Plantemelk (plantedrikk) er likestilt med ku-melk

Plantemelk er likestilt med ku-melk. Nylig kom anbefalinger for hva små barn bør og ikke bør drikke. Her er det en god del begrensninger, både for vanlig sukkerholdig brus, lett brus og fruktjus. Også flere typer plante- og ku-melk frarådes og/eller begrenses for de minste barna. Anbefalingene heter Healthy drinks, healthy kids (HealthyDrinksHealthyKids.org) og er utarbeidet av følgende faginstansene:

• Academy of Nutrition and Dietetics (verdens største forening for fagpersoner i ernæring),
• the American Academy of Pediatric Dentistry,
• the American Academy of Pediatrics and the American Heart Association.

Lenke til anbefalingene er her

Anbefalingene begrenser en god del drikke som fruktjus, brus og smaksatt meierimelk (som for eksempel sjokolademelk), samt søtet plantebasert melk (altså med tilsatt sukker) små barn kan drikke. Usøtet og beriket soyamelk og ku-melk uten smak er likestilt når det gjelder næringsinnholdet. Smaksatt ku-melk frarådes omtrent på lik linje med brus og rismelk.

Hva er plantebasert melk?

Plantebasert melk, er drikke som lages av planter: soya, havremelk, ris, mandler, nøtter og andre vekster. I Norge er soyamelk og havremelk, samt mandelmelk og rismelk vanligst. Havremelk har flere fordeler fremfor ku-melk. Havremelk gir betydelig lavere utslipp av klimagasser per produsert mengde protein enn kumelk, og krever mindre areal for å produsere samme mengde protein. Havre i seg selv har god næringsverdi og inneholder flere gunstige, helsefremmende stoffer (les mer om havre her). og om Er havremelk sunt og mer bærekraftig enn ku-melk?

• Havremelk inneholder mindre protein enn kumelk, men i norske forhold, for hele den norske befolkningen er dette en fordel. Planteprotein (eller rettere sagt plantebaserte proteinkilder) er sunnere enn animalsk protein. Nordmenn spiser en god del mer protein, minst 50 %, enn det som er behovet (0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest, og 1 – 1,2 gram for gravide og eldre).
• Meieriprodukter er i motsetning til plantemelk samtidig hovedkilden til mettet fett, noe 80 % nordmenn inkludert barn får i seg helseskadelig mye av. Havremelk inneholder en del betaglukan, som er en type kostfiber som senker kolesterolet. Nordmenn spiser for lite kostfiber i forhold til anbefalingene.
• Plantebasert soyamelk inneholder like mye protein som meierimelk, 3,3 gram per 100 gram. De fleste typer soyamelk er berikede med vitaminene D og B12, og med kalsium.
• Plantebasert mandelmelk inneholder ganske lite protein, men til gjengjeld er det også nesten ingen kalorier i den. Usøtet mandelmelk er derfor et godt alternativ til brus.

Les også: Å si planteMELK er lovlig og riktig – unntatt reklame o.l.

Plantemelk for barn mellom 12 og 24 måneder og opptil 5 år: soyamelk likestilt med kumelk

Beriket soyamelk er likestilt med ku-melk for barn mellom 12 og 24 mndr når det gjelder næringsverdi (det er like mye protein i soyamelk som i ku-melk, og tilstrekkelig med kalsium, vitamin D og vitamin B12). For barn der foreldre ikke ønsker meieri, er det ok med plantemelk i samråd med helsepersonell. Dette skriver de nye anbefalingene for barneforeldre (lenke er her):

“Plant-based/non-dairy milks are not recommended as a full replacement for regular milk. Evidence indicates that, with the exception of fortified soy milk, many plant-based/non-dairy milk alternatives lack key nutrients found in cow’s milk.

Unsweetened and fortified non-dairy milks may be a good choice if a child is allergic to dairy, lactose intolerant, or is in a family that does not eat dairy products. Be sure to consult with your health care provider when choosing a plant-based/non-dairy milk. It is important to ensure that your child’s diet has the right amounts of key nutrients found in milk, such as protein, calcium, and vitamin D, which are essential for healthy growth and development.”

Innholdet av næringsstoffer, sukkerinnhold etc kan variere fra land til land. Vi kjenner ikke til detaljer for hvordan dette er i USA hvor retningslinjene beskrevet over er utarbeidet. Under følger anbefalingene for bruk av plantemelk for barn som gis i Norge.

Helsedirektoratets retningslinje for mat i barnehage om plantemelk i barnehage: Hva anbefales i Norge for barn over 1 år?

I Norge finnes nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehager og tilsvarende – for måltider i skole. Sitert:

“For barn som har et vegansk kosthold, og barn som av ulike årsaker ikke kan drikke vanlig melk, kan usøtet plantedrikk tilsatt kalsium og vitamin B12 serveres (ikke risdrikk). “

Også Helsedirektoratets nettsider for publikum har gode praktiske råd og anbefalinger om plantemelk. Her anbefales det beriket soyamelk og havremelk for barn over 1 år:

“Dersom barn ikke får kumelk eller meieriprodukter, må de få plantedrikker tilsatt kalsium (laget av soya eller havre). Risdrikk har et høyt innhold av sukker og bør unngås til barn. Mattilsynet fraråder risdrikk (og riskjeks) til barn under seks år på grunn av innhold av tungmetallet arsen. Plantedrikker av soya inneholder mest protein, på linje med kumelk. Sjekk på pakningen at kalsium er tilsatt. Plantedrikk av soya bør være førstevalget til barn dersom familien ikke bruker kumelk. Velg varianter med tilsatt kalsium og uten, eller med lite, tilsatt sukker. Plantedrikker og andre plantebaserte meierierstatninger er tilsatt flere vitaminer og mineraler, som det kan bli lite av i et vegansk kosthold. Mange barn trenger likevel et ekstra kosttilskudd for å få nok av enkelte næringsstoffer.”

Barn under 1 år bør kun få morsmelk eller morsmelkerstatning som drikkemelk. Små mengder plantemelk eller kumelk er tillatt i matlagingen. Morsmelk bør altså være eneste drikkemelk for spedbarn. Les mer på Helsedirektoratets nettside.

Vår anbefaling til plantebasert melk

Vi i PAN Norge, som et en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre utdannet innen helse og ernæring, har sett på ulike typer plantemelk på det norske markedet. Vi er enige i at flere typer plantedrikk /plantedrikker lagd av kokosmelk, samt flere typer mandelmelk og rismelk er en del mindre næringsrike enn usøtet beriket soyamelk og havremelk. Flere av dem inneholder en del tilsatt sukker og nesten ikke noe protein.

Vår anbefaling til plantebasert melk for barn er derfor usøtet og beriket soyamelk og havremelk. Soyamelk gir like mye protein som kumelk, mens havremelk gir en tredjedel proteinet i forhold til soyamelk, men inneholder til gjengjeld sunn kostfiber og stoffet betaglukan. Les mer om havremelk og helseeffektene sammenlignet med ku-melk her Det er også mye mer bærekraftig med plantebasert melk – les om Bærekraftig og sunn matproduksjon i Norge og hva Helsedirektoratet sier om bærekraftig kosthold her Rapporten “Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv”

Les om Animalsk protein og helse og Beste proteinkilder – planteprotein eller kjøtt?

Plantemelk har flere fordeler fremfor animalsk

Havremelk gir betydelig lavere utslipp av klimagasser per produsert mengde protein enn ku-melk, og krever mindre areal for å produsere samme mengde protein. Havre i seg selv har god næringsverdi og inneholder flere gunstige, helsefremmende stoffer.

• Havremelk inneholder mindre protein enn ku-melk, men i norske forhold, for hele den norske befolkningen er dette en fordel. Plantebasert protein (eller rettere sagt plantebaserte proteinkilder) er sunnere enn animalsk protein. Nordmenn spiser en god del mer protein, minst 50 %, enn det som er behovet (0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest, og 1 – 1,2 gram for gravide og eldre).
• Meieriprodukter er samtidig hovedkilden til mettet fett, noe 80 % nordmenn inkludert barn får i seg helseskadelig mye av. Havremelk inneholder en del betaglukan, som er en type kostfiber som senker kolesterolet. Nordmenn spiser for lite kostfiber i forhold til anbefalingene.
• Plantebasert soyamelk inneholder like mye protein som ku-melk, 3,3 gram per 100 gram. De fleste typer soyamelk er berikede med vitaminene D og B12, og med kalsium.
• Plantebasert mandelmelk inneholder ganske lite protein, men til gjengjeld er det også nesten ingen kalorier i mandelmelk. Usøtet mandelmelk er derfor et godt alternativ til brus.
• Mer bærekraftig – les her: Hvordan spise bærekraftig – og næringsrikt og sunt samtidig?

Jod i plantebasert melk i Norge

Når det gjelder jod, er det spesielle regler i Norge i motsetning til de fleste andre land. I Norge er det ikke lov å tilsette jod i matvarer, og mat behøver søke myndighetene om unntak. Per i dag er det kun Tine SA som har fått slikt unntak, og havremelk av merke Gryr er tilsatt like mye jod som det er i ku-melk. Oatly er i gang med å tilby jodberiket plantemelk i Norge.

Mars 2021 kom Nasjonalt råd for ernæring med ekspertuttalelsen Anbefaling om beriking med jod for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i befolkningen, der det står følgende:

«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart. (…)  I tillegg beskrives det hvordan man kan man at sårbare grupper ikke får i seg for mye jod, samt hvordan jodstatus i befolkningen bør overvåkes.»  

Dette er i tråd med Verdens Helseorganisasjons globale jodberiking-strategi, som i flere tiår har anbefalt at myndighetene, blant annet Nord Europa, bør tilsette nok jod i matvarer og bordsalt, samt at befolkningens jodstatus bør overvåkes nøye. Både Sverige, Danmark og de fleste andre europeiske land har lenge fulgt slike anbefalinger og beriker både brød, salt og andre matvarer med jod. 

Les også: Mangel på vitamin D, b12, jern

Usøtet og beriket soyamelk og havremelk passer for barn som ikke tåler ku-melk eller der foreldre ikke ønsker at barn drikker ku-melk

I tillegg til usøtet soyamelk som er beriket med vitaminene B12 og D, og med kalsium, vil vi anbefale havremelk fra Oatly eller Gryr (Tine SA). Disse er også beriket med vitaminene B12 og D, og med kalsium. Fordi plantemelk er ment til å være erstatning for kumelk, er det like mye kalsium og vitaminene D og B12 som det er i ku-melk.

Gryr havredrikk med jod

Gryr (Tine SA) er også tilsatt jod i havremelken – og det er like mye jod i Gryr havremelk som det er i ku-melk. Havremelken er også inkludert i skolemelkordningen. Om barnet ikke drikker ku-melk eller jod-beriket plantebasert melk, er torsk til to middager per uke en god kilde til jod. For barn som spiser vegansk er det viktig å ta tilskudd av jod, for eksempel i form av Veg1.

Plantemelk har ulik innhold av protein. Havremelk inneholder en prosent protein, mens soyamelk og ku-melk – tre prosent protein. Dette er ikke noe problem, fordi det ikke er vanskelig å få nok protein i et vestlig kosthold. Protein bør hovedsakelig komme fra mat og ikke fra drikke. Norske ettåringer spiser et par ganger mer protein enn det de behøver, viser til undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet Spekost 3 fra 2020.

Når kostholdet til barn som har et vegansk kosthold er i tråd med råd fra Helsedirektoratet, vil et slikt kosthold dekke proteinbehovet fullt ut. Helsedirektoratets råd for barn som har vegansk eller vegetarisk kosthold er her.

Kosttilskudd inntil videre

Inntil videre (inntil spørsmål om beriking av norsk mat og salt med jod er avgjort ved VKM, matindustrien og flere) bør de som ikke drikker en del ku-melk eller spiser fisk, både voksne og barn, ta tilskudd av jod.

Når havredrikk / havremelk med like mye jod og kalsium som i ku-melk, er med i skolemelk-ordningen, kan skolebarna bestille sunn, miljø- og dyrevennlig havreMELK istedenfor ku-melk. Kumelk og meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold. Og hele 80% nordmenn inkludert skolebarn spiser for mye, helseskadelig mye av. Kutt ned på, eller dropp ku-melk, og velg havremelk isteden!

Havremelk Gryr er med i skolemelkordningen – dette er positivt for alle som ikke liker eller ønsker å drikke ku-melk. Det å kutte ned på meieri og erstatte ku-melk med sunn plantemelk kan gi flere fordeler for helsen, miljøet og bærekraftig matproduksjon.

Saken er fra 2019, er oppdatert og publisert på ny august 2021

Havredrikk med like mye jod som kumelk

Norske kuer får kraftfôret beriket med jod, og det er derfor kumelk er kilde til jod i norsk kosthold. Det er ingen vits å drikke eller produsere ku-melk hvis man kan tilsette jod i melk (havremelk, havredrikk) direkte. Enda bedre er det å ta kosttilskudd av jod, inntill videre. Inntil norsk matindustri ikke innført samme praksis som det er i hele verden: Å bruke jodberiket salt i for eksempel brødbaking. Les mer om Jodmangel i Norge, samt om at jodtilskudd anbefales av Ernæringsrådet og WHO.

Gryr havredrikk er sunnere

Mindre (animalsk) protein er en helsefordel for nordmenn

Gryr havremelk inneholder mindre protein enn ku-melk, men i norske forhold, for hele den norske befolkningen inkludert barn, er dette en fordel. Plantebasert protein (eller rettere sagt plantebaserte proteinkilder) er sunnere enn animalsk protein. Nordmenn spiser en god del mer protein, minst 50 %, enn det som er behovet. Behovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest, og 1 – 1,2 gram for gravide og eldre. I gjennomsnittet ligger nordmenn litt under øvre grense av det som er anbefalt inntak av protein. Dette betyr at mange spiser mer protein enn det som er anbefalt, altså helseskadelig mye protein.

Visste du at også norske spedbarn spiser for mye protein, og at barn over 1 år spiser for mye meieriprodukter? Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet Spedkost 3 fra 2020 viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt.

Samtidig er behovet kun 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales derfor ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt proteininntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet. Les mer her Folkehelseinstituttet melder, i Spedkost 3 og Småbarnskost fra 2020, at de minste barna får i seg altfor mye dyrefett (meieri er hovedkilden) og vitamin A (leverpostei er hovedkilden)

Gryr havredrikk er fri for mettet fett, nor 85% barn spiser for mye av

Meieriprodukter er samtidig hovedkilden til mettet fett, noe 80 % nordmenn inkludert barn får i seg helseskadelig mye av. Havremelk inneholder en del betaglukan, som er en type kostfiber som senker kolesterolet. Nordmenn spiser også for lite kostfiber i forhold til anbefalingene. Det er gode grunner til å erstatte mettet fett med umettet, noe en fersk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget viser.

Hormoner i ku-melken og IgF1 kan være et helseproblem

Ulempe med ku-melk er at melk samtidig inneholder kjønnshormoner, stoffer IgF1, kolesterol og mettet fett. Disse er forbundet med flere sykdommer. En gjennomgang av 172 studier utført av verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF viser at IgF1 øker risiko for kreft i prostata, og at det er usikkert hvor mye melk man kan drikke.
Siden mesteparten av kuer som melkes er drektige, inneholder kumelk kjønnshormonene østrogen og progesteron. Disse kan være knyttet til noen typer kreft.