Kjøttfrie middager i Oslo skoler!

Oslo-politikere kom 22. oktober med utrolig gode nyheter – noe blant annet vi i Helsepersoenll for plantebasert kosthold jobbet lenge for! Byrådet vil innføre et kjøttfritt skolemåltid. Skolemåltidet skal etter hvert bli tilgjengelig for alle elever i både grunnskolen og i videregående skole, melder VG. Dette er fantastiske nyheter for Oslo! Bra for folkehelsen, miljøet og for å danne sunne vaner allerede i barndommen! Tusen takk Oslo MDG!

Les også: Valg 2021: Hva sier partiene om kjøttkutt og Grønnere skolemat – samarbeid med Grønn Framtid og Helsedirektoratet

Nyheten omtales i flere medier. NRK:

” For å få folk til å spise mindre kjøtt, skal det alltid være et vegansk alternativ i alle kommunens kantiner og institusjoner. Det gjelder også alle de videregående skolene i Oslo. Slik håper de å halvere kjøttforbruket.– Et mer plantebasert kosthold er bra for mennesker, det er bra for dyrene og det vil gi store kutt i klimagassutslippene, sa Lan Marie Berg.– Vegetarmat er populært og sunt, og derfor tenker jeg også at dette er noe som folkehelseministeren vår blir glad for, sa hun og henviste til folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp).” https://www.nrk.no/ostlandssendingen/byradet-vil-skrinlegge-utbygging-av-e6-ost-i-oslo-1.14751455

VG: Dette sier Byrådet i Oslo:

“Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for kjernesaken skolemat, med en MDG-vri: Byrådet vil innføre et kjøttfritt skolemåltid. Skolemåltidet skal etter hvert bli tilgjengelig for alle elever i både grunnskolen og i videregående skole.” https://hepla.no/hjem/helsefordeler-plantebasert-kosthold/hjerte-og-karsykdommer-diabetes-overvekt/

Denne “MDG-vrien” er gull verdt, og er nettopp det som gir verdi denne grati skolemat-ordningen! Kun 15 % nordmenn spiser nok frukt og grønt. 50 % nordmenn spiser helsekadelig mye rødt kjøtt, og hele 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieri etterfulgt av rødt kjøtt.

Det hadde vært bare dumt å innføre skolemat der barna får servert pølser, skinkepålegg, leverpostei og annet bearbeidet kjøtt – mat som både WHO, samtlige norske pasientforeninger og verdens ledende kreftforskere fraråder å spise i det hele tatt.

Dagbladet skriver dette:

Vegetarmat i skolen

Et av Arbeiderpartiets store valgkampløfter var å innføre et enkelt og gratis skolemåltid i grunnskolen. Valgløftet har funnet plass i byrådserklæringen, der det heter at byrådet skal starte innføringen av et gratis skolemåltid.

Men lovnaden har fått et tydelig MDG-stempel. Måltidet vil være kjøttfritt.

-Dette skal være kjøttfritt. Det er en kjempestor seier for MDG. Dette er en av de mange tingene vi skal gjøre for å få ned kjøttforbruket i Oslo, sier Rauand Ismail, som nylig ble valgt inn i Oslo bystyre.

Lan Marie Berg sier de har som mål å halvere kjøttforbruket i kommunens kantiner og institusjoner, og kom med et lite stikk til Sylvi Listhaug, som har sagt folk må få spise rødt kjøtt og røyke som de vil.

– Skolematen skal være kjøttfri – i løpet av byrådsperioden. Vegetarisk mat er populært og sunt. Dette bør folkehelseministeren bli glad for!

Da MDG-Ismail lanserte forslaget i Dagbladet i forrige måned sa han at forslaget også handler om inkludering. At alle skal kunne spise den samme maten.

– Det er viktig at elevene spiser det samme og at det ikke blir sånn som da jeg gikk i barnehagen at jeg fikk halal-mat på et eget fat. Maten skal ikke skille elevene og da er det åpenbart at måltidet bør være vegetarisk. På toppen av det hele kan det også hende det er billigere, sa Ismail. https://www.dagbladet.no/nyheter/innforer-kjottfri-skolemat-i-oslo/71733968

Takk og takk, Oslo MDG! Les mer her og del denne fantastiske nyheten her

Plantebasert kosthold er mer bærekraftig måte å produsere mat på

Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren, mens resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. I dag brukes derfor to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr, både gress og kraftfôr. I tillegg importeres enorme mengder såkalt kraftfôr til å fôre norske husdyr.

Hvis disse mat- og arealressursene isteden var brukt til å produsere menneskemat direkte, kunne norsk matproduksjon mangedobles. En del av norsk dyrket jord er kun egnet til å dyrke husdyrfôr, men dagens kjøttproduksjon er av så høyt omfang at den krever mye større jordareal, og legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet.

  • Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv bruk av dyrket jord enn dyrkning av husdyrfôr, siden plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.
  • Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.
  • Denne omleggingen vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre matforsyning både i Norge og i utlandet. Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål, der flere mål handler om å produsere og forbruke mat mest mulig rasjonelt, og mål 12 handler om at staten bør opplyse om bærekraftig forbruk.

Ingen fare for proteinmangel i Norge – normenn spiser 50 prosent mer protein enn behovet

Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protein som de behøver (Norkost3 tabell 22), dermed kan en del av kjøtt bare kuttes ut uten at proteinet i det hele tatt må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, poteter og kål, noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde.

Til og med mange norske spedbarn spiser for mye protein. Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet Spedkost 2020 viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt proteininntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet.

50 % nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn – mettet fett. Inntaket av rødt kjøtt kan reduseres betydelig uten at proteininntaket blir for lavt sett helse-/næringsmessig. Norske menn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver, ifølge Norkost 3 (se side 66 vedlegg 7.7., og dagsbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag). Proteininntaket i norsk kosthold kan trygt (og med helsefordel – fordi mye protein kommer fra rødt kjøtt og fete meieriprodukter) reduseres. De offentlige kostrådene oppfordrer ikke til å spise kjøtt, men gir kun øvre trygg grense for ukentlig inntak.

Helsedirektoratet: Sunt er bærekraftig!

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».