Bør skoler tilrettelegge for veganerbarn?

Veganisme blir stadig mer utbredt i hele verden Norge inkludert. Veganisme er anerkjent som livssyn av LDO. Veganere unngår å spise mat som kommer fra dyr. Hvordan er det med barn i skoler?  Les også:  Følger din skole eller barnehage Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skole/barnehagen?

I og med veganisme er anerkjent som livssyn. Bør skoler ta hensyn til at veganerbarn ikke vil spise kjøtt og drikke melk, eller lage mat av animalske matvarer på skole? Norsk Vegansamfunn svarer:

Det står ingenting i kompetansemålene om at maten barna lager skal inneholde animalia (eller noen andre bestemte ingredienser). Gjennom diskrimineringsloven og opplæringsloven* plikter skolene å ta hensyn til den enkeltes livssyn. Med andre ord må skolen tilrettelegge for veganske barn. Men det vil nok være nødvendig å si fra, og kanskje selv ta initiativ til gode løsninger.

LDO bruker selv manglende hensyn til kosthold som eksempel på mulig diskriminering:

“Skoler og barnehager skal ta høyde for behov og rettigheter knyttet til religion eller livssyn. Et eksempel kan være å ta hensyn til matrestriksjoner. For eksempel må muslimske eller jødiske barn få alternativ til pølser av svin. Et annet eksempel kan være å gi et alternativ tilbud til dem som ikke ønsker å delta i gudstjeneste eller annen religiøs markering. Skolen skal sende ut informasjon om slike aktiviteter i god tid slik at de som ønsker det kan la være å delta.

Dersom skolen/barnehagen ikke tar hensyn til religiøse behov den har fått beskjed om, kan det være diskriminering.” 

Opplæringsloven om tilrettelegging mtp veganisme og andre livssyn

*Opplæringslovens § 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa:

“Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.

Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.”