Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer

Metodologi i rapporter bestilt av norsk kjøttbransje

Metodologi er viktig når man oppsummerer forskning. Norsk kjøttbransje ved Matprat bestilte rapporter som ga oppsiktsvekkende resultater. Det er bred faglig enighet om at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt (av både hvitt og rødt) i vestlige kosthold, inkludert norsk kosthold, er helseskadelig høyt og bør begrenses, samt at et grønnerekosthold enn et vanlig vestlig kosthold kan forebygge sykdommene som tar flest liv for tidlig (de såkalte NCD-sykdommen, non-communicable diseases, som er kreft, hjerte-og karsykdom, og diabetes). Dette er konkludert både av Nasjonalt råd for ernæring i 2011, Nordisk ministerråd i 2014, USAs ernæringsråd i 2015, WHO i 2015, Belgias nye kostholdsråd fra 2017, Verdens ledende kreftforskere i 2018, EAT-Lancet-rapporten, Canadas og Australias nye kostråd fra 2019. Ovennevnte var gjort uavhengig av hverandre, og alle kom omtrent til samme konklusjon.

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd fra 2016 har beregnet (se side 27) at et grønnere kosthold ville spart 18 milliarder kroner per år i helsetjeneste-utgifter og produksjonstap. Også Folkehelsemeldingen 2019 fremhever et plantebasert kosthold med redusert mengde kjøtt. Les også: Evidens om kosthold og hesle – hva sier helseorganisasjoner . Og Hva er kildekritikk om mat, kosthold og helse, og pålitelige kilder

Norsk kjøttbransje ved Matprat bestilte rapporter som ga oppsiktsvekkende resultater

Nylig bestilte kjøttindustriens eget markedsføringsorgan Matprat.no, eller opplysningskontoret for egg og kjøtt, to rapporter (Francisco J Zagmutt ­og Mina Nicole Händel) som skulle se kritisk på og overprøve alt ovennevnte. Matprat eksisterer og fungerer med hjemmel i en egen lov, omsetningsloven fra 1936 (altså administreres av staten) . Forskerne sier at de har brukt en anerkjent metodologi, nemlig AMSTAR og GRADE, og deres gjennomgang viser visst stor usikkerhet om inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt i vestlig kosthold virkelig burde begrenses. Resultatene er kanskje som forventet?

Les også: Matprat og melk.no skader folkehelsen

Metodologibruken (som er feil) gir forklaringen

Hvordan kunne det skje at hele verden tok feil, men kun Matprat sin bestilling kom til riktig resultat? Forklaringen er enkel: Metodologien Matprat sine oppdragstagere brukte, er dårlig egnet til å gjennomgå andre studier enn randomiserte kontrollerte forsøk. Som er studietypen som hovedsakelig brukes til å utprøve nye medisiner. Det er blant annet forklart, på hjemmesider til utviklere av metodologien AMSTAR, at det å bruke AMSTAR til å oppsummere andre studier enn såkalte RCT (som hovedsakelig brukes til å utprøve nye medisiner) kan føre til såkalte bias, eller feil. Omtrent det samme gjelder metodologien GRADE. Se vår utheving på bildet under. Les også: NutriRec og forvirring

AMSTAR er metodologien kjøttforskerne betalt av Matprat brukte til å overprøve konklusjonene om kjøtt og helse gitt av WHO, WCR, EAT-Lancet-rpporten og helsemyndigheter i mange vestlige land

Walter C. Willett ved Harvard University forklarer kjøttindustri-bestilte forskning: feil valg av metodologi

En av Matprat sine bestillinger, An overview of systematic reviews and meta-analyses, er utført i Danmark ved The Parker Institute. Walter C. Willett, lege og professor ved Harvard Universitet (M.D., Dr. P.H., Professor of Epidemiology and Nutrition at Harvard T.H. Chan School of Public Health and Professor of Medicine at Harvard Medical School Harvard School of Public Health, Department of Nutrition and epidemiology), kommentere en av Matprat sine bestillinger, ved Händel Processed meat intake and chronic disease morbidity and mortality: An overview of systematic reviews and meta-analyses, slik, sitert:

“The underlying problem with this analysis is that they are using the GRADE system to evaluate evidence, which is inappropriate for most other issues than trials of new drugs. It requires that studies be randomized, double blind trials or have unrealistic effect to get a score of moderate or strong evidence.

It is not possible to do long term randomized trial of red meat and risk of cancer or other health outcomes, so the authors and funders knew that they would conclude that the evidence was weak, even before starting this “analysis”. 

Their analysis showed that red meat was associated with increased risks of diabetes, heart disease, colorectal cancer, and total mortality, but they discounted this because the studies were not randomized.  

They completely ignored the many randomized trials of red meat and risk factors as outcome, which do show that red meat increases LDL cholesterol compared to plant protein sources. This provides strong evidence that the association between red meat intake and risk of heart disease and total mortality in the large epidemiologic studies is likely to be causal. 

This same GRADE system is being used to discard evidence on many other issues related to environmental or occupational hazards, toxic substances, safety, and climate change.

This is very similar to a recent “analysis” published the Annals of Internal medicine; a response to this is on our departmental website:    https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/2019/09/30/flawed-guidelines-red-processed-meat/

Den andre gjennomgangen bestilt av Matprat, ved Zagmutt med flere, The EAT–Lancet Commission: a flawed approach?, er kommentert av Harvard sine forskere og forfatterne av EAT-Lancet-rapporten her

Den tredje gjennomgang, ved Johnston med flere, Unprocessed red meat and processed meat consumption: dietary guideline recommendations. Den er ikke bestilt av norske Matprat men der det var funnet forbindelse mellom noen av forfatterne og husdyrindustrien i etterkant, var omtalt både på  forskning.no og i Aftenposten. Harvard forklarer hva problemet ved «analysen» ved Johnston er her

Norske medier er lite kritiske til selvutnevnelser og bindinger

Dessverre har ikke journalistene/redaksjonene opplyst i sin omtale om hva det underliggende problemet, nemlig bruken av metodologien, var. Både Aftenposten på Uviten og forskning.no  omtaler studien ved Johnston uten å vise til at metodologien brukt ader, ikke er egnet til å bli brukt på andre typer undersøkelser enn såkalte RCT, eller studier som hovedsakelig brukes til å prøve ut nye medisiner. Forskerne bak studien kalte seg seg for NutriRECS. Washington Post skriver følgende om forbindelsene:

“The study in the well-respected Annals of Internal Medicine rocked the nutrition world by suggesting the negative health effects of red and processed meat had been overstated. The international group of researchers, headed by Bradley C. Johnston, an epidemiologist at Dalhousie University in Canada, concluded that warnings linking meat consumption to heart disease and cancer are not backed by good scientific evidence. The group, which calls itself NutriRECS, recommended meat eaters continue their current levels of consumption.

But undisclosed in the study was that NutriRECS, a consortium of about 20 researchers, has also formed a partnership with an arm of Texas A&M University partially funded by the beef industry. The omission is the latest twist in an ongoing debate about how much researchers ought to disclose to the public about potential conflicts of interest.”

Lite kildekritisk av Aftenposten og forskning.no, samt lite begrep om metodologi

Dessverre, er norske medier lite kritiske til slike gjennomganger. Problemet er at mange ikke forstår hva metodologi er. Ei heller hva som er forskjellen på de ulike typer studier og hva slags metodologi kan brukes til å oppsummere ulik type forskning. Noen tror dessverre at det er kun RCT som teller som vitenskap. Og glemmer at mesteparten av moderne helsevesen ikke baseres på RCT men nettopp på befolkningsstudier. Dette gjelder dessverre ikke bare mannen på gata, men også journalister, forskere, leger og dem som er utdannet innen ernæring.

Gjennomgangen som var bestilt av Matprat, ved Zagmutt med flere, The EAT–Lancet Commission: a flawed approach?, og som er kommentert av Harvard sine forskere og forfatterne av EAT-Lancet-rapporten her er også omtalt på forskning.no, der Willett kun var omtalt som “forkjemper for plantebasert kosthold”, uten at hans stilling ved Harvard og merittene var beskrevet fullstendig.

En annen interessant ting er at da Walter C. Willett og Gunhild Stordalen hadde pressekonferansen om EAT-Lancet-rapporten, så var det lang kø til Gunhild Stordalen for å få intervju, mens Walter Willett var kun intervjuet av en journalist, ved Økologisk Norge. Dette nivået for norsk journalistikk er en skam for pressen, og kan forklare hvorfor de ovennevnte “forskningsanalysene” kan ha fått plass. Hvis ikke medier forstår vitenskapen, hva da med “mannen på gata”?

Løsningen er at barna lærer kildekritikk på skolen, altså hva som er forskjell på Harvard University og Matprat, hva er metodologi for oppsummering av forskning. Og hvordan sjekke hvem som har betalt for forskningen, – noe som kunne være en vaksine mot matprat sin propaganda. (Som ellers blir betalt av norske bønder og administrert av staten med hjemmel i en egen lov – Omsetningsloven).

Referanser:

1) Bestilt av Matprat.no: F. J. Zagmutt, J. G. Pouzou, S. Costard, The EAT–Lancet Commission: a flawed approach? Published:September 28, 2019•DOI:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(19)31903-8

Svar ved Harvard University: W. Willett, J. Rockström, B. Loken, The EAT–Lancet Commission: a flawed approach? – Authors’ reply, The Lancet, september 2019. https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)31910-5/fulltext

2) Bestilt av Matprat.no: Händel MN, Cardoso I, Rasmussen KM, Rohde JF, Jacobsen R, Nielsen SM, Christensen R, Heitmann BL. Processed meat intake and chronic disease morbidity and mortality: An overview of systematic reviews and meta-analyses. PLOS  Published: October 17, 2019 https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0223883  (om interessekonflintene og finansiering https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0223883   Funding: This work was funded by MatPrat – Norwegian Centre for Consumer Information: Egg and Meat. MatPrat had no role in study design, data collection, analysis, results, interpretation or preparation of this study. The Parker Institute, Bispebjerg and Frederiksberg Hospital is supported by a core grant from the Oak Foundation (OCAY-13-309).

3) Ikke bestilt av Maprat.no, men noen av forskerne skal ha hatt forbindelse til kjøttindustrien: Johnston BC, Zeraatkar D, Han MA, et al. Unprocessed red meat and processed meat consumption: dietary guideline recommendations. Ann Intern Med. 1 October 2019 [Epub ahead of print]. doi:10 .7326/M19-1621    https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/2019/09/30/flawed-guidelines-red-processed-meat/   

Denne analysen er besvart av Harvard på Harvard sine nettsider New “guidelines” say continue red meat consumption habits, but recommendations contradict evidence

Folkehelsemeldingen 2019

Ti tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen, september 2018