Presentasjon på Tine SA-seminar: Er et mer plantebasert kosthold i Norge bærekraftig?

Flere fagpersoner og organisasjoner hadde presentasjon om bærekraftig kosthold på Tine SA sitt seminar mars 2017, “Hva spiser vi i framtiden?” Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO og en av landets fremste og mest publiserende forskere innen landbruk og klimagasser, hadde en presentasjon om bærekraftig mat i Norge. Les også: Bærekraft og matpolitikk

Grønlund sin presentasjon “Hvordan øke matproduksjon i Norge med lavere klimagassutslipp” kan du laste ned her

Lege og leder i PAN-Norge (tidligere Helsepersonell for plantebasert kosthold) hadde også et foredrag om plantebasert og bærekraftig mat i Norge hos TINE SA.  “Er et mer plantebasert kosthold sunt og bærekraftig i norske forhold?” var navnet på foredraget. Last ned presentasjonen om bærekraftig mat som er bra for helsen, i Norge, som pdf her – her finner du blant annet beregninger på hvordan forsyne den norske befolkningen med plantekost og villfisk som er dyrket/fanget i Norge

Det var et bredt spekter av foredrag på konferansen, som bl.a. av representanter fra EAT, WWF, Folkehelseinstituttet, NIBIO, Nasjonalt råd for ernæring og Yngve Ekern. Lege Usman Mushtaq som er styremedlem i organisasjonen EAT, avslørte i presentasjonen sin om bærekraftig kosthold at Lancet skulle se på hva slags kosthold både er sunt og bærekraftig. Konferansen om presentasjonene fra ernæringskonferansen/seminaret var omtalt i ABC-nyheter her

Hva er mer ressurseffektivt og miljøvennlig? Mye kjøtt og meieri, eller merhavre, erter, raps, kål og poteter?

Det er godt dokumentert at et mer plantebasert kosthold er sunnere enn et typisk vestlig kosthold. Et viktig spørsmål PAN ønsket fokus på var: Er det realistisk å brødfø  hele Norges befolkning med et mer plantebasert kosthold? Altså hvis alt egnet dyrkbar jord der man kan produsere erter, bønner, grønnsaker, raps, korn o.a. , altså plantekost som menneskemat direkte, brukes til nettopp det, istedenfor å dyrke gress og korn til dyrefôr slik det gjøres i dag, kan det bli nok mat til nordmenn da? Er dyrkning av plantekost den mest rasjonelle måten å bruke norsk dyrkbar jord på?

Last ned presentasjonen ved PAN Norge “Er et plantebasert kosthold sunt og bærekraftig?” som pdf

Foredraget handlet om plantebasert kosthold i norske forhold. Vil omlegging til et mer plantebasert kosthold i Norge bidra til å løse utfordringer som utslipp av CO2, befolkningsvekst og livsstilssykdommer? Er norsk plantebasert kost sunn? Vil den gi nok næring og nok mat til alle? Er det miljøvennlig å produsere mer plantekost og mindre kjøtt i norsk klima?

Unødvendig høy CO2 fra matproduksjon er ikke bærekraftig eller miljøvennlig

Presentasjonen om bærekraftig matproduksjon med lavere klimagassutslipp ved Arne Grønlund handlet mye om CO2 utslipp fra landbruket. Det er viktig å så på utslipp per gram protein, ikke generelt. Det er gjort beregninger på det. Kjøtt fra drøvtyggere gir aller mest utslipp, melk betydelig mindre, og plantekost som korn, rotgrønnsaker, bønner og erter gir lavest utslipp, per gram protein altså.

En annen rapport, utført av NIBIO (Norsk institutt for bio-økonomi) på bestilling av Miljødirektoratet, har sett på om omlegging til mer plantekost i Norge blir miljøvennlig.

FAO og FNs definisjon

Bærekraftig kosthold defineres av FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, som et kosthold som har lav påvirkning på miljøet/er miljøvennlig, og som er et kosthold som bidrar til mat- og ernærings-sikkerhet og til et sunt liv både for nåværende og framtidige generasjoner. Bærekraftig kosthold beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, samtidig som bærekraftig kosthold optimaliserer naturens og menneskelige ressurser.

FN har 17 bærekraftmål, der tre bærekraftmål gjelder kosthold: Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

Hvordan øke matproduksjon i Norge med lavere klimagassutslipp? – presentasjon ved Arne Grønlund

Her er noen slides fra foredraget til seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund. Arne Grønlund er utdannet sivilagronom og er forsker og medforfatter av flere rapporter, bl.a. for Miljødirektoratet. Presentasjonen hans handlet om miljøpåvirkning fra ulike typer kosthold og råvarer.

Arne Grønlund sin presentasjon er blant annet omtalt her i intervju på ABC-nyheter

ABCnyheter siterer Grønlund om hvilket kosthold gir mest protein og kalorier per dyrket jordareal, og minst klimagassutslipp per produsert mengde protein:

“Seniorforskeren mener man kan produsere nok vegetabilsk mat i Norge ved at man kan mangedoble produksjonen av potet, havre, belgvekster og andre grønnsaker, og at om man tar med sjømat, som Norge er storprodusent av, vil proteinbehovet være dekket.

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere konsumet av storfekjøtt og erstatte det med frukt, grønt og fisk. Da er også helsekostnader tatt med, sa Grønlund.

Han viste også til norske forbrukere har gitt uttrykk for at de ønsker mer vegetabilsk mat. I fjor svarte fire av ti i en undersøkelse at de vil spise mindre kjøtt for å ta hensyn til egen helse, dyrevelferd og miljø.“

Presentasjon om bærekraftig kosthold og norsk plantekost

Presentasjonen om bærekraftig kosthold ved Tanja Kalchenko belyser hva slags matvarer som kan dyrkes i Norge, og hva et plantebasert kosthold er. Plantebasert er et rikt og variert kosthold som består avfølgende råvarer:

• fullkorn som havre, bygg o.a.
• belgvekster som erter og bønner,
• grønnsaker som kål, poteter, beter, purre, persille o.a.
• frukt og bær som epler, pærer, blåbær, bringebær,
• sunne fettkilder som raps, nøtter og kjerner,
• små mengder sjøplanter.

Plantebasert er et kosthold uten mat fra dyr eller med små mengder mat fra dyr,

altså med betydelig mindre mat fra dyr enn det er i et vanlig vestlig/norsk kosthold. Eksempler: middelhavskosthold, vegetarisk, vegansk, fleksitar, Okinawa – japansk, DASH. Det er ikke IKKE det samme som et vanlig norsk kosthold minus kjøtt, fisk, ost, melk og egg. IKKE kosthold basert på chiafrø, hampfrø, godji-bær, soya og andre eksotiske frø og planter. IKKE det samme som vegansk kosthold – kan inneholde små mengder mat fra dyr.

Det er altså bred faglig enighet om at et (mer) plantebasert kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler og passer for alle – barn, gravide, idrettsutøvere og seniorer.

Protein finnes i alle planter, i tillegg til fisk, melk, egg og kjøtt. Behov for protein er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protein som de behøver, ifølge Norkost 3. Hva med aminosyrer? Et variert plantebasert kosthold, også uten kjøtt, egg, melk og fisk, vil dekke behovet for alle aminosyrer. Dette sier Helsedirektoratet bl.a.  Veganere, altså de som ikke spiser noen mat fra dyr, bør spise belgvekster, eller bønner og erter, for å enklere dekke behovet for aminosyren lysin.

Myter om norsk landbruk i presentasjonen

Presentasjonen om bærekraftig kosthold lister flere kilder og regnestykker som viser at følgende påstander ikke stemmer helt med realiteten:

• «Norge er et graslad»
• «Det kan nesten bare produseres mat til husdyrene på norsk jord»
• «Det er forbrukeren som vil ha mye kjøtt»
• “Det er ikke klima til å dyrke vegansk protein i Norge”

Les mer om myter om norsk landbruk her

Les også: 7 myter om kjøtt, i en artikkel fra Framtiden i våre hender her

Mantra nr.1: Produseres det så mye kjøtt pga. forbrukeren?

I presentasjonen var det fokus på at generisk kjøttreklame via Matprat bidro til økt kjøttforbruk. Det er kjent at norsk lov, omsetningsloven, pålegger bønder til å samle penger (omsetningsavgift) som skal brukes på generisk reklame for landbruksprodukter, blant annet kjøttprodukter. Hvert år bruker Matprat, det såkalte opplysningskontoret, ca 70 – 80 millioner kroner på generisk kjøtt- og eggreklame.

En rapport fra SIFO fra 2014, Kjøtt og reklame, viser at omtrent 145 millioner kroner per år brukes på direkte kjøttreklame. Kjøttbransjen og matvarekjedene bruker totalt over 220 mill kroner per år på direkte og indirekte kjøttreklame. Direkte er det som er i aviser, annonser, tv osv. Indirekte reklame er Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som er kjøttbransjens eget markedsføringsorgan.

Hvis det er forbrukeren selv som vil ha så mye kjøtt, hvorfor behøver kjøttbransjen reklame og eget opplysningskontor?
Det andre spørsmålet er om det er etisk akseptabelt å fremme mat som kan gi kreft, hjerneslag, diabetes, overvekt og forkorte livet, og som myndighetene råder å spise mindre av?

Mantra nr to: «Norge er et graslad»

Mantra nr to presentasjonen om bærekraftig kosthold hadde fokus på, var om «Norge er et graslad» og «Det kan nesten bare produseres mat til husdyrene på norsk jord». Dermed kan man lett tro at det er bærekraftig å ha kuer og sauer i Norge.

Problemet er at gresset er på bakken bare 2 – 4 måneder i året, mens dyrene lever mye lengre enn det. Det er ikke uten grunn at det importeres enorme mengder kraftfôr til Norge. Og at 2/3 av de beste norske matkornarealer sløses bort til å dyrke husdyrfôr. Er dette bærekraftig? Mye av kraftfôret kunne blitt mat til mennesker direkte, uten å gå veien om dyrekropp. Les også: Er gressfôret storfekjøtt bærekraftig mat?

Norske råvarer, norsk plantekost, er en sunn og næringsrik menneskemat. Kan mengde plantekost som kan dyrkes på norsk jord gi nok mat til 6 millioner nordmenn 365 dager i året? Og hva med selvforsyning? Kan Norge trygt f.eks. halvere produksjon av kjøtt, uten å erstatte den med f.eks. oppdrettslaks, en annen «synder», og uten import mat? Se kildene i pdfen av presentasjonen.

I Norge produseres det mye korn, poteter, rotgrønnsaker, kål og lignende, og det kan dyrkes mye mer erter, raps og bønner. Man kan si veldig mye bra om disse matvarene, og det er mye forskning som viser at alle disse er helsefremmende.

Produktutvikling av planter, mer reklame for plantekost og avvikling av generisk kjøttreklame via Matprat er nøkkelen for at bærekraftig dyrkede råvarer blir spist av forbrukere

Flere kjeder har allerede kommet med vegetarprodukter som også har solgt veldig bra. Det kan bli minst like mange produkter av kål, havre, tang, epler, poteter o.a. som det er av kjøtt. Matbransjen kan lage sunne halvfabrikata av plantekost.

Etterspørselen etter kjøtt og meieri er i stor grad skapt kunstig av de såkalte opplysningskontorene matprat.no og melk.no  Kostholdet til verdens lengst levende og slankeste befolkning er hovedsakelig søtpoteter, ris og belgvekster – det en god del forskning om Okinawa kosthold.

Matra/myte nr. tre: “Ikke klima for vegansk proteindyrkning i Norge” Underforstått at kjøttproduksjon er eneste som er mulig i Norge og derfor bærekraftig – men feil

Kan norsk plantekost alene gi nok mat til alle, blir det ikke for lite protein og aminosyrer? Aftenposten hadde for eksempel et reklamebilag der en forsker ved Universitetet på Ås uttalte at det er drøvtyggere som var jokeren i framtidig matproduksjon I Norge. Et annet sted var det en annen forsker fra Ås som sa at det ikke var klima I Norge til produksjon av vegansk protein. Forskere ved NIBIO mener derimot at planteproduksjon er mye mer arealeffektivt og bærekraftig, og at det blir mye mer mat til alle hvis man dyrker poteter kål og andre grønnsaker og bruker dem som menneskemat direkte – les i denne artikkelen på forskning.no, istedenfor å dyrke gress og korn til husdyrene.

• Hvor mye menneskemat kan man få ut av norsk jordsmonn, hvis all dyrkbar jord kun brukes til det?
• Er det realistisk at Norge er selvforsynt med kun plantekost, og villanget fisk?

Ingen har regnet på hvor mye plantekost det kan dyrkes i Norge

Dette har ingen regnet på før. Data fra SSB, AgriAnalyse, NIBIO, Felleskjøpet, Framtiden, Opplysningskontoret for brød og korn har en del offentlige tall. Mye mer norskdyrket havre kan brukes som menneskemat, noe som hadde vært mer bærekraftig og lønnsomt, uten å snakke samfunnsnyttig/matnyttig enn det som skjer i dag – å la maten føst bli spist av husfyrene, noe som er sløseri med verdifull ressurser. Det er ubegrensede arealer for å dyrke kål, kålrot, andre grove grønnsaker og potet. Det er 11,3 mill dekar dyrkbar jord i Norge, der kun 1,7 mill dekar som IKKE kan brukes til å produsere menneskemat direkte, som er såkalt overflatedyrket jord.

Kan norsk plantekost alene altså gi nok næring? Uten å ta med vilfanget fisk, noe som tilsvarer 550 gram per innbygger per dag.

I pdfen av presentasjonen om bærekraftig kosthold er det to utregninger, basert på potensielt areal, avlinger og norsk befolkningstall. Anslagstall er lagt inn i Helsedirektoratets verktøy kostholdsplnaleggeren.no for å regne ut næringsstoffer – makro- og mikronæringsstoffer.

Norsk plantekost (kun planter, uten fisk) gir nok protein, energi, karbohydrater og de fleste mikronæringsstoffer. Også aminosyren lysin (ihht. en egen tabell for aminosyrer). Norsk plantekost med 50 gram sild og 2 glass kefir – dekker alle næringsbehov.

Konklusjonen er følgende:

• Kosthold som er mer plantebasert enn et vanlig norsk kosthold, altså med mindre kjøtt og meieri, og mer plantekost, er sunt, miljøvennlig. Det vil (anslagsvis – her mangler det en offentlig utregning som dessverre ikke er utført tidligere) være nok nok mat til alle i Norge med et slikt kosthold. I tillegg er den type matproduksjon fullt gjennomførbart i norske forhold.
• Kjøttreklame gjennom Matprat, noe som er generisk reklame i henhold til omsetningsloven fra 1936, er en viktig hindring for større etterspørsel etter kosthold som er mer plantebasert.
• Sunne grønnsaks-halvfabrikata er løsningen, noe det er stort potensial i Norge, både mtp. etterspørsel og dyrkning i norsk klima, i norsk jordsmonn

Fra presentasjonen om bærekraftig kosthold ved WWF, omtalt i ABC-nyheter: “Det er ingen tvil om at vi sakte, men sikkert og i økende tempo er i ferd med å spise opp planeten vi bor på, sa Nina Jensen, generalsekretær i Verdens naturfond (WWF) Norge, under konferansen «Hva skal vi spise i fremtiden?» fredag.

Hun viste til at matproduksjon er en av de største årsakene til tap av naturmangfold og ødeleggelse av jordsmonnet. Allerede er 30 prosent av verdens jordsmonn utarmet. Og ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) skjer utarmingen 35 ganger raskere enn tidligere.

– En konsekvens av dette er at man får en dramatisk redusert evne til karbonlagring. Det er svært alvorlig, sa Jensen.

– Hvis vi legger stadig større jordareal under oss, så bærer det i helt feil retning, fortsatte hun.”