Kvalitetssikret kunnskap om helsegevinstene ved sunt kosthold

Physicians Association for Nutrition (PAN) Norge

Home » Nyheter » Overgang fra kjøtt til mer plantekost vil dekke behovet for protein og lysin, og øke norsk selvforsyning

Overgang fra kjøtt til mer plantekost vil dekke behovet for protein og lysin, og øke norsk selvforsyning

by

Samtlige fagpanel innen helse og klima oppfordrer til å spise mindre kjøtt, mindre dyrefett og mer plantekost. Nye kostråd fra Danmark anbefaler nå å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt per uke, samt å spise 100 gram kokte belgvekster per dag. Dette er ikke noe nytt, og utredninger ved flere instanser viser at dyrkning av norsk plantekost kan mangedobles og at redusert kjøttforbruk vil samtidig gi helse- og klimagevinster.

Nordmenn spiser per i dag minst 50 % mer protein enn det de behøver, dette gjelder særlig menn og inkluderer de minste barna. Det fanges i Norge omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag. Redusert forbruk av kjøtt vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver dermed ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.

Tendensiøse bekymringer om mangel på protein legges likevel frem av institusjoner eid av kjøttindustrien (Animalia AS) og bondeorganisasjoner (AgriAnalyse). Argumentasjonen deres understøtter forretningsideen og organisasjonenes målsetting om å ivareta industriens og bøndenes kortsiktige økonomiske interesser og undergraver befolkningens behov for å ivareta klima og folkehelse.

Utredning om kjøttkutt og mer plantekost ved NIBIO, Nofima, NMBU, regjeringen

Dette spørsmålet er godt utredet av flere instanser, og det vises til følgende utredninger og rapporter:

I tillegg er det viktig å ta i betraktning følgende:

Redusert forbruk av kjøtt vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.

Myter om mangel på protein og behov for matimport ved overgang fra kjøtt til mer plantekost i Norge

Likevel fremmer etater eid av kjøttindustrien og bondeorganisasjoner, tendensiøse påstander om mangel på protein inkludert aminosyren lysin, samt behov for økt matimport ved redusert forbruk av kjøtt og økt inntak av plantekost. Dette gjelder blant annet Chr. Anton Smedshaug og Martin H. Inderhaug ved AgriAnalyse (som er eid av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag), og Torill Emblem Nysted ved Animalia AS (som er eid av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF)). Disse har ved flere anledninger delt bekymring over mangel på protein og behov for økt matimport ved redusert kjøttforbruk i Norge.

Lysin i fisk og norsk plantekost

AgriAnalyse har også vist bekymring over mangel på aminosyren lysin ved overgang fra rødt kjøtt til mer av norsk plantekost. Beregninger viser dog at lysinbehovet enkelt kan dekkes med en god del lavere kjøttforbruk enn i dag.

Lysinbehovet er 38 milligram lysin per kilo kroppsvekt per dag. Dermed behøver en voksen mann på 70 kilo 2,6 gram lysin per dag. Sveriges Livsmedelsverket angir innholdet av lysin i  Aminosyretabellen. Innhold av lysin i 100 gram råvare er følgende:

  • Potet 100 mg
  • Grønne og gule erter, tørkede 1620 mg
  • Havre 600 mg
  • Fisk 1500 mg
  • Kjøtt 1700 mg
  • Ost 2500 mg
  • Spinat 88 mg
  • Hodekål 72 mg

Regner man på dette, finner man ut at dagsrasjon som inkluderer følgende matvarer vil gi hele 2,728 gram lysin, altså dekke behovet for lysin for en gjennomsnittsnordmann på 70 kilo:

  • 50 gram fisk – 750 mg lysin
  • 50 gram kjøtt – 850 mg lysin
  • 50 gram havre – 300 mg lysin
  • 300 gram potet (3 store poteter) – 300 mg lysin
  • 10 gram ost (1 skive ost) – 250 mg lysin
  • 10 gram tørkede erter (25 gram kokte) – 60 mg lysin
  • 100 gram hodekål – 36 mg lysin
  • 50 gram spinat – 44 mg lysin

Samtidig vil dette gi kun 670 kilokalorier, altså kun en tredjedel av dagsbehovet for energi/kalorier. Dette betyr at det i denne dagsrasjonen er rom for mange andre råvarer, som også inneholder lysin, dog i mindre mengder.

Norsk jordsmonn tillater økt dyrkning av planteprotein             

Ved å legge om bruken av norsk dyrket jord kan man produsere mye mer protein til mennesker. Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes å dyrke menneskemat direkte – noe som er mye mer ressurseffektivt. La oss se på noen tall.

Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge (av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte, jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014),– både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær.

I dag brukes dog kun  0,8 – 1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte. Dette betyr at så mye som 80 % av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. Forbrukerpreferansene og etterspørselen etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk kjøttreklame via Matprat.

Basert på hvor mange kilo råvarer som kan høstes fra et dekar jord, kan man regne ut at bare snaue 4 millioner dekar jordareal og 8 prosent av norsk villfanget fisk er nok for å dekke behov for absolutt alle næringsstoffer. Dette illustrerer muligheten for matforsyning med norske ressurser, uten import av mat eller kraftfôr.

I tillegg er det mye vilt i norske skoger og tamrein. Det er også en del gress og kvist i norsk utmark som kan utnyttes av enkelte saueraser som er ute hele året, både sommer og vinter.

Soyaimport er ikke nødvendig for mennesker, men blir brukt til å lage husdyrfôr

Det er ikke slik at redusert mengde kjøtt i kosten må erstattes med importerte proteinrike planter som soya for å dekke proteinbehovet. Men siden soya likevel stadig nevnes i debatten, så viser statistikken at det i 2019 ble importert 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til norske griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, går også over halvparten av protein og kalorier tapt.

Kilder:

Et kosthold som hovedsakelig er planteabsertkan løse vår tids viktigste folkhelseutfordringer – hjerte- og karsykdom, diabetes type to, fedme og kreft. Her finner du kvalitetssikret informasjon om kostholdets betydning for helse
%d bloggers like this: