Kan man dyrke mer erter, grønt og planteprotein i Norge?

Kan vi dyrke mer erter, annen plantekost og planteprotein i Norge? Hva med norsk proteinforsyning? Vi oppfordres samtlige faginstanser til å spise mer grønnsaker, frukt, fullkorn og belgvekster, og mindre kjøtt og fete meieriprodukter. I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende. «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål». Men er det mulig å erstatte kjøtt med norsk plantekost, uten økt matimport? Overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost og fisk er også blitt foreslått av regjeringens Klimakur 2030. Dette er et eget tiltak for å løse miljøkrisen. Regjeringen har nå sagt (les mer under) at:

«Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge».

Er det jordsmonn-messige muligheter til å dyrke mer plantekost i Norge? Kjøttindustrien forteller oss at «Norge er et grasland». Betyr det at vi ikke kan dyrke mer erter, bønner, grønnsaker og annen menneskemat? Burde Norge fortsette å satse på kjøttproduksjon? Norske husdyr spiser mye soya, havre, raps og andre næringsrike råvarer som kunne bli sunn og klimavennlig menneskemat.

Men først: Burde nordmenn erstatte (protein fra) kjøtt? Bør nordmenn opprettholde dagens høye inntak av protein?

Kjøttindustri-eide AgriAnalyse har innlegg i Nationen med følgende budskap: «Norsk proteinforsyning. Mer planter i kosten gjør tilgangen til proteiner krevende«. Kan dette stemme? Det første spørsmålet her burde være: Burde nordmenn opprettholde dagens høye inntak av protein? Sannheten er at nordmenn i gjennomsnittet spiser en god del mer protein enn det som er behovet. Og mange nordmenn spiser mye mer protein enn det som er anbefalt – så mye at dette er helseskadelig. Kjøtt bidrar kun med 27 % protein i norsk kosthold. Dermed kan kjøttet teoretisk sett kuttes ut fullstendig fra kostholdet, i hele Norge, og erstattes med all slags kål og rotgrønnsaker. Og det blir fortsatt mer enn nok protein i norsk kosthold – les beregningene her

Regjeringen jobber for dyrking av mer av sunn plantekost i Norge

I juli kom denne nyheten på regjerings nettsider :

«Norske forbrukere etterspør stadig mer grønnsaker. Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge.»

«Grøntsektoren er et stort og økende marked. Forbruket av frukt/bær/grønnsaker i Norge har økt 24 % de siste 10 årene. Dette er dobbelt så høyt som på 1960-tallet. Norsk produksjon har ikke økt tilsvarende. Det er dermed stort potensial til å øke både frukt- og grønnsaksproduksjonen.

– I de to siste jordbruksoppgjørene har derfor frukt, bær og grøntsektoren vært en hovedsak. I jordbruksoppgjøret for 2019 ble det vedtatt en særskilt pakke for innovasjon og vekst i grøntsektoren, sier Olaug Bollestad.»

«– Forbrukerne etterspør andre typer grønnsaker enn tidligere. Det er da kjekt å se at bøndene er villige til å snu seg rundt. Samt at det dyrkes nye vekster som en før ikke visste at vi kunne dyrke i Norge, sier Bollestad.

Ved NIBIO sin stasjon på Landvik forsker de blant annet på å dyrke nye typer grønnsaker i Norge. Slike som soyabønner og søtpotet. Sørlandet er et område i landet som har et klima som gjør det godt egnet til å dyrke slike vekster.»

Kan nordmenn få tilstrekkelig med protein om nordmenn spiser mindre kjøtt og mer grønnsaker, frukt, havremelk, erter og bønner? Les mer her

Ja, vi kan dyrke x 10 mer erter og bønner i Norge

Også flere eldre landbruksrapporter sier at dyrking av proteinrike planter som erter og bønner kan mangedobles i Norge. Grønnsaker og belgvekster er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker kjøttlobbyen og andre, stadig å underslå det faktumet at norsk kjøttproduksjon fortrenger dyrking av menneskemat.

I en artikkel fra NMBU på forskning.no mai 2021 kan vi lese dette (en del av prosjektet FoodProFuture) :

«Forsker mener vi bør dyrke mer erter og åkerbønner i Norge. Bønder kan produsere betydelig mengder proteinrike vekster som erter og åkerbønner i Norge. Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller.»

«Forskere i prosjektet FoodProFuture har undersøkt mulighetene for å dyrke og bruke norske planteproteiner til mat. Forskningen har tatt for seg dyrking av proteinvekster for å oppnå matkvalitet, teknologier for å behandle vekstene, ernæring, forbrukerholdninger og markedsmuligheter.

De har også gjennomført livsløpsanalyser for å dokumentere miljømessig bærekraft. Forskerne har laget scenarier der de har sett på utnyttelsen av norske planteproteiner i kostholdet og hvordan dette påvirker utslipp av klimagasser, oppfyllelse av kostholdsråd og selvforsyningsgrad i Norge.»

Samme anslag i tidligere rapporter om dyrkning av mer erter i Norge og annen plantekost

Rapporten Økt matproduksjon på norske arealer, 2014, s. 59 og 62, har anslått at dyrking av erter og åkerbønner kan økes med x 40. Dette er senere nedjustert til x 10. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med mye protein og annen næring. Matindustrien kan lage grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter. En rapport ved NIBIO fra 2017 har derimot vurdert dette og anslår (side 10) at

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Senere rapporter har sett på dyrkningsmuligheter av erter og andre proteinvekster i Norge. Les mer om dette her

Mer erter og grønnsaker sunt og bærekraftig – man må dyrke mindre gress og kraftfôr

Er det muligheter for å produsere mer erter og annen plantekost i Norge? Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr). Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Lenke til rapporten er her . I dag er det svært mange instanser som oppfordrer til et mer plantebasert kosthold. Oversikt over instanser og kilder finner du her

Hvorfor er det bærekraftig å spise mindre kjøtt og mer plantekost, kan du lese mer om her

Norsk kjøtt og melk krever import av råvarer

Det er et faktum at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr. 30 prosent av 10 millioner dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn. Til tross for det sløses mer enn halvparten av kornarealene bort til å dyrke dyrefôr. Dette er dokumentert i rapporten Økt matproduksjon på norske arealer på side 57. «2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)». Sitert fra regjeringen.no:

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Den lange vintersesongen i Norge begrenser beitemulighetene

Det er mange som sier at norsk kjøtt og melk er bærekraftig fordi «det er viktig å utnytte utmark og dyrket jord av dårligere kvalitet, et areal som ikke kan brukes til annet enn husdyrfôr». Du har sikkert hørt uttrykk som: «Norsk jord er best egnet til å dyrke gress», «norsk korn er ikke egnet til mennesker» osv. Men sannheten er at mye av det kyrne spiser når de ikke er på (utmarks-) beite, må dyrkes på områder der matkorn og annen mat, som mennesker kan spise direkte, kunne ha vært dyrket istedenfor. Les mer om bærekraftig matproduksjon i Norge her

Folkehelsen versus det å opprettholde dagens etablerte landbruksstrukturer

Det at (mesteparten av) norsk kjøtt og melk er bærekraftig, er en myte. En liten del er trolig det. Men selv om disse mytene var sanne, er det ikke riktig å ofre befolkningens helse på bærekraft-alteret.  Dagens høye kjøttinntak skaper store problemer for folkehelsen, og dette koster oss milliarder i årlige helseutgifter.

Det er godt dokumentert at det ikke bare er fullt forsvarlig å kutte ut kjøtt- og meieriprodukter fra kosten. Men det å produsere og forbruke mindre meieri og kjøtt i Norge vil gi store helsefordeler. 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt.

Det er på tide å utfordre både gamle myter. Og politikere som fornekter alt dette og forsvarer norsk kjøtt- og meieriindustri ved hjelp av gamle myter. Vi i HePla har skrevet et eget innlegg på nettavisen.no . Omfattende undersøkelser gjort blant annet av Folkehelseinstituttet viser at et slik kosthold er en av de viktigste årsakene til sykdom og for tidlig død i Norge i dag. Samtidig viser Helsedirektoratets beregninger at mer plantebasert kosthold gir bedre helse og kan spare nordmenn for milliarder kroner årlig.

Det høye inntaket av matvarer fra dyreriket blant nordmenn hadde neppe forekommet uten hjelp av generisk markedsføring. Dette er noe kjøtt og meieri-industriens PR-organer, de såkalte opplysningskontorene (matprat.no og melk.no), har drevet med i årevis