Evolusjon og tilpasning – argumenter for å spise kjøtt?

Kjøtt og evolusjon - Tidsskriftet legeforeningen.png
Det å overleve og det å være frisk er ikke det samme. Men det er mange som tror at siden mennesker kan fordøye kjøtt så er det en selvfølge at kjøtt ikke kan være helseskadelig.

Hva er argumenter for å spise kjøtt?

Vi mennesker klarer å fordøye det og utnytte næringsstoffer. Men, er dette gode argumenter for å (måtte fortsette til å) spise kjøtt? Eller spise så mye man vil? Gir dette noen som helst helsefordeler? Hvorfor er vi tilpasset til det?

Er dette for å overleve og kunne formere oss, altså få barn slik at arten lever videre? Eller for å være frisk og leve lenge? Det å få noen næringsstoffer, som jern og protein, er et argument for å ikke avstå fra å spise kjøtt. Små mengder er ikke skadelig. Problemet er at dagens inntak er for høyt, og vi har ingen helsemessige argumenter for å opprettholde det. Les også: Animalsk protein og helse og Fakta og myter om protein

Betyr dette perspektivet at det er sunt å spise så mye kjøtt man vil, siden det ikke kan være helseskadelig? Hva med dagens kjøttforbruk – var det like stort i f.eks. steinalderen? For 150 år siden spiste man bare en tiende del av det nordmenn spiser i dag.

Hvorfor er mennesker tilpasset til å kunne fordøye kjøtt?

Noen påstår at det at vi under evolusjonen har tilpasset oss for å kunne fordøye kjøtt, er et argument for å spise det. Tidsskriftet for den norske legeforening trykket 11.10.2016 innlegg om kjøttspising og evolusjon, skrevet av lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko. Innlegget er et svar på et innlegg der Tor-Erik Widerøe problematiserer konklusjoner til flere store fagpanel om at kjøtt er helseskadelig:

«Det at mennesker genetisk sett er tilpasset til å kunne fordøye kjøtt er på ingen måte ensbetydende med at rødt kjøtt ikke er kreftfremkallende – i motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser debattinnlegget til Tor-Erik Widerøe.

Har lite med langt liv og god helse å gjøre

Widerøe problematiserer, ut fra et evolusjonsperspektiv, konklusjonen til Verdens helseorganisasjon at det er sannsynlig at rent kjøtt er kreftfremkallende (2). Konklusjonen er et resultat av en grundig og systematisk litteraturgjennomgang, der usikkerhetene om sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og DNA-forandringer er tatt i betraktning, slik Widerøe påpeker.

Hva er formålet med evolusjon? Individets eller artens beste?

Evolusjon omhandler danningen og endringen av arter. Tykktarmskreft og de fleste andre typer kreft, likeså hjerte- og karsykdommer, utvikler seg som regel lenge etter at man har fått og fostret opp avkommet sitt. At individer innen en art bør være kreft- og ellers sykdomsfrie og leve lengst mulig, er neppe viktig for at arten skal kunne klare seg. Med andre ord: Å kunne fordøye kjøtt var viktig for å overleve, ikke for unngå kreft som gammel.

Romantikere

Evolusjon handler  om overlevelse og utvikling  av arter. Evolusjonens viktigste driver, naturlig utvalg, er ganske brutal.  De fleste menneskene som blir født dør som barn. Og de som vokser opp til den alderen når de kan formere seg, altså overlever barnesykdommer, infeksjoner, perioder med sult og tørke, alvorlige næringsmangler, skader, kulde, og andre naturlige utfordringer, klarer dette mest trolig takket gode gener.

Det er rart at professor romantiserer evolusjonen og glemmer naturlig utvalg.

Videre  glemmer noen at de overlevende hadde/har en helt annen livsstil enn vi mennesker i de vestlige landene i 2022. Disse overlevende, med sterkeste/beste og sunneste gener, som lever/levde nesten like lenger som oss, de lever helt andre livsstil og i helt annet samfunn enn den vestlige verden.

Hvis man hadde puttet disse overlevende og utvalgte på brutal vis av naturen, i vårt moderne samfunn, med miljøgifter, kontorarbeid, 8 timers arbeidsdag, bilkjøring, mobil, pc, lite fysisk aktivitet og andre ting som kan påvirke helsen negativt, er det ikke lett å si hvor lenge de hadde levd og hvor friske de hadde blitt. Uansett hvilket kosthold de hadde.

Les også: Kjøtterstatninger: sunnere enn kjøtt? og Verdens ledende kreftforskere om mat og kreft

Evolusjon: Neppe argument for å spise like mye kjøtt som i dag

Selv om det er interessant å forske videre på kjøtt og kreft, mener jeg likevel at det å erstatte mesteparten av kjøttet i kosten med belgvekster samt å ha et hovedsakelig plantebasert kosthold ellers er det tryggeste og sunneste for moderne mennesker. I og med at det er en matvare vi fint kan klare oss uten (3), ser jeg ingen grunn til å ta risikoen og spise for mye.

I motsetning finnes det mye forskning som konkluderer med at belgvekster kan gi flere helsefordeler (4, 5), og at mer plantebaserte kostholdstyper er sunnere enn et vanlig vestlig, animalskbasert kosthold (6, 7).

Det er viktig ikke å skape falsk trygghet. Ja, det er fortsatt mye vi ikke vet, men vi har allerede sterke bevis for at både ubehandlet rødt og ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, øker risikoen for sykdom (6, 7).»

Publisert: 11. oktober 2016 Nr. 18, 11. oktober 2016; Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1507-8  DOI: 10.4045/tidsskr.16.0792

Hjerneutvikling og hjernestørrelse – gode argumenter?

Det er flere studier som har koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum, blant annet denne og denne

I dag er kjøttfritt og kjøttredusert kosthold nettopp det kosthold som kan forebygge flest for tidligere dødsfall, samt i størst mulig grad redusere helsebudsjett og klimagassutslipp. Dette er konklusjonen til Harvard-forskere som har gjort beregninger på bakgrunn av materialet fra en stor folkehelseundersøkelse ved Verdens helseorganisasjon.

Kjøtt og størrelsen på hjernen

Spørsmål: Jeg har hørt at vi mennesker fikk en så stor hjerne fordi vi kunne spiste tilberedes kjøtt, og fikk dermed mer næring til hjernen enn tidligere. Er det sånn at om alle begynner å spise plantebasert i dag, vil fremtidens menneske ha mindre hjerne og være mindre intelligent?

Hypotesen om at kjøtt og fiskespising gir større hjerne reiser tre spm:

  • 1) Har karnivore dyr større hjerne enn andre dyr?
  • 2) Vil påstanden om at bare kjøtt kunne gi våre forfedre stor hjerne motstå kritisk gransking?
  • 3) Gir andre aktiviteter enn jakt like stor eller større kognitiv utfordringer?

1. Har karnivore dyr større hjerne enn andre dyr?

I en sammelikning av hjerner mot kroppsstørrelse ser man at karnivor dyr (kjøttspisende) ikke har større hjerne enn herbivore (gresspisende). Sjimpanser, apekatter og elefanter har størst hjerner og de er primært plantespisere. De eneste karnivore med relativt stor hjerne er marine dyr. Marine dyr, som delfin, er store (300kg) og har stor hjerne, men sammenliknet med mennesker har de liten hjerne i forhold til kroppsstørrelsen, og dessuten færre nerveceller per gram hjerne (Bunn HT et al. Evolution of the human diet; the known, the unknown and the unknowable, Oxford press 2007). Blant primater har artene som spiser litt insekter og kjøtt mindre hjerne enn de som spiser mest plantemat.


2. Vil påstanden om at bare kjøtt kunne gi våre forfedre stor hjerne kunne motstå kritisk gransking?

Hjernen trenger karbohydrater som drivstoff, og i kjøtt er det først og fremst fett og protein. Blant terrestriske dyr har arter som spiser kjøtt mindre hjerne enn frugivore (fruktspisende) arter. Frukt inneholder mest karbohydrater. Planter bidrar med ALA, den eneste omega-3 fettsyren vi trenger. Kroppen omdanner selv til DHA og EPA. Det er ingen bevis for folk som spiser plantebasert lider av nevrologiske problemer som skyldes lavt DHA. 

3. Gir andre aktiviteter enn jakt like stor eller større kognitive utfordringer?

Sjimpanser spiser over 200 sorter planter, og trenger å holde styr på geografisk plassering og sesong for hver enkelt art. Orangutanger spiser over 400 sorter planter. Regnskog-levende primater, som er avhengig av å katalogisere hundrevis av planter, viser økt encephalisering sammenliknet med primater som lever i andre biotoper og spiser mindre variert. Man ser ellers at aper ofte jobber i co-operativer, dvs at de varsler hverandre om funn av mat og predatorer, dette er med på å utvikle avansert kommunikasjon. For å manipulere planter, frø og frukt med fingre og munn behøves en stor hjerne.