Kvalitetssikret kunnskap om helsegevinstene ved sunt kosthold

Physicians Association for Nutrition

Home » Nyheter » Lysin i mat – nordmenn spiser dobbelt så mye
lysin

Lysin i mat – nordmenn spiser dobbelt så mye

av

Lysin er essensiell aminosyre. Nordmenn spiser per i dag dobbelt så mye lysin som man behøver. Potet, havre og erter inneholder en god del del lysin. Vil man dekke behovet for aminosyren lysin hvis man reduserer en del på inntaket av kjøtt og meieriprodukter?

Ja, fordi i dag spiser nordmenn dobbelt så mye (4,1 gram per dag) lysin som det er behovet (2,1 gram per dag), kun med kjøtt, ost og melk.

Lysin er aminosyre som det er lett å få nok av med halvert inntak av animalske produkter, med vanlige norske råvarer – plantekost og litt fisk. I og med nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som det er behovet, vil ikke redusert kjøttforbruk gi risiko for mangel på lysin eller protein. Nye kostråd fra Danmark, om å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt per uke, kan følges med full næringsmessig trygghet!

Myter om lysin- og proteinmangel spres av kjøttindustrien, som et svar på oppfordring til redusert forbruk av kjøtt. Kjøttindustri-eide organisasjoner som AgriAnalyse og Animalia fremmer tendensiøse påstander og bekymringer om mangel på protein, og skaper myter om at hvis nordmenn spiser mindre kjøtt, så må «det tapte proteinet» erstattes med importert plantekost. Dette er feil.

Mer enn nok lysin med redusert kjøttforbruk vil ikke gi proteinmangel

Hvis nordmenn halverer sitt kjøttforbruk, er det risiko for mangel på aminosyrer? Spesielt aminosyren lysin? Når man ser på hvor mye lysin nordmenn spiser i dag, er det ingen grunn til bekymring. Lysin er akkurat den essensielle aminosyren som det er minst av i matvarer fra planteriket. Om man får nok lysin med plantekost, får man nok av alle de andre aminosyrene (unntaket er hvis man kun spiser belgvekster, slik det er i noen av verdens mest fattige land).

Hvor mye lysin og protein spiser nordmenn per i dag?

Ifølge norske kostholdsundersøkelser (Norkost 3, Utviklingen i norsk kosthold, Spedkost, Småbarnskost) og kjøttbransjens pr-organ Matprat, spiser nordmenn ca. 96 gram protein per dag, og 2/3 av proteininntaket kommer fra dyreriket (1/3 fra kjøtt og 1/3 fra meieri). Det er ca 20 gram protein i 100 gram kjøtt og fisk, og 30 gram protein i 100 gram ost.

Beregninger

viser at også lysinbehovet enkelt kan dekkes med en god del lavere kjøttforbruk enn i dag. Man behøver ikke erstatte proteinene fra kjøtt med protein fra en annen kilde.

  • Nordmenn spiser 39,9 kilo rødt kjøtt per person og 10,9 kilo hvitt kjøtt per person per år. Per dag tilsvarer dette 109 gram rødt kjøtt (svin, storfe og lam/sau) og ca 20 gram kylling/kalkun. Dette gir ca. 2,100 gram lysin.
  • I tillegg spiser hver nordmann 19 kilo ost per år, noe som tilsvarer 50 gram per dag, noe som gir 1,250 gram lysin.
  • Melkeinntaket er ca. 240 dl per dag, og det er ca. 300 milligram lysin per 100 gram/ml melk. Dette gir 720 mg lysin per dag.
  • Kun inntaket av kjøtt, melk og ost gir 4,100 gram lysin – noe som dekker 190 % av lysinbehovet.
  • Dette uten at egg og fisk er med i beregningen. Det er også en del lysin i havre, poteter, erter og spinat, og noe lysin i nesten alle matvarer.

Lysin – dagsbehovet er 2,1 – 2,6 gram

Lysinbehovet er 30 – 38 milligram lysin per kilo kroppsvekt per dag. Dermed behøver en voksen mann på 70 kilo ca. 2,6 gram lysin per dag. Ifølge databasene Frida (Danmark) og Sveriges Livsmedelsverket er innhold av lysin i 100 gram råvare følgende:

  • Potet 100 mg
  • Grønne og gule erter, tørkede 1620 mg
  • Havre 600 mg
  • Fisk 1500 mg
  • Kjøtt 1700 mg
  • Ost 2500 mg
  • Melk (ku-melk) 306 mg
  • Spinat 88 mg
  • Hodekål 72 mg

Slik dekker man behovet for lysin med kraftig kjøttkutt

Først og fremst, blir det nok lysin i norsk kosthold med halvering av kjøtt og meieri, uten at man erstatter disse med noe. Regner man på dette, finner man ut at dagsrasjon som inkluderer følgende matvarer, blant annet 50 gram kjøtt og kun 10 gram ost, og resten – typiske norske råvarer, vil gi hele 2,728 gram lysin, altså dekke behovet for lysin for en gjennomsnittsnordmann på 70 kilo:

  • 50 gram fisk – 750 mg lysin
  • 50 gram kjøtt – 850 mg lysin
  • 300 gram potet (3 store poteter) – 300 mg lysin og 210 kcal
  • 50 gram havre – 300 mg lysin og 170 kcal
  • 10 gram ost (1 skive ost) – 250 mg lysin
  • 10 gram tørkede erter (25 gram kokte) – 60 mg lysin og 36 kcal
  • 100 gram hodekål – 36 mg lysin
  • 50 gram spinat – 44 mg lysin
Samtidig vil denne rasjonen gi kun 670 kilokalorier,

altså kun en tredjedel av dagsbehovet for energi/kalorier. Dette betyr at i denne dagsrasjonen er det rom for mange andre råvarer, som også inneholder lysin, dog i mindre mengder. Les mer om protein og aminosyrer i vegansk, vegetarisk og plantebasert kost

Spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver

Nordmenn spiser per i dag 50 – 90 % mer protein enn det de behøver, ifølge både Norkost 3 og Utviklingen i norsk kosthold. Det høye proteininntaket gjelder særlig menn og, ifølge Spedkost fra 2020, de minste barna. Dette betyr at proteininntak i norsk kosthold er for høyt for noen nordmenn og kan (med helsefordel) reduseres. Det fanges i tillegg i Norge omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag, og proteinkvaliteten i fisk er minst like god som i kjøtt. Redusert forbruk av kjøtt vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver dermed ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.

Soyaimport – 150.000 tonn per år – til husdyrfôr

Det er ikke slik at redusert mengde kjøtt i kosten må erstattes med importerte proteinrike planter som soya for å dekke proteinbehovet. Men siden soya likevel stadig nevnes i debatten, så viser statistikken at det i 2019 ble importert 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til norske griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, går også over halvparten av protein og kalorier tapt.

Skremselspropaganda fra kjøttindustriens Animalia og AgriAnalyse

Argumentasjonen til institusjoner eid av kjøttindustrien (Animalia AS) og bondeorganisasjoner (AgriAnalyse) understøtter forretningsideen og organisasjonenes målsetting om å ivareta industriens og bøndenes kortsiktige økonomiske interesser og undergraver befolkningens behov for å ivareta klima og folkehelse.

Les også: Hvis nordmenn spiser mindre kjøtt og mer plantekost, kan man dekke protein- og aminosyrebehovet uten (økt) matimport?

Agrianalyse og Animalia sprer myter om mangel på protein og lysin og behov for økt matimport ved kjøttkutt

Likevel fremmer etater eid av kjøttindustrien og bondeorganisasjoner, tendensiøse påstander om mangel på protein inkludert aminosyren lysin, samt behov for økt matimport ved redusert forbruk av kjøtt og økt inntak av plantekost. Dette gjelder blant annet Chr. Anton Smedshaug og Martin H. Inderhaug ved AgriAnalyse (som er eid av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag), og Torill Emblem Nysted ved Animalia AS (som er eid av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF)), samt Karianne Spetaas Henriksen ved ANimalia (se side 50 i Kjøttets tilstand 2021). Disse har ved flere anledninger delt bekymring over mangel på protein og behov for økt matimport ved redusert kjøttforbruk i Norge.

Utredning om kjøttkutt og mer plantekost ved NIBIO, Nofima, NMBU, regjeringen

Dette spørsmålet er godt utredet av flere instanser, og det vises til følgende utredninger og rapporter:

I tillegg er det viktig å ta i betraktning følgende når man snakker om overgang fra kjøtt til mer plantekost:

Redusert forbruk av kjøtt vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.

Konklusjon: Det er mer enn nok lysin i fisk og norsk plantekost

AgriAnalyse og Animalia sin «bekymring» over mangel på aminosyren lysin ved overgang fra rødt kjøtt til mer av norsk plantekost er derfor totalt grunnløs. Beregninger viser dog at lysinbehovet enkelt kan dekkes med en god del lavere kjøttforbruk enn i dag.

Ingen proteinmangel uten kjøtt  

Basert på hvor mange kilo råvarer som kan høstes fra et dekar jord, kan man regne ut at bare snaue 4 millioner dekar jordareal og 8 prosent av norsk villfanget fisk er nok for å dekke behov for absolutt alle næringsstoffer. Dette illustrerer muligheten for matforsyning med norske ressurser, uten import av mat eller kraftfôr.

I tillegg er det mye vilt i norske skoger og tamrein. Det er også en del gress og kvist i norsk utmark som kan utnyttes av enkelte saueraser som er ute hele året, både sommer og vinter.

5,5 mill dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke mer plantekost     

Ved å legge om bruken av norsk dyrket jord kan man produsere mye mer protein til mennesker. Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes å dyrke menneskemat direkte – noe som er mye mer ressurseffektivt. La oss se på noen tall.

Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge (av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte, jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014),– både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær.

I dag brukes dog kun  0,8 – 1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte. Dette betyr at så mye som 80 % av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. Forbrukerpreferansene og etterspørselen etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk kjøttreklame via Matprat.

Kilder:
Les også:
Protein og helse:

Et sunt plantebasert kosthold kan løse vår tids viktigste folkehelse-utfordringer – forebygge hjerte- og karsykdom, diabetes type to, fedme og kreft. PAN jobber for å utrydde kostholdrelaterte dødsfall globalt. Ved å gi kunnskap om sunn og bærekraftig kosthold, jobber vi for å løse de tre største globale helsekrisene: kronisk sykdom, klimaendringer og pandemirisiko.