Rapporten Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv

Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv»

Rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, fra Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet 2017, har sett på hvor bærekraftig kosthold i henhold til statens kostholdsråd er. Konklusjonen er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er samtidig mer bærekraftig mat.

Lenke til rapporten er her  Forfatterne presenterte rapporten sin på seminar om bærekraftig kosthold og matproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Ifølge Handlingsplanen for bedre kosthold bør det vurderes om det er behov for å endre kostrådene i henhold til bærekrafthensyn, noe rapporten har gjort. Bærekraftig kosthold er, ifølge FNs matsikkerhetsorgan FAO (se mer under) et kosthold som er

  • miljøvennlig – har lav innvirkning på miljøet,
  • ressurseffektiv – bidrar til mat- og ernæringssikkerhet
  • sunt – bidrar til et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner

Et mer plantebasert kosthold er mer bærekraftig

Rapporten sier at det er gunstig å spise mer plantebasert. Og at plantekost, bl.a. erter og bønner, er en mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt. Samt at plantebaserte og vegetariske kosthold er mest miljøvennlig. Å spise mer plantebasert, mer erter og bønner og mindre kjøtt er i tråd med kunnskapsgrunnlaget til Nordiske ernæringsanbefalinger NNR 2012 ved Nordisk ministerråd. Les også: Sunn og bærekraftig matproduksjon i Norge: mindre kjøtt og meieri, og mer plantekost.

Blant annet skriver rapporten følgende:

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

Les også: Hvordan spise bærekraftig – og næringsrikt og sunt samtidig?

Hvilke matvarer baseres et bærekraftig kosthold på?

Framtiden i våre hender ved Håkon Lindahl har lagd en tabell der det er beregnet følgende: 1) Hvor ressurskrevende (jordareal og vann) og  2) hvor miljøvennlig de ulike matvarene er. I denne tabellen kan vi velge og sortere de ulike matvarene etter følgende parametere:

  • CO2/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO2-ekvivalenter (alle klimagasser «omregnet» til CO2) per kilo produsert vare
  • CO2/1000kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier
  • Vann: Antall liter vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen
  • Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen.

Det finnes også tabeller som har beregnet arealbehov for å produsere bestemt mengde kalorier og protein, ikke bare vekt. Vann er et ressurs som det er mer enn nok av i Norge. Likevel vet vi at omtrent halvparten av kraftfôret norske husdyr spiser, kommer fra andre land. Derfor må vi ta vann i betraktning når vi vurderer ressurseffektivitet.

De mest ressurseffektive og miljøvennlige er de matvarene som både er sunne, kan dekke proteinbehovet fullt ut, og som kan produseres/ dyrkes i Norge (tilfeldig sortering):

  • Erter
  • Poteter og andre rotgrønnsaker
  • Havre
  • Raps (rapsolje)
  • Kålvekster – hodekål, blomkål osv.
  • Villfanget fisk: makrell, sei, torsk og hyse.

De mest arealkrevende matvarene er samtidig de som gir størst utslipp av klimagasser per kilo råvare, og som nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av:

  • Storfekjøtt
  • Fårekjøtt
  • Smør
  • Ost

Hva er er bærekraftig kosthold – FNs definisjon

FN har 17 bærekraftmål som Norge har forpliktet seg til å følge. Per 2017, da Nasjonalt råd for ernæring  lanserte rapporten, var det fem land som har inkludert bærekrafthensynet i sine offentlige kostråd: Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland. Australia og USA har diskutert denne muligheten uten at det ble vedtatt å ivareta bærekraft i kostholdsrådene. Nederland, Storbritannia, Frankrike og Estland hadde i 2017 halvt-offisielle råd som ivaretar bærekrafthensynet. Nye nordiske kostråd – NNR 2022 – vil også ta hensyn til bærekraft.

Nasjonalt råd for ernæring forklarer kort fra FN definerer som bærekraft, i rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv:

«Bærekraft, slik FN definerer begrepet, er komplekst og inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»

Nina Cecilie Øverby (Universitetet i Agder),

Nina Cecilie Øverby, Universitetet i Agder, NRE og leder for rapporten, overleverer rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv til Henriette Øien ved Helsedirektoratet. Rapporten har hele 117 kilder.

Hva er Nasjonalt råd for ernæring?

Fagrådet for ernæring skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd i arbeidet med kosthold, ernæring og helse. Ernæringsrådet består av 14 medlemmer, som er Norges fremste eksperter på helse, ernæring og matproduksjon. Ernæringsrådet har en egen blogg. Se nyheter, kommentarer og uttalelser på Ernæringsrådets blogg.

Se oversikt over Ernæringsrådets medlemmer her

Publikasjoner fra Nasjonalt råd for ernæring i perioden 2019–2021

Mens kjøtt- og meieriindustriens markedsføringsorgan matprat og melk.no bruker omtrent 110 millioner kroner på generisk reklame av kjøtt, egg og meieriprodukter, jobber Nasjonalt råd for ernæring uten betaling. Mens Nasjonalt råd for ernæring utarbeider kunnskapsgrunnlag for bl.a. kostrådene, bruker Matprat penger på å fremme/opprettholde/øke kjøttforbruket og forvirrer forbrukere om de store kunnskapsoppsummeringene.

Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» kunne sagt mer om jordsmonn, ressursgrunnlaget, selvforsyning og forbruksmønstre

Rapportens vurdering av ressursgrunnlaget for å produsere mat i Norge (side 22), matsikkerhet og selvforsyning opplyser ikke mye om hva slags muligheter for større produksjon av plantekost det er i Norge. Etter at rapporten ble lansert, kom det en del mer forskning om dette.

I dag brukes mye matjord til å dyrket fôret til husdyrene – lite bærekraftig

I dag brukes over halvparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke gress og kraftfôr til bl.a. drøvtyggere.   Og i praksis blir mindre enn 10 % norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker.  Regjeringen  skriver følgende:

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Realiteten er derimot at mer enn halvparten av norske kornarealene blir brukt til å dyrke husdyrfôr.  Opplysningskontoret for brød og korn skriver også følgende: «I 2016 ble det dyrket om lag 330 000 tonn havre i Norge. Cirka 30 000 tonn ble nyttet til matproduksjon. Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.»

Bærekraftig villfanget fisk: Det fanges over 1 kilo villfisk per nordmann per dag i norske farvann

Mesteparten av norsk villfangst av fisk går til eksport. Det tas ikke i betraktning at Norge fanger 2 millioner tonn villfisk, altså så mye villfisk at det tilsvarer nesten en kilo fisk per nordmann per dag (2 millioner tonn delt på 6 millioner nordmenn delt på 365 dager). Kutter Norge bare litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betydelig. Dermed kan man trygt kutte ned på norsk kjøttproduksjon, nemlig den delen av kjøttproduksjon som baseres på importert kraftfôr og på de beste norske matkornarealene.

Rapporten skriver også en del andre ting som er undersøkt bedre senere. Bl.a. at det er overbevisende dokumentasjon om at tilskudd av omega-3 fettsyrer reduserer risiko for død av hjerte- og karsykdom (side 47 i rapporten). Dette er feil, ifølge denne systematiske gjennomgangen av literatur. Videre skriver rapporten at det er helsemessig fordel med en visst inntak av kjøtt, noe som mangler dokumentasjon. Vegetarisk kosthold har flere helsefordeler, noe som blant annet anerkjent av Helsedirektoratet.

Importert kraftfôr er grunnlaget for store deler av norsk kjøttproduksjon – selvforsyning burde vært justert for kraftfôrbruken

Det er riktig at om sommeren kan drøvtyggere beite i utmark. Samt at noen av norske dyrkede jordarealer ikke egnet til produksjon av plantekost som kan spises av mennesker direkte. Det som skjer i praksis at norske drøvtyggere forbruker like mye kraftfôr som kyllinger og griser, både i mengde kraftfôr totalt og i mengde kraftfôr per produsert kilo kjøtt. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr som brukes til ulike norske dyreslag  Også grovfôr, altså gress, høy og surfôr, som norske kuer og sauer spiser, kommer i stor grad fra de beste norske kornarealene. Hvor stor andel av fôret til drøvtyggere kommer fra bærekraftig brukt dyrket jord, er nøkkeltall her. Tallene er utelatt mens drøvtyggere er fremstilt som en viktig bidragsyter i norsk matproduksjon.

Staten styrer kjøttforbruket via Matprat/generisk kjøttreklame, og mange-milliard-subsidiering av kjøttproduksjon

Kosthold med mindre kjøtt er mer bærekraftig. Opplysningskontorene for egg og kjøtt og for meieriprodukter driver samtidig med generisk reklame for sine produkter, og bruker 110 millioner kroner per år på å påvirke forbrukere. Dette skjer samtidig som staten råder til å spise mindre mettet fett som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Blir disse markedsføringsorganene nedlagt, slik regjeringen Høyre-FrP har foreslått i landbruksmeldingen, blir det mindre påvirkning på forbrukere og lettere å endre norske forbruksmønstre kostholdsmønstre. Både WHO, verdens ledende kreftforskere og kreftforeninger oppfordrer til å kutte ut bearbeidet kjøtt.

Norsk forbruk av kjøtt og meieriprodukter er ikke statisk, men har vært endret over tid, og kan fortsatt og bør endres. Staten har også ansvar for å påvirke forbruket ved å opplyse forbrukere om at det er mer bærekraftig å spise erter enn kjøtt, ihht. FNs bærekraftmål nummer 12. Matforbruksmønster vil uansett bli endret i kriseperioder, når man ikke får tilgang på akkurat den maten man ønsker seg.

Erter og bønner er en god proteinklilde i et bærekraftig kosthold

Det er også anslått at dyrkning av belgvekster som erter og bønner kan i Norge økes med 40 ganger. Myndigheter i England, Nederland og Sverige, blant annet, anbefaler å erstatte rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt med erter, bønner og linser, som er gode kilder til protein og gode erstatninger for kjøtt næringsmessig.

Fagnotat ved NIBIO: Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge, sier følgende på side 11:

«En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge. Allerede i dag brukes hele 90 % norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr, og gress dyrkes i dag på de beste norske kornarealene som er i dyrkningsklasse en og to. Det er altså gode alternativer til å bruke norsk dyrket jord på enn gress.

Food Pro Future – et prosjekt ved Nofima, NIBIO, NMBU med flere forsker på norske bærekraftige plantebaserte proteinkilder

Nordens største næringsrettede institutt Nofima har nå et prosjekt (lenke) som skal se på følgende:

«Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.«

Hvordan defineres selvforsyning

Selvforsyning er ikke det samme som ressursgrunnlaget. Det vises til faktisk.no som intervjuet landbruksofrsker Ivar Pettersen ved NIBIO . I Norge er det NIBIO som beregner selvforsyningsgraden. Selvforsyning behøver ikke innebære dagens, uendret forbruksmønster og kostholdsmønster. Men handler videre ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster men om heller om overlevelse i krisetider.