Er norsk kjøtt bærekraftig og klimavennlig?

Er norsk kjøtt bærekraftig? Norske kuer (dog langt fra alle) og sauer beiter om sommeren, men hva spiser de om vinteren? Fra oktober til mai, altså mesteparten av året, står norske drøvtyggere inne i fjøs. Derfor spiser de det som er dyrket og høstet med traktor.

For å opprettholde dagens høye volum på kjøttproduksjon, må Norge importere store mengder råvarer, som soya, korn og raps, til å lage kraftfôr til norske husdyr. I tillegg brukes 2/3 av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr, både korn, erter og raps, samt gress som blir til høy/vinterfôr.

Baseres norsk kjøtt på gress fra utmark?

Gress fra utmark bidrar med ganske liten brøkdel av norsk kjøttproduksjon. Det å basere kjøttproduksjonen på beslag av jord der menneskematen kan dyrkes isteden, er lite bærekraftig. Det er fordi mye av næringen går tapt. Husdyr bruker, naturlig nok, som alle levende vesener, en del protein/næringsstoff på å puste, bevege seg osv. Det er altså mye mer arealeffektivt å bruke dyrket jord til å produsere korn, grønnsaker, erter, frukt og raps isteden.

Dette er en dårlig måte å forvalte våre verdifulle ressurser. Dette er heller ikke i tråd med FNs oppfordring om at alle land bør bruke sitt landbruksareal til å produsere mat på mest mulig effektiv måte.

Les også: Sju myter om kjøtt ved Framtiden i våre hender

Hva sier faginstanser – hvor bærekraftig er norsk kjøtt- og meieriproduksjon i Norge i 2021?

Flere norske forskere innen landbruk og klima skriver følgende i en kronikk. Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig (forskning.no). Dette skriver Arne Grønlund (tidligere forsker NIBIO), Bob van Oort (seniorforsker CICERO), Anne Sophie Daloz (seniorforsker CICERO), Borgar Aamaas (seniorforsker CICERO). De skriver følgende om norsk kjøtt og bærekraft:

«Det er en utbredt misforståelse at drøvtyggere som utnytter utmarksbeite bruker mindre kraftfôr enn dyr som ikke spiser gress. Faktum er at utmarksbeite ikke fører til redusert bruk av kraftfôr, bare til redusert bruk av innmarksbeite. Selv om ammekua spiser mest gress, forbruker den i tillegg minst like mye kraftfôr som svin og fjørfe, når en også regner med innefôringssesongen. I likhet med andre drøvtyggere utnytter ammekyr energien i fôret langt dårligere enn svin og fjørfe − og bruker 4−8 ganger så mye fôr per kilo kjøtt.»

Er det muligheter for å produsere mer plantekost i Norge?

Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles. Forutsetningen er at man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord. 

Det er også et faktum at dyrking av proteinrike vekster som erter og bønner kan mangedobles i Norge. Samt at korn og belgvekster er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker kjøttlobbyen og andre, stadig å underslå det faktumet at norsk kjøttproduksjon fortrenger dyrking av menneskemat. Flere kilder om sunn og bærekraftig matproduksjon i Norge finnes du her

Det samme rapporten, Økt matproduksjon på norske arealer, på side 59 og 62, har beregnet at dyrking av erter og åkerbønner i Norge kan økes med mange ganger. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med mye protein og annen næring. Matindustrien kan lage grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter. En rapport ved NIBIO har derimot vurdert dette og anslår (side 10) at

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Senere rapporter har sett på dyrkningsmuligheter av erter og andre proteinvekster i Norge. Les mer om dette her

Helsedirektoratet: Er mindre kjøtt og mer planter bærekraftig?

For at norsk kjøtt blir bærekraftig, må forbruket reduseres betydelig. Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er omtalt av oss her. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende:

«Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål».

Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk er også blitt foreslått av regjeringens Klimakur 2030. Dette er et eget tiltak for å løse miljøkrisen. Regjeringen har nå sagt (les mer under) at:

“Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge”.

Er norsk kjøtt bærekraftig når det legger beslag på verdifull matjord?

I et intervju om kjøtt ut fra bærekraftperspektivet på NRK.no uttaler Arne Grønlund det følgende:

“Det er best ressursutnyttelse å vri matproduksjonen over på matvarene som gir minst utslipp, sier Grønlund.

Videre legger han til at 44 prosent av landets ammekyr og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder.

– Det er urealistisk at alle skal bli veganere. Men problemet med norsk landbruk er at for stor del av arealet som kunne gått til korn, som gir mat til mennesker og hønse- og grisefôr, heller går til gress for kyr og sau, fortsetter han.”

Likevel finnes det sterke interesser i samfunnet som motarbeider kjøttreduksjon og sprer gamle myter. Det har blant annet vært debatt på nettavisen.no. En senterpartipolitiker fornektet fakta, vitenskap, statistikk og mye av det som står i norske offentlige dokumenter og rapporter.

Er «gressfôret» norsk kjøtt bærekraftig?

Det finnes to typer kuer i Norge. De som både produserer kjøtt og melk, og de som kun gir kjøtt, såkalte ammekyr, eller spesialisert storfe. Arne Grønlund, pensjonert seniørforsker ved NIBIO, skriver følgende om såkalt gressfôret storfekjøtt (ammekyr) i et bærekraftsperspektiv:

“I norsk jordbruk bidrar ammekyr til ca 1,5 prosent av matproduksjonen målt i energi, men så mye som 14 prosent av klimagassutslippene. Der er derfor god grunn til å omtale ammekua som en klimaversting.

Fra tilhengere av ammekuproduksjon skapes det et inntrykk av at dyrene utelukkende fôres med gras dyrket på arealer som er uegnet for annen matproduksjon. Men faktum er at så mye som 43 prosent av ammekyrne finnes i tilskuddsone 1, 3 og 4, som vi regner som korndyrkingsområdene.”

Er det bærekraftig at norsk kjøtt og melk krever import av råvarer?

Det er et faktum at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr. 30 prosent av 10 millioner dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn. Til tross for det sløses mer enn halvparten av kornarealene bort til å dyrke dyrefôr. Dette er dokumentert i rapporten Økt matproduksjon på norske arealer på side 57. «2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)». Sitert fra regjeringen.no:

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Myter om at norsk kjøtt er bærekraftig

I Vårt Land 24.juli fronter pensjonert professor Reidar Almås gamle myter om kjøtt og protein som vi for lengst er ferdige med. Vårt tilsvar er publisert i Vårt Land papir 27. juli, og er også publisert på nettet her Det startet med debatten i Aftenposten mellom Almås og Hanne-Lene Norup Dahlgren, som er forfatter av Norges mest solgte kokebok 2019.

Norske kjøttproduserende dyr er ikke alle og ikke alltid på beite

Det at den norske kua har “lov­pålagt uteliv» gjelder dessverre langt fra alle kuer i Norge. Kuer i løsdriftsfjøs er unntatt beitekravet, og kommer aldri ut på beite. Dette ble fremforkjempet av norske bønder, med begrunnelse i at det mange steder i Norge foregår storfedrift i områder der beite er svært krevende å få til.

Kjøttproduksjon som legger beslag på matjord er lite miljøvennlig

Til tross for at drøvtyggere «kan nyttiggjera seg gras og halm» så legger de i praksis beslag på mye matjord der sunn og næringsrik menneskemat kan dyrkes direkte. Landbruks- og matdepartementets skriver på regjeringen.no at «90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr«, derav to tredjedeler av norske matkornarealer. Norsk sommer er kort og vinteren, med mye snø, lang, og beitesesongen varer fra en til fire måneder, avhengig av terrenget. Det hevdes ofte at vi ikke kan dyrke noe annet enn gress i mange områder, men rapporten fra MIttenzwei med flere/NIBIO viser at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Kjøttproduksjon basert på kraftfôr fra utlandet er ikke bærekraftig

Mesteparten av året står norske kjøttproduserende kuer og sauer inne og spiser det som er høstet med traktor. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at norske drøvtyggere – kuer og sauer – forbruker totalt like mye kraftfôr som norske griser og kyllinger, på tross av at bøndene snakker mest om beitedyr. Mindre kjøttspising i Norge ville frigitt mye av verdifulle areal- og matressurser, og hadde gitt mer mat til både Norge og verden.

Kjøttforbruket har økt i Norge like lenge som Almås har levd, det er merkelig at han hevder at vi må spise akkurat så mye som vi gjør i dag.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring

Foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

Norsk kjøtt i dagens høye mengder er helseskadelig og ikke nødvendig

I utgangspunktet er kjøtt ikke nødvendig helse- eller næringsmessig. I likhet med samtlige seriøse etater uttaler Helsedirektoratet at en balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

De nyeste kostrådene i flere land, blant annet Canada, råder nå til å velge proteinkilder fra planteriket fremfor dyreriket. Protein er et viktig næringsstoff, men det er for lengst anerkjent at vi mennesker kan dekke vårt proteinbehov utelukkende ved å spise planter.

Kjøtt, også norsk, gir kreft i tykktarm

Verdens helseorganisasjon konkluderte allerede i 2015, etter å ha gått gjennom over 800 studier, at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende også i små mengder. I Norge kommer omtrent halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. Nesten halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Almås fornekter alt dette ved å isteden vise til personlige ytringer fra en forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU. Dette er en lettvint omgang med kildekritikk og fakta som ikke gagner det norske folk.

Kilder om kjøtt og bærekraft:

Flere kilder – norske rapporter og myndighetsorganer

Nyere rapporter om norsk kjøttproduksjon