Husdyrhold bidrar til at nye sykdommer og korona-mutasjoner

Kjøttproduksjon/husdyrhold bidrar til at nye sykdommer og korona-mutasjoner oppstår

Vi må redusere risikoen for fremtidige pandemier: SARS og CoV 2 viser oss hvor sårbare vi er, både helsemessig og økonomisk, overfor en pandemi. Husdyrindustrien og forbruket av animalsk mat er nøkkelfaktorer i utvikling av pandemier og antibiotikaresistens. Derfor er plantebasert kosthold igjen en nøkkelfaktor for å beskytte verden fra fremtidige utbrudd.

Koronaen har rammet oss alle. Selv om vaksinen har kommet og beredskapen er på plass, er det neppe noen som ønsker seg en korona til. COVID-19-pandemien inviterer oss derfor til å kreve en politikk for forebygging av smittsomme sykdommer på sikt. De største pandemiene i moderne tid, slik som COVID-19, SARS, svineinfluensa og fugleinfluensa, kan alle spores tilbake til bruk av dyreprodukter.

Danmark måtte også nylig slakte en million mink på farm, i frykt for mutert koronavirus. I en rykende fersk rapport fra FNs miljøprogram, Preventing the next pandemic – Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission, slås det nok engang fast at det økende kravet om å kunne legge stadig mer animalsk protein på tallerken, er en nøkkeldriver for pandemier.

Les også: Dagens landbruks- og matpolitikk skader folkehelsen – vi vil endre landbrukspolitikken og Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er helseskadelig – men norsk politikk fremmer økt kjøttforbruk

75 % smittsomme sykdommer spres til mennesker fra dyr

75 prosent av alle smittsomme sykdommer spres til mennesker fra dyr, og 50 prosent kommer fra landbrukssektoren. Dette skriver forskere ved to av Frankrikes største forskningsinstitutter innen landbruk og økonomi, Center for Research in Economics and Management og French National Institute for Agricultural Research, og ved FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), som har har publisert en analyse i tidsskriftet Environmental and Resource Economics, og etterlyser tiltak og strategier for redusert produksjon og forbruk av kjøtt. Blant annet foreslår de å innføre en «zoonose-avgift» på kjøtt for å kompensere for den skaden og risikoen kjøttproduksjonen påfører samfunnet gjennom smittsomme sykdommer. Disse vil hovedsakelig være rettet mot svinekjøtt og fjærfe, som er de viktigste driverne for zoonoser.

Videre foreslår forskerne flere tiltak for redusert kjøttforbruk som blant annet tilpasning av landbrukssubsidier, informasjonskampanjer og oppfordring til et mer plantebasert kosthold i offentlige kostråd.

Vi har en kronikk på forskning.no, publisert januar og februar 2021, om husdyrholdets betydning i utvikling/opprettholdelse av vilkårene for utvikling av pandemier

Økende krav om kjøtt på tallerkenen bidrar til pandemier

Matmarkeder og handel med ville dyr i Kina har fått mye av skylden for koronautbrudd, skriver NRK. Det er dog ikke bare jakt og handel med eksotiske dyrearter i andre, fjerne deler av verden som skaper gunstige forhold for utvikling av smittsomme sykdommer og pandemier. Tamme husdyr som blant annet kyllinger og griser i et vanlig industrielt husdyrhold, kan fungere som smittemedium for virus og bakterier.

Virus kan også mutere/endre seg og begynne å smitte mellom mennesker, og slik kan nye sykdommer oppstå hos mennesker ved smitte fra dyr. Fugleinfluensa og svineinfluensa er gode eksempler, som WHO omtaler her. Danmark måtte også nylig slakte all mink på sine pelsfarmer, i frykt for mutert koronavirus.

I en rykende fersk rapport fra FNs miljøprogram, Preventing the next pandemic – Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission, slås det nok engang fast at det økende kravet om å kunne legge stadig mer animalsk protein på tallerken, er en nøkkeldriver for pandemier.

Smittsomme sykdommer kommer fra dyr, også norske husdyr skaper risikoen

Zoonose er en betegnelse for sykdommer som under normale forhold kan smitte fra andre virveldyr til mennesker ved direkte kontakt med dyrene, indirekte via for eksempel mat og vann, eller via levende insekter og skogflått, ifølge Folkehelseinstituttet. Dette er blant de farligste sykdommene vi kjenner til. Ifølge Verdens Helseorganisasjon rammes en milliard mennesker årlig av sykdommer overført fra dyr. Antakelig har de fleste smittsomme sykdommer hos mennesker opprinnelig kommet fra dyr, skriver Folkehelseinstituttet.

Alle former for kjøttproduksjon øker risikoen for pandemier og zoonoser.

Gjennom å opprettholde kjøttforbruket opprettholder vi dermed betingelsene for at nye pandemier kan oppstå. 75 prosent av alle smittsomme sykdommer spres til mennesker fra dyr, og 50 prosent kommer fra landbrukssektoren. Dette skriver forskere ved to av Frankrikes største forskningsinstitutter innen landbruk og økonomi, Center for Research in Economics and Management og French National Institute for Agricultural Research, og ved FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). De har har gått gjennom over ett hundre relevante studier og publisert sin analyse i tidsskriftet Environmental and Resource Economics.

Skatt på kjøtt, også norsk for å kompensere for skaden og risikoen

Pandemier og andre zoonoser skaper gigantiske kostnader som til syvende og sist må dekkes av oss skattebetalere. Forskerne bak den ovennevnte analysen etterlyser tiltak og strategier for redusert produksjon og forbruk av kjøtt. Blant annet foreslår de å innføre en «zoonose-avgift» på kjøtt for å kompensere for den skaden og risikoen kjøttproduksjonen påfører samfunnet gjennom zoonoser og pandemier. Disse vil hovedsakelig være rettet mot svinekjøtt og fjærfe, som er de viktigste driverne for zoonoser.

Videre foreslår forskerne flere tiltak for redusert kjøttforbruk som blant annet tilpasning av landbrukssubsidier, informasjonskampanjer og oppfordring til et mer plantebasert kosthold i offentlige kostråd.

Vi støtter disse forslagene, spesielt når vi vet at det er bredt anerkjent, av blant annet Helsedirektoratet, at verken kjøtt eller andre husdyrprodukter er nødvendige helse- eller ernæringsmessig. I tillegg spiser over halvparten nordmenn for mye matvarer fra dyreriket og for lite plantekost, ifølge Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021.

Derimot er det ingen enkel pandemi i menneskets historie som kan spores tilbake til planter eller plantebaserte matvarer. Derfor vil fremtidig risiko for pandemier reduseres jo mer vi erstatter mat fra dyreriket med mat fra planteriket. Dette støttes av mange leger og forskere verden over, blant annet spesialist i smittsomme sykdommer og overlege Björn Olson ved Akademiska sjukhuset i Uppsala og spesialist i samfunnsmedisin Aysha Akhtar fra USA. De er begge i tillegg bekymret for sammenheng mellom kjøttkonsum og antibiotikaresistens.

Legg ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt og matprat.no – mindre norsk kjøtt, mindre pandemi-risiko

Norske husdyr er enn så lenge friskere enn i mange andre land, men dette kan ikke brukes som hvilepute. I norsk landbruk blir hundretalls griser og tusentalls kyllinger stuet sammen i haller og fjøs. Dermed er vilkårene spesielt gode for vekst og spredning av bakterier, virus og andre mikroorganismer. Verdens helseorganisasjon og FNs mat- og jordbruksorganisasjon har lenge advart om at dagens industrielle husdyrhold øker risikoen for zoonoser og spredning av bakterielle sykdommer. Allerede i 2013 var forskere bekymret for sammenhengen mellom økt industrialisering av husdyrholdet og utvikling av zoonoser.

Vi mener at det i tillegg er ett tiltak som er spesielt relevant for Norge: å endre omsetningsloven slik at man kan legge ned kjøttbransjens generiske markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK). OEK framsnakker kjøtt gjennom nettsiden matprat.no og ved å lage skolemateriell for faget «Mat og Helse», som tilbys gratis til alle barne- og ungdomsskoler. I 2017 mottok de 78 889 432 kroner gjennom såkalt omsetningsavgift som innkreves av norske bønder.

Norsk kjøttindustri, ved Matprat og Animalia, fornekter kunnskapen om kjøtt, pandemier og helse

Vårt fokus på kjøttproduksjon har skapt debatt for forskersonen.no/forskning.no: Det er kanskje ikke så overraskende at kjøttindustri-eide organisasjoner ønsker å framstille det som at smitterisiko ikke er til stede ved norsk kjøttproduksjon? Vi har derfor postet et innlegg til i avisen

Store organisasjoner og forskere er bekymret over sammenhengen mellom industrialisert husdyrhold og utvikling av pandemier. Dette, samt noen andre problemer ved dagens høye kjøttforbruk tok vi opp i vår kronikk på forskersonen.no 16. januar.

I sitt svar til oss velger Gyda Gaarder Tøraasen og Eilin Lundekvam By, fra Matprat/opplysningskontoret for egg og kjøtt og Ole Alvseike, fra Animalia – begge kjøttindustri-eide organisasjoner, å overse alle våre kildehenvisninger og tåkelegge risikoen og skader som dagens høye kjøttforbruk påfører folkehelsen, miljøet og samfunnet.

Grov fornektelse av vitenskap og fakta fra kjøttindustrien

At det økende kravet om stadig mer animalsk protein på tallerken er en nøkkeldriver for pandemier – er ikke våre ord, men konklusjonen i en rykende fersk rapport fra FNs miljøprogram, Preventing the next pandemic – Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission.

Og det er heller ikke vi, men en oppsummering av over 100 studier publisert i et stort og anerkjent tidsskrift Environmental and Resource Economics, som fastslår at vi ved å opprettholdelse kjøttforbruket, opprettholder også betingelsene for at nye pandemier kan oppstå.

Det er kanskje ikke uventet at Animalia som eies av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF) og Matprat.no som er finansiert av norske egg- og kjøtt kjøttprodusenter og driver med generisk reklame for kjøtt, ønsker å framstille det som at smitterisiko ikke er til stede «så lenge det foregår slik vi gjør det i Norge»?

Avsporing av debatten om kjøttindustriens bidrag til pandemi

Det er en bevisst avsporing av debatten å antyde at vi «demoniserer enkeltmatvarer» og fremmer et vegansk kosthold. Forbruk av kjøtt og dyrefett i Norge er, også ifølge norske helsemyndigheter, helseskadelig høyt og bør reduseres. Det er et faktum, som kanskje ikke alle er klar over, at kjøtt og meieriprodukter ikke er nødvendig verken for å oppnå god helse, eller for å få i seg alle næringsstoffer. Med det som bakteppe har vi tro på at mange vil ønske å spise mindre kjøtt for å redusere risikoen for framtidige pandemier.

Selv om noe av kraftfôret norske husdyr spiser riktig nok er dyrket i Norge, slik Matprat nevner, er det ikke ensbetydende med at norsk kjøtt er bærekraftig. Det ser ut som om Matprat «glemmer» at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene i dag brukes til å dyrke husdyrfôr, og at det importeres tonnevis av soya fra Brasil for å opprettholde dagens høye kjøttproduksjon i Norge.

Smitterisiko er til stede også i norsk kjøttproduksjon

Tøraasen og By mener at en sammenheng mellom industrialisert kjøttproduksjon og risiko for pandemier ikke gjelder for Norge.

Dette er en grov fornektelse etter vår mening. Også her i Norge er det vanlig praksis å holde flere hundre griser og flere tusener kyllinger i samme fjøs, i henhold til dagens regelverk. Det er nettopp slike forhold som skaper særlig gode forhold for smittespredning og for endringer og mutasjoner i bakterier og andre mikroorganismer, som blant annet utvikling av antibiotikaresistente bakterier.

Antibiotikaresistens er allerede en realitet hos norsk kylling og gris, og et tegn på at smittesituasjonen i Norge ikke er så risikofri

.Det er ikke uten grunn at alle norske kyllinger vaksineres rutinemessig. Eller at myndighetene, i samarbeid med husdyrnæringen, «har overvåkning av og kontroll på de fleste sykdommer som kan oppstå i norske husdyrbesetninger», slik Matprat skriver. Og at norske kalkuner får rutinemessig tilsatt Monensin, et bredspektret antibiotikum, i fôret sitt.

Antibiotikaresistens er allerede en realitet i norsk husdyrhold og et tegn på at smittesituasjonen ikke er så risikofri. Til tross for den ovennevnte overvåkningen melder Mattilsynet at det de siste årene er «registrert en uheldig utvikling av bakterier med antibiotikaresistens hos dyr som skal bli til mat.»

Antibiotikaresistente MRSA-bakterier er nylig påvist i norsk grisefjøs, og NRK skriver at «totalt sju gårder i Nordland ble rammet». Det er ikke uten grunn at Veterinærinstituttet overvåker, på oppdrag fra Mattilsynet, antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler. Eller at det finnes et eget overvåkingsprogram for MRSA hos svin. Vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor MRSA-bakterien nå er et stort problem i svineproduksjonen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anser nå økningen i resistente bakterier som et av verdens største helseproblemer, og husdyrindustrien utpekes av blant annet WHO som en av de viktigste bidragsytere.

Les også: Plantebasert kosthold mot antibiotikaresistens og pandemier

Smitteberedskap er bra, med ingen garanti

Professor i veterinær samfunnsmedisin Eystein Skjerve ved NMBU Veterinærhøyskolen bekrefter i sitt debattinnlegg at husdyr kan smittes og være de som overfører virus direkte til mennesker og at dette ikke kun handler om ville dyr slik det ofte fremstilles. Situasjonen i Norge er mye bedre enn i Kina – men nordmenn spiser stadig mer kyllingkjøtt. Uansett hvor mye beredskap vi har, er det ingen garanti for at norsk industrilandbruk er enestående og at smitte ikke kan oppstå slik det advares om i de rapportene vi viser til.

Vi er enige med Skjerve i at «Måten vi organiserer kjøttproduksjon på er avgjørende» og at vi må «redusere import av råvarer til kraftfôr fra tropiske strøk». Oppfatter det også slik at han han inkluderer Norge når han skriver at «Reduksjon av et overdrevent kjøttforbruk i mange land er ett av mange tiltak» for å forhindre pandemier.

Vi har derfor vanskelig å forstå hvorfor Skjerve ikke er enig i tiltakene i foreslår: kjøttskatt og avvikling av generisk kjøttreklame via Matprat.no. Slik vi ser det, vil begge disse føre til lavere etterspørsel etter, lavere forbruk og produksjon av kjøtt. Det vil i sin tur føre til redusert import av soya fra Brasil. Kjøttskatt er også et av tiltakene som blir foreslått i oppsummeringen Skjerve oppfordrer alle til å lese, Infectious Diseases and Meat Production. Vi har aldri hatt den illusjon «å tro at vi går om bord i en verden av vegetarianere», som Skjerve skriver.

Mener Animalia og Matprat det er verdt å ta risikoen?

Alvseike ved Animalia AS argumenterer med at malaria dreper flere enn Covid-19. Han sier også at «Norsk husdyrhold er basert på balansen mellom det som er effektivt, rasjonelt og ansvarlig». Mener Animalia med dette at det er verdt å ta risikoen og konsekvensene ved å opprettholde dagens høye kjøttforbruk, og øke kjøttproduksjonen? Vi er i så fall ikke enige.

Når vi vet at dette skader folkehelsen, krever import av husdyrfôr og er en nøkkeldriver for pandemier, så mener vi at våre politikere bør innføre en egen skatt på kjøtt, legge ned kjøttreklame via Matprat og kutte subsidiering av kjøttproduksjon.

Kilder og sitater

I en stor analyse publisert august 2020 i tidsskriftet Environmental and Resource Economists https://link.springer.com/article/10.1007/s10640-020-00484-3  (Espinosa, R., Tago, D. & Treich, N. Infectious Diseases and Meat Production. Environ Resource Econ (2020)) kan vi lese følgende:

«Traditional food systems such as bushmeat and backyard farming increase the risks of disease transmission from wild animals, while intensive farming amplifies the impact of the disease due to the high density, genetic proximity, increased immunodeficiency, and live transport of farmed animals.»

«About 75% of emerging infectious diseases are zoonotic; that is, they are transmissible diseases between humans and animals. Zoonoses cause approximately one billion cases of illness in people and millions of deaths every year (Karesh et al. 2012). Many of these diseases have emerged only recently, such as the avian influenza H1N1, severe acute respiratory syndrome (SARS), West Nile virus, Nipah virus, and bovine spongiform encephalopathy (BSE). Additionally, endemic zoonotic diseases such as rabies and brucellosis continue unabated in many countries. The recent synthesis of the literature by Rohr et al. (2019) finds that, “since 1940, agricultural drivers were associated with > 25% of all—and > 50% of zoonotic—infectious diseases that emerged in humans, proportions that will likely increase as agriculture expands and intensifies”.»

«While traditional animal food sources such as bushmeat and backyard farming increase the risks of disease spillover from wild animals, intensive animal farming creates conditions for the emergence and amplification of epidemics because of the physical and genetic proximity of the billions of animals, often in frail health, that are raised indoors every year (Coker et al. 2011).»

Og videre

«Industrial animal farming is also an incubator for antimicrobial resistance, given that most antibiotics used worldwide are for farmed animals (O’Neill 2015), often for prophylactic use.» – gjelder spesielt kalkun i Norge, som får antibiotikumet Monensin i forebyggingsøyemed.
«The social costs induced by animal infectious diseases can be significant, as the COVID-19 pandemic shows. They include both direct human and animal health costs, but also the indirect economic costs of business activity reduction and the associated environmental impacts during and after an epidemic event, as well as the cost of preventive measures, such as farm and wild animal culling.»

Interestingly, the recent United Nations report entitled Preventing the Next Pandemic identifies increasing demand for animal protein as a key driver of pandemics; however, it does not include the strategies to curb this demand among the proposed policy recommendations (UNEP 2020). Meat production increases because there is a demand for it. In 50 years, between 1960 and 2010, the global stocks of chickens and pigs increased by factors of 5 and 2.5, respectively (Gilbert et al. 2015).»

Videre

«Since not one single pandemic in human history can be traced back to plants (Schuck Paim and Alonso 2020), substituting animal-based food with plant-based food should largely reduce overall zoonotic risks. In other words, a shift to more sustainable plant-based proteins should offer resilience where various forms of animal protein production have failed. This advantage should then be added to the long list of benefits of reducing meat consumption, including the decrease in greenhouse gases emissions, air pollution, land use, water use, water pollution, and likely the incidence of major noncommunicable diseases in developed countries (i.e., cancers, diabetes, cardiovascular diseases) (Godfray et al. 2018; Poore and Nemecek 2018; Tschofen et al. 2019; Willett et al. 2019).»

I en rapport fra FNs miljøprogram fra 2020, 

Preventing the next pandemic – Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission, slås det nok engang fast at det økende kravet om å kunne legge stadig mer animalsk protein på tallerken, er en nøkkeldriver for pandemier https://www.unenvironment.org/news-and-stories/press-release/unite-human-animal-and-environmental-health-prevent-next-pandemic-un :

«The report, Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission, is a joint effort by the United Nations Environment Programme (UNEP) and the International Livestock Research Institute (ILRI).

It identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including increased demand for animal protein; a rise in intense and unsustainable farming; the increased use and exploitation of wildlife; and the climate crisis.»

Verdens helseorganisasjon og FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO),

har lenge advart om at dagens industrielle husdyrhold øker risikoen for zoonoser og spredning av bakterielle sykdommer:

«Zoonotic diseases are a group of infectious diseases naturally transmitted between animals and humans. The greatest risk for zoonotic disease transmission occurs at the human-animal interface through direct or indirect human exposure to animals, their products (e.g. meat, milk, eggs..) and/or their environments.»

Norske Mattilsynet advarer (vår utheving):

«Antibiotikaresistens er et økende problem over hele verden, også i Norge. Forebygging i helsevesen, miljøsektoren og hos produsenter av dyrefôr – i tillegg til restriktiv bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen – har ført til at bakterier med resistens foreløpig er et begrenset problem både hos mennesker og dyr i Norge.

De siste årene er det likevel registrert en uheldig utvikling av bakterier med antibiotikaresistens hos dyr som skal bli til mat.»

Matportalen skriver:

«Ved hjelp av nye og mer følsomme metoder har Veterinærinstituttet påvist høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier i kalkunkjøtt. Undersøkelsene viste at omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt såkalte kinolonresistente E. coli-bakterier.»

Kilder

Flere relevante kilder:

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Mittenzwei med flere. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030. NIBIO 2020 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/

Nrk.no Avliver 1,5 millioner mink i frykt for mutert koronavirus. Publisert 13. okt. 2020  https://www.nrk.no/urix/avliver-1_5-millioner-mink-i-frykt-for-mutert-koronavirus-1.15199480

Nrk.no Mener Kina ikke går langt nok i å forhindre en ny pandemi.  Publisert 5. apr. 2020   https://www.nrk.no/klima/mener-kina-ikke-gar-langt-nok-i-a-forhindre-en-ny-pandemi-1.14967023