Er melkeprotein og meieriprodukter slankende for mennesker?

Nylig kom forskning.no med to artikler om melkeprotein (der ene er finansiert og produsert av en av forskning.no sine eiere – meieribransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, og den andre er forskning.no sin egenproduserte artikkel). Den ene artikkelen handlet om at protein fra kumelk kunne virke slankende på mus i musestudier. Den andre artikkelen kunne skape inntrykk om at barn som drikker melk har lavere forekomst av overvekt: «…meieriprodukter og lette melkevarianter kan bidra til å redusere overvekt blant barn og unge».

Det er to spørsmål man kan stille om melkeprotein og helse:

  • Hvordan virker kumelk, andre meieriprodukter og melkeprotein på mennesker – blir mennesker slanke av å drikke kumelk og spise ost?
  • Har barn som drikker melk lavere risiko for å utvikle overvekt senere i livet?

Melkeprotein og meieriprodukter er assosiert med overvekt i oppsummerte studieanalyser

Neppe. Meieriprodukter er forbundet med overvekt og kan øke risiko for noen typer kreft, først og fremst for kreft i prostata. En systematisk litteraturgjennomgang fra 2016 som tar i betraktning genetiske forskjeller viser at den gunstige sammenhengen mellom melk, overvekt og høyt blodtrykk (noe som er sett i noen studier) kan skyldes genetiske faktorer.

Forskning.no hadde tidligere meieribransjens markedsføringsorgan melk.no som en av sine eiere. Man viser til studier på mus og studier på barn, med kortvarig oppfølgingstid, på gjennomsnittlig 3 år, uten å se på helheten, genetiske variasjoner og på hvordan melkedrikking kan påvirke risikoen for overvekt senere i tiden. Hvis man sammenligner lettmelk med sukkerholdig brus, er det forståelig at barn som drikker sukkerholdig brus kan ha økt risiko for overvekt. Men er melk i seg selv egnet til å forebygge overvekt, og er skolemelk en gunstig ordning?

Les også: Forskning.no felt i PFU for å videreformidle pr-stoff om melk og kjøtt

Forskning om melkeprotein og helse

En oppsummering gjort av svenske ernæringsfysiologer, bl.a. basert på en systematisk litteraturgjennomgang fra 2013, viser at barn som får mye melkeprotein, altså proteiner fra meieriprodukter har tendens til overvekt senere i livet.

«Ett högt intag av animalieproteiner, framför allt från mjölkprodukter, under de första levnadsåren kan bidra till ökad tillväxt och högre BMI i barndomen samt är relaterat till tidigare pubertet och ökad risk för övervikt och fetma senare i livet…”

Kilde: Sara Ask og Åsa Strindlund, Läkartidningen 11/2014: Vegetarisk http://www.lakartidningen.se/Klinik-och-vetenskap/Klinisk-oversikt/2014/03/Vegetarisk-mat-ar-bra–aven-for-sma-barn/mat är bra – även för små barn

“A higher animal, especially dairy, protein intake at 12 mo may be associated with an unfavorable body composition at 7 y. The age of 5-6 y might represent another critical period of protein intake for later obesity risk.”

Kilde: Günther AL, Remer T, Kroke A, et al. Early protein intake and later obesity risk: which protein sources at which time points throughout infancy and childhood are important for body mass index and body fat percentage at 7 y of age? Am J Clin Nutr. 2007;86:1765-72.

En metaanalyse og systematisk litteraturgjennomgang om melkeprodukter fra 2016

har sett på sammenheng mellom melkeinntak, overvekt og blodtrykk, og har tatt i betraktning genetiske egenskaper (sett på dem som tåler melk, og har en såkalt lactase persistence genotype, noe som spesielt er vanlig blant nord-europeere) ved å bruke en ny forskningsmetode – mendelsk randomisering. Konklusjonen er følgende:

«CONCLUSIONS: Our study supports that LP is positively associated with obesity, suggesting that the negative association of milk intake with obesity is likely due to limitations of conventional observational studies. Our findings also do not support that increased milk intake leads to lower BP.»
«There were no reliable meta-analytical associations between LP and blood pressure, thus not supporting the notion that milk intake is causally associated with lower blood pressure.»

Kilde: Hartwig FP, Horta BL, Smith GD, de Mola CL, Victora CG. Association of lactase persistence genotype with milk consumption, obesity and blood pressure: a Mendelian randomization study in the 1982 Pelotas (Brazil) Birth Cohort, with a systematic review and meta-analysis. Int J Epidemiol. 2016 Oct;45(5):1573-1587. PubMed PMID: 27170764; PubMed Central PMCID: PMC5100608.

Ingen grunnlag for å øke melkeprotein inntak

En litteraturgjennomgang fra 2016 Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease,
Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review konkluderer heller ikke nok data for å si at melk kan forebygge fedme hos barn eller voksne – i motsetning til belgvekster, grønnsaker, frukt, fullkorn og nøtter.

«Evidence-informed dietary priorities include increased fruits, nonstarchy vegetables, nuts, legumes, fish, vegetable oils, yogurt, and minimally processed whole grains; and fewer red meats, processed (eg, sodium-preserved) meats, and foods rich in refined grains, starch, added sugars, salt, and trans fat. More investigation is needed on the cardiometabolic effects of phenolics, dairy fat, probiotics, fermentation, coffee, tea, cocoa, eggs, specific vegetable and tropical oils, vitamin D, individual fatty acids, and diet-microbiome interactions.»

Kilde: Mozaffarian D. Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review. Circulation. 2016 Jan 12;133(2):187-225. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.115.018585. Review. PubMed PMID: 26746178; PubMed Central PMCID: PMC4814348.

Når fagpersoner bidrar til branding og ensidig positiv fremstilling

Det er spesielt at fagpersoner som bl.a. Mona Bjelland, som har hovedfag i klinisk ernæring og doktorgrad i ernæring, og som blir titulert  «forskningsformidler» av meieribransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for melk, bruker sitt faglige bakgrunn til å hjelpe industrien til å brande produkter ved å ensidig fremstille melk i godt lys. Hva er Opplysningskontorets formål – les lengre nede.

Det å framsnakke melkeprotein er Skolemelkeordningens og Opplysningskontoret for melk sine formål

Melk.no gir info som kan bidra til å sette meieriprodukter i et positivt lys. Bl.a. heter det at melk.no skal

«bidra til at alle skal OPPLEVE melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold.»

(Melkemelding 2014, s. 11, vår utheving, lenke)

Sitat fra et dokument ifm. skolemelkeordningen:

Dokument fra Tine SA til Statens Landbruksforvaltning. TIL: SLF  FRA: TINE   NOTAT Dato:21.5.2014 Roald NesInnspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen.

«Skolemelkordningen – formål
Hovedformålet  med  ordningen  er  at  den  skal  bidra  til  å  etablere  en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»  (side 2).

Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten melk

Melk eller melkeprotein er ikke nødvendig i kosten

Kumelk er heller ikke nødvendig i kosten. Alle næringsstoffer som finnes i melk kan lett fås med andre matvarer. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk, grunnet at man ikke tåler melkesukker – laktose.

Melk og meieriprodukter, samt enkelte stoffer som finnes i kumelk, har vært satt inn i sammenheng med ulike sykdommer – fra kviser til kreft. Det er godt dokumentert at melk og meieriprodukter kan øke risiko for kreft i prostata. Melk reduserer også opptak av jern i tarmen. Les mer her hvorfor kumelk ikke er viktig i kosten

Høy energitetthet ved fete meieriprodukter kan føre til overvekt

Fete meieriprodukter har ofte høy energitetthet. I nevnte rapport fremgår det at World Cancer Research Fund konkluderer med at det er sannsynlig sammenheng mellom inntak av mat med høy energitetthet og risiko for vektøkning, overvekt og fedme. Sammenhengen er knyttet til mat med høyt energiinnhold i form av animalsk fett og hurtigmat. Også annen forskning setter meieriprodukter i forbindelse med fedme.

Mesteparten av mettet fett i norsk kosthold kommer fra meieriprodukter og kjøtt

Det er også en god del kolesterol i melkeprodukter. De nyeste kunnskapsoppsummeringene råder å erstatte mettet fett med umettet fett som hovedsakelig finnes i plantekost som rapsolje, olivenolje, avokado, nøtter og kjerner.

Her er utdrag fra den systematiske litteraturgjennomganen, oppsummert forskning om sammenhengen mellom melk og overvekt?

«Some studies also detected associations between dairy consumption and body mass index (BMI), but the literature is controversial. Observational studies in children reported positive associations between milk consumption and BMI, especially in children of 4 years of age or younger.27,28 However, a meta-analysis of 22 studies failed to detect such association, although a negative association between dairy intake and adiposity in adolescents was detected.29 In adults, a prospective study in almost 100 000 Danish individuals identified a positive association between intake of any type of milk and risk of overweight-obesity; however, there was no dose-response relationship, and the association was observed for fat-free, but not for high-fat, milk.30

Moreover, replacing water with milk was associated with increased total energy intake in a systematic review of intervention studies, although these findings were not considered conclusive.31 Findings from three cohort studies with a total sample size of more than 120 000 adults failed to detect an association between whole- and low-fat milk intake and prospective weight gain, in multivariable analysis.

However, individuals who replaced sugar-sweetened beverages and fruit juices with milk presented lower prospective weight gain than their counterparts,32 suggesting the association between milk consumption and BMI might be influenced by overall dietary patterns.

Therefore, the direction of the association (if any) of milk intake with obesity is unclear.»

Les mer om protein her

Les mer om melk og helse

Melk og nevrologiske sykdommer – Alzheimer, demens og Parkinson

Prostatakreft og melk

Kan melk forebygge benskjørhet og benbrudd?
Erstatt melk med havremelk
Melk, dødelighet, kviser og overvekt:
Er det viktig/sunt å drikke melk?
Er melk sunt for barn og idrettsutøvere?
Melk, politikk, reklame via melk.no og folkehelse