Risiko for jodmangel i Norge

Jodmangel i Norge – staten bør tilsette jod i mat og salt

jodtilskudd bør anbefales for mange kvinner
I påvente av at staten tilsetter mer jod i matsalt bør det anbefales jodtilskudd for mange – for å unngå og forebygge jodmangel

Alvorlig jodmangel er ikke vanlig i våre dager i den vestlige verden. Etter at WHO innførte sin universelle jod-berikingsstrategi, forsvant 2 alvorlige tilstander ved jodnamgel. 1. Struma, eller betydelig forstørret skjolbrusk-kjertel. 2. Ekstremt lavt stoffskifte, eller kretinisme, hos nyfødte.

Jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Og jodmangel er ikke lett å unngå uten kunstig beriking av matvarer og salt med jod. Danmark, Sverige og Tyskland er bare noen få av land som praktiserer beriking av mat med jod.

Jodmangel som er moderat og lett gir ikke nødvendigvis symptomer. Men jodmangel kan føre til lavt eller høyt stoffskifte, samt forsinket utvikling av nervesystemet hos foster og spedbarn. I Norge har hele 80 % norske gravide lavt inntak av jod med kosten. Flere andre befolkningsgrupper er i risikosone for jodmangel. Les mer om norsk jodkrise her

Vi har over lengre tid bidratt med opplysning om hvordan få i seg nok jod. Samt med å informere at den beste strategien til å dekke befolkningens jodbehov er å berike matsalt med jod. Dette er noe både WHO og Nasjonalt råd for ernæring understreket.

For lavt inntak av jod hos 80 % norske gravide, ikke veganere

Jodmangel er ikke uvanlig i Norge. PAN Norges leder, lege Tanja Kalchenko, har vært intervjuet i flere medier angående jodmangel, jod i mat og jod-tilskudd. Blant annet var det intervju med Sprek – samarbeid mellom flere store norske aviser. Saken er bl.a. publisert i Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Aftenposten nett.

Flertallet norske gravide og ammende får i seg altfor lite jod. Helsedirektoratet har utarbeidet nettsider med dosering av jod for gravide. I påvente av at staten beriker alt mat og salt med jod (noe som heller ikke sikkert at staten gjør, saken utredes nå ved Vitenskapskomiteen for mattrygghet/Mattilsynet) er det viktig at gravide, ammende og de som kan bli gravide får god informasjon om hvordan disse bør få i seg nok jod. Tabletter / kosttilskudd av jod fra Nycoplus kan kjøpes på alle norske apoteker.

Staten bør tilsette mer jod i brød og salt

Fersk rapport fra Ernæringsrådet om jod, jodmangel i Norge og jodberiking, mars 2021, sitert:

«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart. Disse anbefalingene begrunnes i notatet. I tillegg beskrives det hvordan man kan man at sårbare grupper ikke får i seg for mye jod, samt hvordan jodstatus i befolkningen bør overvåkes.»

Hvorfor er jodmangel problematisk – hva skjer i kroppen?

Norsk Helseinformatikk nhi.no forklarer om jodmangel. «Dersom kroppen får for lite jod, vil den forsøke å beholde mest mulig jod i skjoldkjertelen. Dersom underskuddet vedvarer vil det gå ut over produksjonen av skjoldkjertelhormoner, og stoffskiftet blir lavt. Hvis dette skjer hos en gravid kvinne, vil fosteret kunne få alvorlige, permanente utviklingsforstyrrelser i hjernen og resten av nervesystemet. Hos eldre barn og voksne, vil kronisk jodmangel føre til struma-utvikling og etter hvert for lavt stoffskifte.»

Hvorfor er det snakk om salt når det gjelder jodberiking?

Mesteparten av saltinntaket i  norsk kosthold kommer nemlig med ferdigprodukter som bakevarer, pålegg, kjøttprodukter o.a. Dette vil være i tråd med WHOs anbefaling, slik at alle som bor i Norge får i seg nok jod. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod. Les om Ernæringsrådets rapport her

Jod er statens ansvar

Her er et utdrag fra intervjuet i saken om jodmangel og jodstatus hos nordmenn i blant annet Aftenposten:

«- Verdens helseorganisasjon (WHO) har i flere tiår anbefalt å tilsette tilstrekkelig mengde jod i matsalt, samt overvåke jodstatusen i befolkningen. Det har vi ikke gjort i Norge, sier hun.

Problemet, slik hun ser det, er slik: Man har lenge flagget melk og fisk som gode kilder til jod i Norge.»

«- WHO har anbefalt at Norge skal tilsette mer jod i matsalt. Det gjelder ikke bare saltet på bordet, men også saltet som kommer i ferdigmat. I påvente av at staten gjør disse endringene, bør noen grupper få anbefaling om tilskudd av jod i henhold til Helsedirekotratets nettsider, forklarer hun.»

«- Det er mulig å ha nok jod i saltet til at det dekker behovet for jod, uten at folk får i seg mer salt, mener Kalchenko

Saken om jodmangel i Norge og behov for jod-tilskudd og jod-beriking er bl.a. publisert i Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Aftenposten nett (her bak innloggingsmur)

Risiko for jodmangel gjelder ikke bare veganere

Ut fra medienes fremstilling så kan man få inntrykk av at det bare er de som ikke spiser meieriprodukter eller fisk, ikke i det hele tatt altså, som for eksempel veganere, som er i risikogruppen for å få altfor lite jod. Tallene fra bl.a. ovennevnte rapporten, som hovedsakelig viser til MoBa-studien, og tallene fra nye norske undersøkelser som for eksempel denne http://www.mdpi.com/2072-6643/10/2/230  viser at over halvparten norske gravide, samt noen andre grupper, har et for lavt jodinntak. Så mange nordmenn er neppe veganere.

Hvordan har jodmangel i Norge oppstått?

De fleste land i verden har i flere tiår fulgt WHO universelle jodstrategi og beriket matsalt, inkludert salt som brukes av matindustrien, med tilstrekkelige mengder jod. Norge har kun satset på beriking av kraftfôret til kyrne med jod. Jodmangel i Norge er noe Nasjonalt råd for ernæring har sett nøye på. Nasjonalt råd for ernæring har blant annet skrevet følgende i sin rapport om jodstatus i Norge «Risiko for jodmangel i Norge», 2016: I ovennevnte rapporten står det følgende:

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper.»

Helsedirektoratet har utarbeidet nettsider med dosering av jod for gravide – se nettsidene her

Rapporten Risiko for jodmangel i Norge fra Nasjonalt råd for ernæring, 2016

Jodmangel i Norge er noe Nasjonalt råd for ernæring har sett nøye på. Nasjonalt råd for ernæring har blant annet skrevet følgende i sin rapport om jodstatus i Norge «Risiko for jodmangel i Norge», 2016:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO
som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning
(WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs
anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod
tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter,
fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Les mer om jod i mat, jodmangel og jodtilskudd her:

Jodsituasjonen i Norge, anbefalinger for vegetarianere, veganere og andre som inntar lite melkeprodukter og sjømat

Jod-kilder: tangmel, svensk salt og jodtilskudd uten melk

Jod-rapporten fra Ernæringsrådet anbefaler kosttilskudd av jod for gravide m.fl.