Norske veganere får i seg nok jern, viser en norsk studie fra 2021 ved OsloMet

Norske veganere får i seg nok jern, viser norsk studie fra 2021

Hvordan får veganere og vegetarianere jern? Behøver de som ikke spiser kjøtt, ta kosttilskudd? En stor oppsummering fra 2016 konkluderer at veganere og vegetarianere har ikke jernmangel (altså for lite jern i kroppens jernlagre) oftere enn de som spiser kjøtt. Hvordan er statusen i Norge i våre dager? En helt fersk norsk studie viser at norske veganere og vegetarianere (datasamling høsten 2019) har fin jernstatus!

Studien på jernstatus blant norske veganere og vegetarianere, samt fiskespisere, viste at jernstatus, bl.a. jernlagre, blant veganere, vegetarianere og dem som ikke spiste kjøtt men spiste fisk og egg og meieri (pescetarianere) var god. Alle parametere var hos de fleste deltagere innenfor referanseområdet (normale, altså). Sitert studien:

«To our knowledge, this present study is among the first to include multiple measures to evaluate iron status among Norwegian vegans, vegetarians and pescatarians. Although the participants were eating restricted plant-based diets, the majority had sufficient iron status evident by blood markers within the reference range in multiple measures (S-Fe, S-Iron, S-TIBC, S-TSAT). No difference was found in iron status between the dietary groups.»

Yngre kvinner bør passe på sin jernstatus, uansett kosthold

Selv om vegansk kosthold gir nok jern, er noen i risikogruppen for å få jernmangel. Studien konkluderer med at kvinner som menstruerer bør være obs på sin jernstatus, på grunn av at noen mister for mye jern under menstruasjonsblødninger:

«5. ConclusionsThe majority of the vegans, vegetarians and pescatarians in the Oslo area in Norway had sufficient iron status. Female vegans and vegetarians of reproductive age might be at risk of low iron status as women of fertile age have increased needs for iron because of losses due to menstrual bleeding. Young women with restrictive diets should have their iron status monitored.»

Kun få veganere tok tilskudd i denne studien. Prosenten av dem som hadde jernlagre lavere enn referanseverdier, var 9 prosent – omtrent samme som ellers i befolkningen.

Kilde:

Henjum S, Groufh-Jacobsen S, Stea TH, Tonheim LE, Almendingen K. Iron Status of Vegans, Vegetarians and Pescatarians in Norway. Biomolecules. 2021 Mar 18;11(3):454. doi: 10.3390/biom11030454. PMID: 33803700; PMCID: PMC8003004. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8003004/

Hva er kilder til jern i vegansk kosthold?

I et vanlig norsk kosthold kommer kun 20 % av jerninntaket med kjøtt, 40 prosent jern kommer med kornprodukter og 20 % – med grønnsaker. Om man spiser bønner, linser og erter, noe de fleste nordmenn spiser sjelden, får man i seg mye jern, samt sink og selen, med belgvekster. Dagsbehovet for jern er 15 mg per dag for kvinner. 100 gram svinekjøtt eller kyllingkjøtt gir 1 mg jern, mens 100 gram linser i tørr vekt (som blir omtrent 3 ganger større etter tilberedning) gi hele 11 mg jern. Jern fra plantekost tas bedre opp sammen med syrlige bær, frukt og grønnsaker. Les mer om næringsstoffer i vegansk og plantebasert kosthold her

Andre studier om næringsinntaket blant veganere og vegetarianere – EPIC-Oxford

Undersøkelser, som den europeiske EPIC-Oxford studien, (en av de største undersøkelser som har sett på hva veganere og andre som kutter ut kjøtt spiser) viser at det gjennomsnittlige næringsinntaket til veganere flest ligger tett opp mot det som anbefales for å opprettholde en god helse.

Veganere får mer magnesium, vitaminene E, C, B1 og A (i form av betakaroten), samt kostfiber, magnesium og jern

EPIC-Oxford fant også at veganere hadde et høyere inntak av en rekke næringsstoffer sammenlignet med vegetarianere, pescetarianere og deltakere som inkluderte alle animalske matvarer. Dette gjaldt særlig næringsstoff: fiber, flerumettede fettsyrer og vitamin B1, folat, vitamin C, vitamin E, magnesium, jern og betakaroten (vitamin A). Studien viste at de næringsstoffene som veganere kan ha lavt inntak er følgende: B12, jod og vitamin D (kanskje også sink hos menn).

Disse næringsstoffene kommer med følgende animalske matvarer:

  • B12 – med alle animalske matvarer,
  • jod – med mager hvit fisk som torsk, kolje og sei, og med ku-melk og yoghurt,
  • Vitamin D kommer med fet fisk som laks, makrell og sild.
  • Beriket plantemelk inneholder vitamin B12, vitamin D og kalsium, og noen typer plantemelk (som for eksempel Gryr fra Tine SA) inneholder også jod, i samme mengde som ku-melk.

Det er mulig at inntak av enkelte næringsstoffer som typisk hentes fra berikede matvarer kan være høyere i slike studier. Målinger av næringsinntaket i slike undersøkelser baseres på matfrekvensskjemaer (FFQ). FFQ har visse svakheter ved at de ofte ikke inkluderer alle matvarer som veganere vanligvis spiser, og ofte gjenspeiler de heller ikke typiske porsjonsstørrelser. Mengden næringsstoffer estimeres fra matvaretabeller, og næringsstoffer fra berikede matvarer – som vitamin B12-berikede matvarer – blir sjelden gjort rede for. Likevel kan det være grunn til å ta tilskudd av B12 og som mange andre grupper i befolkningen også jod og vitamin D.

Kilde:

Sobiecki JG, Appleby PN, Bradbury KE, Key TJ. High compliance with dietary recommendations in a cohort of meat eaters, fish eaters, vegetarians, and vegans: results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition-Oxford study. Nutr Res. 2016 May;36(5):464-77. doi: 10.1016/j.nutres.2015.12.016. Epub 2016 Jan 6. PMID: 27101764; PMCID: PMC4844163. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27101764/