Kosthold er viktig for helsen. Et sunt og variert kosthold, som består av grønnsaker, belgvekster, fullkorn, frukt og bær, nøtter og kjerner, og med lite eller ingen mat fra dyr, beskytter mot hjerte- og karsykdom, diabetes 2, fedme og flere typer kreft.
Mengden kjøtt og (fete) meieriprodukter, samt salt i et vanlig norsk kosthold bør reduseres en del (omtrent halveres) for at kostholdet blir sunt. I og med nordmenn spiser betydelig mer protein enn det som er behovet, er slik reduksjon positiv næringsmessig.
Kosthold bør fremme helse, og ikke bare gi nok næring, altså protein, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Usunt kosthold er en viktig årsak til sykdom og for tidlig død. I Norge kan omtrent halvparten av for tidlige dødsfall forebygges, og kosthold tar omtrent like mange liv som tobakksrøyk.
Det er også stort samsvar mellom kosthold som er bra for helsen og kosthold som er miljøvennlig og bærekraftig. Mengden kjøtt og (fete) meieriprodukter, samt tilsatt sukker og salt i et vanlig norsk kosthold bør reduseres en del for at kostholdet blir sunt.
Sunt kosthold for bedre helse
Her er liste over matvarer som fremmer bedre helse og bør danne basisen i kosthold:
- Grønnsaker: brokkoli, grønnkål, hodekål, bladgrønnsaker som persille og spinat, kinakål, rotgrønnsaker som potet, gulrot o.a..
- Fullkorn: havre, bygg, ris, brød, pasta, kuttet hvete (bulgur og coscos).
- Bønner, linser, erter: kokte bønner/linser/erter, fermenterte bønner (tofu, tempeh), og eventuelt erstatningsprodukter/ kjøtterstatninger som vegetarpølser, soyakjøtt o.l., soyamelk.
- Frukt og bær: ferske, tinte, tørkede
- Sunne fettkilder: rapsolje, andre planteoljer, nøtter, kjerner og frø.
Hva sier helsemyndighetene om kosthold og helse?
Helsedirektoratet ved Nasjonalt råd for ernæring (Ernæringsrådet) gir nasjonale norske kostholdsråd, og kostråd nummer en for et sunt kosthold lyder slik:
«Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.»
Kilde: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011.
Helsedirektoratets nettsider sier følgende:
«Det er store helsegevinster ved å spise mye grønnsaker, frukt, bønner, linser, fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket. Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.»
Les hvordan de nyeste europeiske kostrådene og Helsedirektoratet definerer sunt kosthold her
Utfordringer i norsk kosthold
Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 sier følgende:
«Kostens innhold av mettet fett og salt er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.
Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.»
Mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieri og kjøtt, er fortsatt et stort problem
«Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2020. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt.»
«Melk og meieriprodukter og kjøtt er de største kildene til mettede fettsyrer (Tabell 9). Av meieriproduktene er det ost som bidrar med mest mettede fettsyrer. Til sammen kommer om lag to tredjedeler av de mettede fettsyrene fra melk og meieriprodukter og kjøtt. Margarin og matoljer er de største kildene til flerumettede fettsyrer.»
Se også tabell på side 41 i Utviklingen i norsk kosthold 2021.
