Jodberiking - risikovurdering -det er for lite jod i norsk mat

For lite jod i norsk mat

Har du vegansk kosthold, må du ta kosttilskudd med jod. Har du et gjennomsnittlig norsk kosthold, må du mest sannsynlig også ta kosttilskudd. Meieriprodukter er ingen pålitelig kilde til jod. Jodinnholdet i ku-melk har variert avhengig av hva kyrne spiser. Gulost er det svært lite jod i.

Jod i mat er det svært lite av i Norge

Den eneste gode kilden til jod er

  • kolje,
  • torsk og
  • sei,
  • altså file av denne fisken og fiskeburger med ca 90% fisk.
  • 3 middager per uke med file av kolje, torsk eller sei vil dekke jodbehovet.

Både WHO og Nasjonalt råd for ernæring har lenge anbefalt at norske myndigheter tilsetter jod i norsk brød og bordsalt, og i plantemelk.

«Vanlig mat» dekker bare en fjerdedel av jodbehovet

Sjekker vi den offentlige matvaretabellen.no og sorterer etter jodinnholdet, ser vi at mesteparten av fiske- og meieriprodukter gir betydelig mindre jod enn de fire utvalgte produktene i melk.no sitt eksempel. Norges sjømatråd skriver at «det som utgjør størstedelen av det faktiske sjømatkonsumet er bearbeidede produkter av annen fisk, som fiskekaker, fiskegrateng og fiskepinner.» Slike produkter har et langt lavere innhold av jod enn filet av torsk, lyr, kolje eller sei tilberedt fra bunnen og kjøpt i ferskvaredisken.

200 gram fiskekarbonader av mager fisk gir 50-100 mikrogram jod, og av fet fisk – enda mindre. Selv med fiskekarbonader til middag sju dager i uka, er risikoen for å få for lite jod fortsatt stor.

Dette gjelder også meieri, og man kan faktisk få mer jod fra en kopp kaffe enn fra to brødskiver med noen av de mest kjente typene av mager ost. Mange magre meieriprodukter er langt ifra så jodrike som noen vil få det til, ifølge matvaretabellen.no.

To brødskiver med mager ost, sammen med et beger yoghurt fra «God morgen»-serien og et glass lettmelk gir 54 mikrogram jod – en tredjedel av dagsbehovet for en voksen og en fjerdedel dagsbehovet for en som ammer.  Videre er det verdt å merke seg at de offisielle kostholdsrådene ikke sier noe om tre porsjoner daglig – dette er noe de skriver på helsenorge.no, Helsedirektoratets nettsider for publikum. Kostholdsrådene sier kun at magre meieriprodukter bør være en del av kostholdet. Og denne oppsummeringen av 121 studier om melk og helse fra Harvard universitet fra 2020 viser at det ikke er belegg for å anbefale så mye som tre porsjoner meieriprodukter daglig, grunnet helserisiko.

Mange, spesielt unge, velger i dag havremelk fremfor ku-melk, blant annet fordi havremelk er mer bærekraftig og miljøvennlig. Heldigvis har noen produsenter av plantemelk tilpasset seg den globale trenden, og nå er det like mye jod og kalsium i havremelk som i kumelk. Norsk regelverk setter begrensninger her, dessverre, og per i dag er det kun Tine SA som fikk dispensasjon.

Norske myndigheter har somlet med å berike mat med jod

Mens svensker, dansker og tysker ikke tenker på jod, siden myndighetene sørget for å tilsette nok jod i mat og salt, må nordmenn ta ansvar i egne hender og skaffe seg jod-tilskudd.

Til tross for at norske myndigheter i mange år har fremstilt melk som nærmest nødvendig å ha i kosten, viser nylige studier (blant annet fra 2013) at kun mindretallet norske gravide klarer å drikke så mye melk at de sikrer seg det forsvarlige jodinntaket. Flertallet norske kvinner får i seg for lite jod – men flertallet norske kvinner er ikke veganere eller vegetarianere. Les mer om jodkilder i Norge her

Les også om jod i Norge :

For lite jod i norsk kosthold

Norsk jordsmonn er fattig på jod, derfor er dte for lite jod i norsk mat. WHO anbefaler jodisert olje som tilskudd av jod i land der jodinntaket med kosten ikke er adekvat.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

Dette sier Nasjonalt råd for ernæring. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod i befolkningen, ikke melk:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak». Rapporten, Nasjonalt råd for ernæring, er utført på bakgrunn av forskning som viser at kun 22 % av norske gravide får i seg tilstrekkelige mengder jod (ihht WHOs anbefalinger) – les mer om rapporten her. Derfor anbefaler rapporten blant annet tilskudd av jod for dem som ikke drikker melk eller drikker moderate mengder melk (mindre enn 8 dl melk per dag). Les mer om jod og WHOs strategi her. Men anbefaling nummer en er å berike alt norsk matsalt, også salt som brukes av matvareindustrien, med jod. http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Hvor mye jod per dag? Dagsbehovet for jod

Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er

  • 150 mkg (mikrogram) for barn over 10 år, ungdom og voksne,
  • 175 mkg for gravide,
  • 200 mkg for ammende,
  • 90 mkg for barn 2-5 år og
  • 120 for barn 6-9 år.

Inntak over 600 mikrogram per dag er såkalt øvre trygg grense. Mer enn 600 mikrogram jod  per anbefales ikke i Norge (kilde – Helsedirektoratet). Ernæringsrådet skriver i sin jod-rappor

Jodtilskudd – for veganere og 80% norske kvinner

Det er likevel fullt mulig å få nok jod uten melk. Jodtilskudd finnes både på norske apoteker og på nettbutikker:

  • Jod 225 mikrogram fra Nycoplus/Nycomed, på norske apoteker eller på nettet
  • OVEG – kosttilskudd med jod for veganere
  • Noen typer svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt (sjekk innholdet på pakningen), og en teskje svensk jodberiket salt dekker 170 % dagsbehovet for jod. Salt kan brukes i matlaging istedenfor norsk bordssalt.
  • Veg1 er et multivitamin-mineralpreparat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

En knivspiss tangmel skal sikre dagsbehovet for jod, med det er svært vanskelig å måle nøyaktig. Tangmel kan inneholde bpde for lite og for mye jod. Les mer om kosttilskudd for veganere og vegetarianere her

Finnes det test for å måle sine jodverdier?

Nei. Man kan måle jod i døgnurin, men dette vil kun vise jodinntak de to siste døgn før urinprøven. Jod lagres i sjoldbruskkjertelen, og dette kan ikke måles.

Master i samfunnsernæring Nina C. Johansen har skrevet masteroppgave om jod og forsket på jod hos vegetarianere. Hun sier:

«Det er vanskelig å få skjekket sitt jod nivå fordi 90 % av det jod du spiser vil skilles ut via urinen innen 24 timer. Vi har et lite lager i skjoldbruskkjertelen men det er uklart hvor godt kroppen klarer å utnytte dette lageret. Derfor anbefales daglig inntak av jod. Om man måler konsentrasjonen i urinen vil man kun få et «øyeblikksbilde» av jodstatus dvs det kan kun si noe om du mangler eller har nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode tester på å måle jodlageret. Derfor er det viktig å ta tilskudd eller tangmel daglig.»