin A (leverpostei er hovedkilden).

Vår kronikk på forskning.no om de nye rapportene – jodrapporten til VKM og Småbarnskost 3

frokost hotell vegansk leverpostei
Frokost på hotell – noen smaksbiter, vegansk leverpostei og røkelaks

Kilder:

  • VG, 2015 lenke
  • Innhold i Gilde sitt leverpostei lenke
  • Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.
  • Vitamin A. Fact Sheet for Health Professionals NIH Office of Dietary Supplements (ODS). U.S. Department of Health & Human Services
    National Institutes of Health https://ods.od.nih.gov/
  • Mattilsynet/VKM. Formell bestilling til VKM – Vitamin A og D i kosttilskudd. Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 11.10.2012.
  • Matvaretabellen 2019. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.
  • Rasmussen LB mfl:. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239. Sammendrag
  • Helsedirektoratet. Salt og saltpartnerskapet. lenke .
  • Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge Rapport 2020. Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020
  • Regjeringen. Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 lenke . Side 13
  • Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2017 lenke. side 21. 2017
  • Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654
  • Matportalen.no. Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak? 2007/2017