Norges sterkeste kvinne – Janne Grandalen – spiser plantebasert!

Det er godt dokumentert at et sunt plantebasert kosthold, inkludert vegansk, passer for alle, inkludert idrettsutøvere. Stadig flere norske idrettsutøvere legger om til et slikt kosthold. Et plantebasert kosthold gir ikke bare nok av makro- og mikronæringsstoffer. Det er flere hundre ulike helsefremmende stoffer i mat fra planteriket som ikke finnes i mat fra dyr, og noen av disse stoffene kan også fremme gode resultater og prestasjoner ved trening.

En av mange norske idrettsutøvere som har lagt om til et plantebasert kosthold er Janne Grandalen. Janne er en 41 år gammel norsk kvinne, verdenskjent idrettsutøver, tidligere kroppsbygger, vinner av flere konkurranser og småbarnsmor. Hun er fem ganger Norges Sterkeste Kvinne i fire ulike vektkategorier, er norgesmester i grep, og ble Verdens Sterkeste Kvinne under 70 kg i 2014.

Og nå – veganer! Det hele begynte som et to-ukers eksperiment. Den 31. juli 2018 sluttet Janne å spise kjøtt, fugl, fisk, egg og meieriprodukter (med unntak av melk i kaffen og pesto). Det gikk noen uker før Janne fant sin vei i denne nye jungelen hun plutselig befant seg i. Her er et innblikk i hennes historie om hvorfor hun ble veganer og hvordan dette valget har påvirket hennes helse, trening og familie.

Intervju med Janne Grandalen

Fortell litt om deg selv

Jeg er fem ganger Norges Sterkeste Kvinne i fire ulike vektkategorier, norgesmester i grep, og i 2014 ble jeg Verdens Sterkeste Kvinne under 70 kg. Jeg er også mamma til verdens nydeligste Saga på 2,5 år. Jeg har nylig blitt veganer, og jeg prøver å ha fokus på et plantebasert kosthold. Det vil si at jeg ikke spiser kjøtt, fugl, fisk, egg, melk eller andre typer meieriprodukter. I tillegg prøver jeg i størst mulig grad å unngå prosessert mat. I 2019 er målet mitt å bli like sterk som i 2018 på et vegansk og plantebasert kosthold.

Hvordan spiste du før du la om?

Jeg har trent i 22 år og har hele tiden vært opptatt av å få i meg nok proteiner. Jeg begynte med proteinpulver ca 1/2 år etter jeg begynte å trene, for å bygge muskler. Etter hvert som årene gikk leste jeg mer og mer om kosthold, og jeg testet ut ulike varianter av dietter. Jeg har prøvd lavkarbo, høykarbo, høy fett-høy protein-lav karb, lav-kalori og høy-kalori osv. Tommelfingerregelen var at jeg alltid fikk i meg 25-30 gram proteiner pr måltid fem til sju ganger om dagen. På det verste var jeg oppe i 1 kg kyllingfilet pr dag.

En typisk dag kunne være havregrøt laget på vann til frokost med linfrø, sesamfrø, søtningsmiddel, kanel og mandler sammen med en proteinshake (ca. 30 gram proteinpulver). Eller én til to skiver grovbrød med ca. 150-200 gram kokt skinke og ost. Mellommåltid proteinshake (ca. 30 gram proteinpulver) og frukt, eller som frokost. Til lunsj kunne det være det samme som frokost, eller så var det fullkornsris og kyllingfilet, tunfisk eller svin. Samme til mellommåltid og middag og mellommåltid. Om jeg ble sulten i mellom, passet jeg på at jeg alltid fikk i meg nok proteiner. Til kvelds varierte det litt. Men alltid animalske proteiner.

Etter jeg la om til å trene strongwoman for 6.5 år siden, la jeg også om kostholdet. Fokus ble flyttet fra å bygge muskler til å bli sterkere. Jeg kjente at kroppen trengte mer karbohydrater for å ha nok energi til treningene, så jeg reduserte litt på mengde proteiner pr dag og økte litt på mengde karbohydrater. Gram proteiner ble redusert til 15-30 gram pr måltid fem til sju ganger pr dag. Kildene til karbohydratene var hovedsakelig fullkornsris, grovt brød eller fullkornspasta. Jeg tok i tillegg daglig tilskudd av vitaminer, mineraler og omega 3-6-9.

Jeg merket raskt at kroppen responderte bra på endringene og jeg fikk mer energi til å klare å gjennomføre de lange og tunge øktene; tre til fem ganger pr uke to til fire timer pr økt. Tidligere trente jeg max en time fem til sju ganger pr uke med hensikt å bygge muskler.

Jeg var fortsatt av den oppfatning av at jeg måtte ha i meg minimum 15 gram proteiner hver 3 time for ikke å miste muskelmasse. Jeg lå som regel i overkant av dette for å være på den sikre siden. De hardt opparbeidede musklene skulle ikke forsvinne fra kroppen min på grunn av at jeg ikke ga de nok byggeklosser! Så å skulle slutte med kjøtt, var ikke noe jeg engang vurderte å vurdere. Jeg mente bestemt at kjøtt måtte jeg ha for å beholde muskelmassen og for å beholde styrken.

Mistet du muskelmasse etter at du kuttet ut animalske proteiner?

Aldeles ikke! Nå er det gått 6 måneder siden jeg sluttet med animalske produkter, og jeg har ikke mistet noe muskelmasse. Kroppen ser ganske lik ut som den gjorde for et halvt år siden. Styrken har heller ikke gått ned. Så alt er som det alltid har vært. Men det dør ikke lenger uskyldige dyr i prosessen.

Hvorfor ville du legge om til plantebasert kosthold?

Da jeg ble gravid for 3 år siden, var det akkurat som om kroppen min kollapset fullstendig. Alt var vondt og ingenting virket lenger. Jeg prøvde å trene, men det gjorde bare vondt verre. Jeg endte opp med meget begrenset utvalg av øvelser som jeg klarte å gjennomføre uten å føle at kroppen skulle gå i stykker. Som jeg sa den gangen; hadde det ikke vært for at jeg var gravid, så hadde jeg trodd at jeg var døden nær.

Etter fødselen var jeg relativt raskt tilbake til treninga. Men smerten, altså mye muskel-, ledd- og senesmerter, var ikke borte. For å gjøre historien kort, var smertene ikke bare begrensende på den tunge fysiske aktiviteten og styrketreningen, men også på helt vanlige daglige bevegelser og aktiviteter. Smerten gikk ut over nattesøvnen og lek med datteren min. Både tabletter, varme- og kuldekremer og mye annet var forsøkt uten å hjelpe.

Jeg kontaktet legen min og ble undersøkt og utredet. Legen sa at behandlingen av smertene mine var kun symptomlindrende, altså ulike slags smertestillende.

Legens kommentar: Alle som opplever vedvarende muskelsmerter og andre smerter bør kontakte lege, før man eventuelt legger om på kosten eller gjør andre tiltak på egenhånd. Smerter kan være et tegn på en alvorlig sykdom, der det er viktig å stille riktig diagnose raskt. Hvis man ikke gjør dette, men prøver å gripe inn på egen hånd, kan man gå slipp av viktig behandling, noe som i sin tur kan føre til negative helsekonsekvenser på sikt som kunne blitt unngått.

Etter NM i mai og utover sommeren, hadde jeg en veldig rolig periode med trening. Jeg var sliten i kropp og hode, og jeg kjente sterkt på følelsen av at jeg ikke var 20 år lenger. Tanken på at min tid som strongwoman-utøver var over, meldte seg. Jeg var så langt nede at jeg til og med annonserte at jeg kom til å legge opp.

Smertene eskalerte daglig gjennom denne perioden og jeg begynte å bli oppriktig bekymret for fremtiden min.

Jeg følte selv at jeg spiste sunt. Jeg fikk jo i meg masse proteiner, hadde gode fett- og karbohydratkilder. Men kroppen føltes som et vrak. Så den løsningen jeg så for meg var at jeg måtte legge om treningen min til noe helt annet enn det jeg egentlig elsker å drive med. Følte at jeg ikke hadde noe å gå på på kostholdet; det var maxa ut på å være sunt og bra.

Jeg tenkte også mye på sykdomsbildet til den nærmeste familien min, og jeg ble redd. Jeg ble kjemperedd. Jeg tenkte på Saga, og spurte meg selv: Hva kan jeg gjøre for å minimere hennes sjanser for å få en dødelig syk mor?

Les mer om Janne Grandalen her, på Strongvegan.no

Hva ble vendepunktet?

Og slik var livet mitt da jeg tilfeldigvis satte på en dokumentar som handlet om helse og kosthold. I dokumentaren var det en dame med store helseplager som fikk fantastisk gode resultater etter bare to uker ved å legge om til et plantebasert kosthold.

Og mens jeg lå der på sofaen og følte at jeg var fullstendig ferdig som popstjerne og verket i hele kroppen, slo det ned i hodet mitt: To UKER!! DET kan jeg klare!! To uker av livet mitt for å teste om plantebasert kosthold har noe for seg, det skal jeg få til!!

Hvordan var overgangen til et plantebasert kosthold?

Neste dag kokte jeg kun ris og hadde med i nisteboksen. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg hadde begitt meg ut på. Det var en interessant tid, og veldig lærerikt. Kunnskapen om plantebasert kosthold var minimal, det var helt tilfeldig alt jeg gjorde. Men maten smakte deilig og jeg ble overraskende god og mett, og de helserelaterte resultatene uteble ikke. Etter fem dager følte jeg meg bedre enn på lenge og kunne redusere bruken av smertestillende medisiner. Etter ti dager sluttet jeg helt.

Jeg kunne kjøre bil igjen uten nesten å være på gråten etter 10 minutter i samme sittestilling pga sterke, brennende smerter i knærne. Jeg kunne trene uten å binde opp kroppen min med alle mulige slags støtteprodukter. Jeg kunne sove gjennom natta. Jeg kunne reise meg, faktisk hoppe, ut av sofaen, og gå uten å få smertehelvete i hele underkroppen. Jeg våkna på morgenene og kunne stå rett opp av sengen. Slapp å ligge og vente og lure og kjenne på om jeg i det hele tatt turte å bevege på kroppen fordi jeg visste det kom til å gjøre så vondt.

Jeg hadde ingen klar plan på eller særlig kunnskap om denne type kosthold. Men jeg dro nytte av den basiskunnskapen jeg har opparbeidet meg i løpet av de åra jeg har trent og vært interessert i kosthold. Jeg følte aldri at det var fare for at det skulle gå galt på noe vis. Jeg spiste mye mat, og jeg var opptatt av at det skulle være riktig balanse av næringsstoffene. Daglig utvidet menyen seg. Det dukket opp nye smaker og matvarer som jeg ikke ante eksisterte, og jeg ble mer og mer interessert i mat og å lage god mat. Planen var at jeg skulle bli fleksitarianer etter endt 2 uker.

Jeg begynte å tenke på dyrene. Etter å ha reflektert mye over dyrs verdi, dyrehold og dyrevelferd, kjente jeg at jeg ikke lenger kunne stå inne for hvordan mennesker behandler dyr i kjøttindustrien. Så da to uker var gått, var det umulig for meg å gå tilbake til å spise dyr. Jeg fokuserte etter hvert kosten min rundt et mer rent plantebasert kosthold og prøver i aller størst grad å unngå ferdigprodukter av noe slag. Det føler jeg er riktig for meg, men det er uendelig mange måter å gjøre dette på.

Hvordan går det nå?

Nå har det gått seks måneder siden jeg la om kostholdet og jeg føler meg 20 år yngre. Jeg er mer motivert, engasjert, jeg er mer tilstede, jeg er mer takknemlig, og jeg føler meg mer ydmyk ovenfor andre skapninger. Jeg føler meg ganske enkelt som en bedre utgave av meg selv. Jeg går på trening uten å grue meg til å ha vondt underveis i økta og i dagevis etterpå. Jeg bruker minst mulig støtte på albue, knær og håndledd når jeg trener. Og jeg har ikke vondt.

Hvordan har kostomleggingen påvirket din muskelmasse og styrke? Hvordan føles det ellers?

Jeg mister ikke muskelmasse og jeg mister ikke styrke. Jeg har nå begynt å trene tyngre og kroppen svarer som en drøm! Jeg sover godt, jeg er ikke så trøtt på dagene, litt mer opplagt og litt mer tålmodig, og jeg føler at jeg får tid til å gjøre mer og jeg føler meg lettere til sinns. Jeg har satt meg mange mål både i forbindelse med trening og andre ting. Jeg har fått en sterk indre motivasjon til å engasjere meg mer i livet mitt på mange nivåer. Jeg har fått et bedre selvbilde og blitt tryggere på hvem jeg er.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Ernæringsrådgiveren kommenterer

Det er en utbredt myte at animalske produkter er nødvendige for å få et godt treningsutbytte eller gode treningsprestasjoner, og stadig fler toppidrettsutøvere velger et plantebasert kosthold for å få bedre resultater. Det finnes etterhvert mange eksempler på idrettsutøvere som sverger til en plantebasert kost

Hva bør man tenke på på kostholdsfronten?

Protein. Det er viktig å vite litt om hva som er gode proteinkilder: bønner, linser, erter, korn, nøtter og soyaprodukter (som for eksempel tofu). Man trenger ikke kombinere disse i samme måltid som mange tror, men bør variere mellom de enkelte proteinkildene hver dag for å få en god aminosyreprofil, altså for å få nok av de såkalte essensielle aminosyrene. Les mer om planteprotein her:

Energi. Når man trener hardt trenger man mer energi og det er viktig å spise tilstrekkelig mengde mat. Et vegetarisk kosthold inneholder generelt mindre fett, og dermed noe færre kalorier enn et kosthold som inkluderer animalske produkter. Mange opplever derfor at de bør spise litt større mengder enn tidligere. Inkluder gode fettkilder som vegetabilske oljer (for eksempel raps og oliven) nøtter og frø for å få i deg de gunstige fettsyrene. Gode energigivende karbohydratkilder er kornprodukter (som havregryn, kornblandinger og brød), ris, pasta, poteter, frukt og fruktjuice. Grønnsaker er bra, men inneholder generelt mindre kalorier enn de mer stivelsesrike matvarene og frukt.

Jern. Behovet for jern øker ofte noe ved trening og spesielt ved langdistanseløping. Spesielt jernrike matvarer er belgvekster, korn (brød og gryn) og grønnsaker (spesielt mørkegrønne bladgrønnsaker som persille og grønnkål). Det finnes også jern i tørket frukt, frø og mørk sjokolade. Dersom man mistenker jernmangel må man oppsøke lege for undersøkelse og eventuelt jerntilskudd. Det er ingen nytte å «spise seg opp» på jern når en mangel først har oppstått.