Rapport fra Ernæringsrådet «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak»

Rapport om jod fra Ernæringsrådet
Rapporten om jodmangel fra Ernæringsrådet anbefaler tilskudd av jod til kvinner i fruktbar alder, gradive og ammende – inntil anbefalingen om å berike alt norsk spisesalt med jod er implementert. Nycoplus har nå kommet med kosttilskudd med jod som kan kjøpes på norske apoteker. Tangmel nevnes som mulig kosttilskudd av jod som dog ikke bør brukes i store mengder grunnet høyt innhold av jod. 
 

I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som skriver at (over) halvparten av norske gravide har jodmangel anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk salt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for befolkningsgrupper som drikker lite melk, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her 

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

 «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» kan lastes ned her

Les hvorfor Jod er viktig – slik unngår du mangel

80 % norske gravide får i seg for lite jod

Risiko for jodmangel i Norge kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge – det er mange som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper i Norge ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide. Les også: Er melk bra for oss?  og Melk og meieriprodukter kan øke risiko for prostatekreft

«In the groups most susceptible to the effects of iodine deficiency, women of reproductive age, pregnant women and children less than 2 years, iodine supplements such as iodized oil are recommended where salt iodization coverage is inadequate (29)»

Kilde: Side 15 i WHO-publikasjonen Andersson M, De Benoist, B, Darnton-Hill, I, Delange, FM. 2007. Iodine deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva:World Health Organization/UNICEF

Nasjonalt råd for ernæring om jod og gravide:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod i Norge, og det trengs mer forskning! Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Ernæringsrådet sier i 2021: Staten bør tilsette mer jod i brød og salt, og i plantemelk

Dette var i 2016, og i 2021 er problemet ikke løst. Fersk rapport fra Ernæringsrådet om jod, jodmangel i Norge og jodberiking, mars 2021, oppfordrer til å sette i gang beriking. Sitert rapporten:

«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart. Disse anbefalingene begrunnes i notatet. I tillegg beskrives det hvordan man kan man at sårbare grupper ikke får i seg for mye jod, samt hvordan jodstatus i befolkningen bør overvåkes.»

Utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak»

fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
– pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare

Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)

Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.

  • Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har
  • Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har
  • Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.

8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt

Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)

Utdrag fra WHOs publikasjon:

«Iodized water has been successfully used in several countries such as the Central Asian Republics, Italy (Sicily), Mali, and Thailand. A limiting factor of this approach, especially in terms of cost-effectiveness, is the question of availability of one single source of iodine for the whole population and for the livestock (75). Sugar has been iodized in pilot studies in Guatemala and the Sudan, and iodized tea has been used in China»

Norsk jordsmonn har for lite jod – staten bør tilsette jod i mat og salt (jodberiking)

Det er for lite jod i norsk jordsmonn, og struma, noe som oppstår ved alvorlig jodmangel, er ikke vanlig i våre dager i den vestlige verden. Etter at WHO innførte sin universelle berikingsstrategi, forsvant de to alvorlige tilstander ved jodmangel. 1. Struma, eller betydelig forstørret skjolbrusk-kjertel. 2. Ekstremt lavt stoffskifte, eller kretinisme, hos nyfødte.

Jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Og jodmangel er ikke lett å unngå uten kunstig beriking av matvarer og salt med jod. Danmark, Sverige og Tyskland er bare noen få av land som praktiserer jodberiking av mat.

Jodmangel som er moderat og lett gir ikke nødvendigvis symptomer. Men dette kan føre til lavt eller høyt stoffskifte, samt forsinket utvikling av nervesystemet hos foster og spedbarn. I Norge har hele 80 % norske gravide lavt jodinntak med kosten. Flere andre befolkningsgrupper er i risikosone for jodmangel. Les mer om jodmangel i Norge her

Vi har over lengre tid bidratt med opplysning om hvordan få i seg nok jod. Samt med å informere at den beste strategien til å dekke befolkningens jodbehov er å berike matsalt med jod. Dette er noe både WHO og Nasjonalt råd for ernæring understreket.

Hvorfor får hele 80 % av norske gravide for lite jod?

PAN Norge har vært intervjuet i flere medier angående jodsituasjoinen i Norge Blant annet var det intervju med Sprek – samarbeid mellom flere store norske aviser. Saken er bl.a. publisert i Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Aftenposten nett.

Flertallet norske gravide og ammende får i seg altfor lite jod. Helsedirektoratet har utarbeidet nettsider med dosering av jod for gravide. I påvente av at staten beriker alt mat og salt med jod (noe som heller ikke sikkert at staten gjør, saken utredes nå ved Vitenskapskomiteen for mattrygghet/Mattilsynet) er det viktig at gravide, ammende og de som kan bli gravide får god informasjon om hvordan disse bør få i seg nok. Tabletter / kosttilskudd fra Nycoplus kan kjøpes på alle norske apoteker.

Hvorfor er det snakk om salt når det gjelder jodberiking?

Mesteparten av saltinntaket i  norsk kosthold kommer nemlig med ferdigprodukter som bakevarer, pålegg, kjøttprodukter o.a. Dette vil være i tråd med WHOs anbefaling, slik at alle som bor i Norge får i seg nok jod. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod. Les om Ernæringsrådets rapport her

Å sikre tilstrekkelig inntak av jod er statens ansvar

Her er et utdrag fra intervjuet i saken om jodmangel og jodstatus hos nordmenn i blant annet Aftenposten:

«- Verdens helseorganisasjon (WHO) har i flere tiår anbefalt å tilsette tilstrekkelig mengde jod i matsalt, samt overvåke jodstatusen i befolkningen. Det har vi ikke gjort i Norge, sier hun.

Problemet, slik hun ser det, er slik: Man har lenge flagget melk og fisk som gode kilder til jod i Norge.»

«- WHO har anbefalt at Norge skal tilsette mer jod i matsalt. Det gjelder ikke bare saltet på bordet, men også saltet som kommer i ferdigmat. I påvente av at staten gjør disse endringene, bør noen grupper få anbefaling om tilskudd av jod i henhold til Helsedirekotratets nettsider, forklarer hun.»

«- Det er mulig å ha nok jod i saltet til at det dekker behovet for jod, uten at folk får i seg mer salt, mener Kalchenko

Saken om behovet for jod-beriking er bl.a. publisert i Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Aftenposten nett (her bak innloggingsmur)

WHOs berikingsstrategi

De fleste land i verden har i flere tiår fulgt WHO universelle jodstrategi og beriket matsalt, inkludert salt som brukes av matindustrien, med tilstrekkelige mengder jod. Norge har kun satset på beriking av kraftfôret til kyrne med jod. Jodmangel i Norge er noe Nasjonalt råd for ernæring har sett nøye på. Nasjonalt råd for ernæring har blant annet skrevet følgende i sin rapport om jodstatus i Norge «Risiko for jodmangel i Norge», 2016: I ovennevnte rapporten står det følgende:

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper.»

Helsedirektoratet har utarbeidet nettsider med dosering av jod for gravide – se nettsidene her