Miljødirektoratet foreslår Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk, i Klimakur 2030

Vi støtter tiltaket Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk som et av tiltakene for å redusere klimagassutslipp (viser også til oppdragsrapport ved NIBIO, 1), og har levert vårt innspill til Miljødirektoratets høring. Kostholdsendringer i grønnere retning innebærer også store gevinster for folkehelse, både for individer og for samfunnet. Produksjon av mat som 50 – 80% nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av, bør gjerne reguleres/innskrenkes, og i hvert fall ikke fremmes av staten slik det er i dag (omsetningsloven, Matprat og landbrukssubsidier der 80% går til å støtte husdyrhold). Tydelige politiske og økonomiske grep må til for å gjennomføre tiltaket. Flere virkemidler må iverksettes samtidig for å sikre omleggingen i landbruket og tilrettelegge for overgang fra kjøtt til plantebasert kost og fisk på forbrukersiden.

Sjekk vårt innspill som pdf her

To virkemidler er sentrale og essensielle her:

  • Endring av omsetningsloven med begrensning/avvikling av generisk kjøttreklame gjennom Matprat,
  • samt omdisponering av produksjonstilskudd/ landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til produksjon av plantekost.

Tilleggsargument for kjøttreduksjon er at dagens høye volum kjøttproduksjon har bidratt til utvikling av pandemier og kan bidra til antibiotikaresistens.

Eventuelle negative virkninger ved lavere kjøttforbruk på kjøttindustriens verdikjede bør veies opp mot de mange godt dokumenterte helse- og samfunnsgevinstene ved omlegging til et sunnere kosthold, med mindre kjøtt, mer planter og fisk.

Kosthold er viktigere enn mange vet. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016 (se blant annet tabell 3.1 side 27), viser at kostholdsendringer i grønnere retning kan spare samfunnet for 12 – 16 milliarder kroner årlig (1,2). WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (3, se side 28) omtrent det samme.

Kosthold med mindre kjøtt og mer fisk og plantekost, kan både forebygge og være del i behandling av hjerte- og karsykdommer, diabetes II, overvekt og fedme, samt forebygge noen typer kreft. Dette er vår tids største folkehelseutordringer. Folkehelsemeldingen 2019 fremhever redusert kjøttforbruk: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.» (4)

Dette støttes av utallige vitenskapelige publikasjoner (9-14), se Kilder. For eksempel, anbefaler Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”(5)

Samtidig spiser 50 % nordmenn helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn – mettet fett (side 13 i 6, og 7). Inntaket av rødt kjøtt kan reduseres betydelig uten at proteininntaket blir for lavt sett helse-/næringsmessig. Norske menn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver, ifølge Norkost 3 (8, se side 66 vedlegg 7.7., og dagsbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag). Proteininntaket i norsk kosthold kan trygt (og med helsefordel – fordi mye protein kommer fra rødt kjøtt og fete meieriprodukter) reduseres. Vi vil minne at de offentlige kostrådene oppfordrer ikke til å spise kjøtt, men gir kun øvre trygg grense for ukentlig inntak.

Les mer og sjekk kildene her

Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren, mens resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. I dag brukes derfor to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr, både gress og kraftfôr. I tillegg importeres enorme mengder såkalt kraftfôr til å fôre norske husdyr.

Hvis disse mat- og arealressursene isteden var brukt til å produsere menneskemat direkte, kunne norsk matproduksjon mangedobles. En del av norsk dyrket jord er kun egnet til å dyrke husdyrfôr, men dagens kjøttproduksjon er av så høyt omfang at den krever mye større jordareal, og legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet.

  • Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv bruk av dyrket jord enn dyrkning av husdyrfôr, siden plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.
  • Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.
  • Denne omleggingen vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre matforsyning både i Norge og i utlandet. Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål, der flere mål handler om å produsere og forbruke mat mest mulig rasjonelt, og mål 12 handler om at staten bør opplyse om bærekraftig forbruk.

Normenn spiser 50 prosent mer protein enn det som er behovet – proteinbekymringer er bløff

Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protein som de behøver (Norkost3 tabell 22), dermed kan en del av kjøtt bare kuttes ut uten at proteinet i det hele tatt må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, poteter og kål, noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde.

Til og med mange norske spedbarn spiser for mye protein. Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet Spedkost 2020 viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt proteininntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet.

50 % nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn – mettet fett. Inntaket av rødt kjøtt kan reduseres betydelig uten at proteininntaket blir for lavt sett helse-/næringsmessig. Norske menn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver, ifølge Norkost 3 (se side 66 vedlegg 7.7., og dagsbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag). Proteininntaket i norsk kosthold kan trygt (og med helsefordel – fordi mye protein kommer fra rødt kjøtt og fete meieriprodukter) reduseres. De offentlige kostrådene oppfordrer ikke til å spise kjøtt, men gir kun øvre trygg grense for ukentlig inntak.

Helsedirektoratet: Sunt kosthold er bærekraftig kosthold!

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

%d bloggere liker dette: